The beginning of Salar de Uyuni

Nå ligger jeg særdeles langt etter med denne bloggen, skal prøve å ta meg sammen. Men å oversette til engelsk i tillegg gjør det til mer et tiltak enn tidliger. Oki...

Selveste høydepunktet i Bolivia måtte selvfølgelig besøkes...Salar de Uyuni (saltørkenen). Det ligger sør-vest i landet og man kan dra på dagsturer, eller som jeg: en 4 dagerstur. Nå er det regntid, så store deler av den enrome saltørkenen var stengt, men vi fikk uansett opplevd og sett deler av den

Off course I had to visit the highlight of Bolivia: Salar de Uyuni (the salt flats). Salar de Uyuni is south-west in Bolivia. You can go on a day trip, or do like me and most others, on a 4 day trip. Now it's the rainy season here, so big parts of the enormous salty desert are closed, but we got to see and experience parts of it.

Jeg dro sammen med Patrik (svensken), ned til Tupiza, helt sør, 2 timer fra grensa til Argentina. Der møtte vi igjen et dansk par, som også studerte spansk på samme skole: Søren og Marie fra Danmark. Kjekt og kjenne folk fra før, når man skal på en lengre tur, og det er vanlig med 4 i en jeep.

I went together with Patrik (the swede from school), down to Tupiza, down south, 2 hours from the border to Argentina. In Tupiza we met up with a danish couple, who also studied Spanish at the same school as us: Søren and Marie. Nice to know people a bit before going on a 4 days trip.

Vanskelig og få forklart med ord hvor mye fin natur jeg så i løpe tav 4 dager. Tror nok bildene taler for seg. Men jeepen fikk gjennomgå, veiene der oppe er helt vanvittige. Fulle av hull, ikke-eksisterende, eller over små elveløp. Over stokk og stein med andre ord.




It is extremely difficult to explain with words how much amazing nature i saw in 4 days up there in the mountains. I'll give u some photos, and let them do the talking:) Our jeep went through some battles, the ways up there are dangerous and just crazy. They are full of wholes, not-exciting, or going through small rivers, and over a lot of rocks.


Men dag 1 dro vi fra Tupiza rundt kl 8. Vi tilbragte kanskje 9 timer i bil tilsammen, som er MYE. Men alt er uansett bedre enn buss, for vi stoppet jo en del, for å strekke på beina, spise lunsj og for å ta bilder. Vi klatret høyere og høyere, på det meste var vi oppimot 5000 moh, og hadde utsikt til fjell mye høyere. Det var tom.litt snø på bakken her og der. Men jøssenavn så kaldt.
Vi var på enorme sletter fulle av lamaer, og ved innsjøer med flamingoer i fleng.

A city once upon a time, before the Spanish people came...

Okey, day 1: We left Tupiza around 8 am. We spent maybe 9 hours in the jeep all together the first day. That is a lot!!! But it's better than bus anyway, because we stopped now and then, just to stretch our legs, eat lunch and take photos. We climbed higher and higher, and at times we where at 5000 meters. We had the best view and still, the mountains in the back was even higher. We even had a bit of snow. But omg!!! So cold!! We also had endless flats with lamas, and at a lake, flamingos:)

Men det store med dag 1...sånn kanskje 1 time før solnedgang.  Vi prøver å krysse et elveløp, hvor elven delte seg i to. Det gikk NESTEN bra...På vei opp, der satt vi fast med bakhjula. Vi kjørte sammen med en annen jeep som kom etter, som kom til unnsetning. Men dette er vel og merke i ingenmannsland, rett etter inngangen til nasjonalparken. Plutselig begynte vannet og stige inne i jeepen, jeg satt i det andre baksetet, så en etter en måtte vi klatre ut gjennom vinduet med sakene våre. De store backpackene var heldigvis på taket.

But day 1 was funny because of what happened to the jeep, like 1 hour before sunset. We tried to cross a small river, where the river split into to minor ones. We almost made it...but on the way up again, the backweels where stuck. We drove with another jeep now and then, and they came after us and tried to help. But this is in the middle of nowhere, just after entering the national park. Suddenly the water started rising in the jeep, I sat behind the back seat. We all had to climb out the window with our stuff. Our backpacks was luckily on the roof.

Å bruke wire fra den andre jeepen gikk heller dårlig, og den røyk. Så der sto vi våte og kalde, og så den adnre jeepen med tørre folk, kjøre avgårde til første overnattingssted, men også for å finne en ny wire.
 To use a wire between the two jeeps, failed! We stood there, soaked and cold. The people in the other jeep where dry, hot, and drove off to our first homestay. But hopefully the jeep would come back for us...
Sjåføren vår prøvde å grave fram bakhjula uten særlig suksess. Vi sto med vann til midja og prøvde å dytte, tom kokken vår hjalp til. Josephina er en eldre dame som var med som kokk, med hatten på snei, og struttende skjørt ved knærne. Ubeskrivelig.
 Our driver tried to dig the wheels out, no luck. We stood there with water to our waist, and tried to push the car, even our chef helped. Josephina is an older lady who came along as our chef. The had the little hat on top, the big skirt going straight out at here knees. Priceless.

En time senere sto vi der fremdeles i ingenmannsland. Men for en fantastisk kveld. Det var stjerneklar himmel, helt fantastiske farger....men himla kaldt!! Omsider kom andre jeepen tilbake, det varte og rakk for å fikse denne nye wiren. Det var nesten helt mørkt, men vi hadde stjernene, og noe måne.  Og vi som omsider var tørre men kalde, måtte uti elva igjen for å dytte. Det gikk denne gangen!
One hour later, we still stood there, in the middle of nowhere. But what a fantastic night! Clear skies with loads of stars, beautiful colors....but soooo freezing!! It was dark, we had the lights from the jeep, and the stars. But then the other jeep came back, and they took their time fixing the new wire. We had been waiting for so long, so finally we where a bit dry again, and not icecold, but now we had to go out in the river again to push. It worked!!!

Den kvelden følte jeg aldri at jeg greide å bli varm igjen. I tillegg begynte jeg allerede å bli syk et par dager i forveien med hoste og masse dritt. For ikke å glemme bodde jeg nå på minst 4000 meters høyde, pesende som en strandet hval, og en følelse av å være en lolipop.
Tips til reiseselskapet: ha utstyr for diverse situasjoner som dette tilgjengelig.

That night, after we came to our homestay, I felt like I would never get warm again. Can't forget that it was like 4000 meters high, had troubles breathing, and felt like a ice cube.

Both me and Caramelo where cold...

Tip to the travelagency: have gear for situations like this available, also in the middle of nowhere.