The salar-adventure continues

Dag 2 var en innholdsrik dag. Denne dagen inneholdt også endel timer i bil. Baksetene var selvfølgelig våte etter kveldens lite uhell i elveløpet. Den Bolivianske løsningen på dette var å bruke gulvmattene i bilen i setene + alle tepper vi kunne finne. På sett og vis får man vel si at det fungerte.
Landskapet denne dagen var mer fjell og ørken som regjerte. Vi dro til Aguas Calientes (varme kilder), som var veldig varme, men utsikten utover saltflatene var kjempefine. Etterpå sto Geisers sol de Manana, som overrasket meg noe voldsomt. Visste ikke at slike fantstes der. Luktet svovel lang vei, så luften var ikke den beste.
 Day 2 was a day with a lot of stops, but also contained several hours in the jeep. The backseats of the car was totally soaked. The Bolivian solution for this problem was to use the rubber mats from the floor on the seats, and all the blankets we had on top of that. Worked out okay. 
The landscape this day was mostly mountains and dessert. We went to Aguas Calientes (hot springs), they where really hot, but the view over the saltflats was nice from there. Afterwards we went to  some gaysers: Geisers sol de Manana. It surprised me, didn't know they had that all the way up there. The smell of sulfur was really strong, so I couldn't awoid getting a headache
 

For meg endte vi opp med høyepunktet til slutt. Laguna Colorada på 4300 meters høyde. Det er en grunn veldig stor innsjø, med innslag av alle farger. Det er mye alger i vannet, derfor er det også rosa. Rundt hele er det lamaer som spiser gress i vannkanten, og hundrevis av flamingoer var i vannet. Det hele er bare vanvittig fargerikt. Nok en gang, ord kan ikke forklare dette. Jeg satt for meg selv ved vannet, de andre gjorde det samme, og bare nøyt utsikten, fargene og stillheten.
I would say we ended up at the highlight. Laguna Colorada at 4300 meters. It's a very big shallow lake, where u can see all colores. It's full of algues, and that's why the water look pink. All aroud the lake, lamas was eating grass all around, and hundreds of Flamingos kind of "walking on water". Everything was just so colorful. Once again, words is not enough. I was just sitting there by the water for a long while, it was so quiet and beautiful.  

 
 
Vi var tidlig på leirstedet/hostellet denne ettermiddagen. Vi hadde til til å slappe av og bare nyte. Men her oppe er det kaldt, og veldig mye vind. Ørkensanden flyger omkring. 
We came early for our camp/hostel this afternoon. We had time to chill and just enjoy. But up there, it's very cold, and very windy. The dessert sand was flying around everywhere.
 
Dag 3: Ny dag med fantastisk landskap. Nå visste vi jo også at det var bare en dag igjen til de berømte saltflatene, som alltid er hovedattraskjonen på denne turen. Vi kjørte gjennom uendelige daler med enorme fjell rundt, snødekte også. Overalt dukket plutselig enorme steinformasjoner opp, og man lurer litt på hvor i alle dager kom disse fra midt i dette intet. Også noen få lamaer var på ville veier. Kunne ikke forstå hvor de skulle finne mat uti denne ørkenen full av stein og småstein. 

Patrik, Marie & Søren

Where???

 

Day 3: A new day with fantastic landscape. And now we also knew that it was one day left to the famous salt flats. They are the main attraction, have to admit that. We drove through endless of valleys with enormous mountains around, some with snow. Suddenly big formations of rocks appared in the middle of nowhere.
 
Vi dro også til nye laguner, det er vleidg mange av de på et område. Og her var det enda mer flamingoer. Patrik (også kalt svensken), brukte veldig veldig lang tid på å få tatt det perfekte nærbildet av flamingoene. Så han lå alltid litt bak oss. 

We went to different lakes, and here it was even more flamingos. Patrik (also called just the swede), used loads of time to get the perfect close-up of the flamingos. We always had to wait a bit.
 
Vi dro også innom San Cristobal på veien til Uyuni, en relativt nybygd by i midten av intet. Ikke noe særlig å skryte av, men det var perfekt for en ispause.
Rett utenfor Uyuni, hvor vi skulle tilbringe siste natt, dro vi til en kirkegård. Men ikke en hvilken som helst kirkegård eller, en togkirgegård! Spesielt. 
We went to a small city: San Cristobal on the way to Uyuni. Seemed like a new city in the middle of nowhere. Nothing special to see or do, but perfect timing for ice cream. Right outside Uyuni, where we spent the last night of the your, we went to a cemetery. But this is not a regular one, it's a cemetery for trains!!! Very special!