Siste natten av turen overnattet vi i Uyuni. Mange velger å ta utflukten herfra. Men jeg (vi) hørte at turoperatørene i Tupiza var bedre, og at Uyuni i seg selv er utrolig stygg, og det er ikke noe å gjøre. Så sant så sant. Tom.Caramelo bannet så fint på spansk da vi kjørte inn i Uyuni, veiene var om mulig verre enn ellers, søppel var overalt. Det virket som de hadde pynta alle busker i områder med plastikk. I tillegg er det veldig støvete. Hostellet var greit nok, men å betale 10 bolivianos (8kr) for en dusj var irriterende. Men jeg skjønner de...dette kan de tjene endel penger på. Alle som ender opp på dette hosetllet har vært ute på tur et par dager, og ikke hatt dusj tilgjengelig. Og ja, verdt å nevne, de hadde så og si dusjvakt. Barna i familien holdt styr på et køsystem, og når det var min tur, ble jeg LÅST INNE på badet! Kan de ikke heller bare ha en vanlig lå på innsiden?
The last night of the trip, we stayed in Uyuni. A lot of people choose to start the trip from there, since Uyuni is closer from La paz/potosi/sucre than Tupiza is. But we also heard that the tours from Tupiza was better. Better organized, better places to sleep, food and serious. At the same time, that Uyuni is a very ugly city, where it't not much to do. Even Caramelo complained when we came in to the city. The roads are worse, and it's garbage everywhere. It looked like they decorated all the small bushes with plastic. The hostel was good enough, but to pay 1.5 dollar to get a shower, that annoyed me. But I understand them at the same time...they can earn good money on this, every day. Everybody that ends up at this hostel have been on a trip for a few days, with no shower. And yes...we had someone standing outside the shower, like a guard. The children in the family had a system of who was next. When it was my turn, I was locked into the bathroom! Can't they just have a normal lock on the inside??
Siste morgen
Sto opp kl 04, dro en liten halvtime senere, umenneskelig tidspunkt. Men nødvendig for å se soloppgangen over saltflatene. Som jeg kanskje har nevnt tidlgiere, så er store deler av Salar de Uyuni stengt av pga for høy vannstand. Vi så jo også dette når vi var der....
The last morning
We where up at 4 am, and left not long after. I feel dead at this time of the day. But it was necessary if we wanted to see the sunset over the salt-flats. I probably mentioned this before, but big parts of Salar de Uyuni is closed because of too much rain, and high level of water.
Caramelo (sjåføren vår) var veldig forsiktig da vi begynte å kjøre ut på flatene, "havet". Det ser seriøst ut som man kjører på vannet, at man går på vannet. Det har tydleigvis skjedd endel ulykker med bilene som kjører her. Vi så ganske snart en bil som satt helt fast. Mens vi ventet på at de skulle komme seg opp, satte vi oss alle på taket av jeepen, og så på soloppgangen, helt fantastisk. Vi kjørte og kjørte, men når man ikke kan se hva som er fremme i horisonten føles det uendelig ut.
Caramelo (our driver) was really careful while he drove in to the flats, "the ocean". It seriously looks like we drive on water, on a lake, and walking on water. A lot of accidents have happened with the cars, and right after we saw someone be totally stuck. While we where waiting for Caramelo to come back from helping them, we climbed out the windows, and sat on the roof. We looked at the sunrise, in cold air, and it was amazing.
Så nå var vi endelig der...hvor alle ender opp. Hvor alle tar bilder, masse bilder. Mye av de samme bildene også faktisk. Alle prøver å få til de morsomme bildene, de har sett av andre før. Og "team skandinavia" var intet unntak. Vandrende uten sko på salt, delvis i vann, på jakten etter et perfekt bilde. Skal jeg være ærlig, synes jeg vi fikk mange. Caramelo var hovedfotograf...han er sikkert fotografen på hver tur han gjør.
We drove and drove, and finally we arrived to "Hostal de Sal", the salt-hotel. It's built on salt, the walls, tables, chairs...u name it. Very strange. Then we ate our last breakfast there, inside the hotel. All the salt and white stuff made me feel like I was on a mountain on a ski trip.
So finally we where there...where everybody ends up. Where everybody takes photos, loads of photos. Lot of the same photos as well. Everybody tries to take the funny pics which they have seen from other travellers before. "Team Scandinavia" was no exception. We walked around without shoes on salt, partly in water, hunting for the perfect photo. To be honest, we had many good ones. Caramelo was our main photographer. He probably is on every tour he does.
Etter en tur innom et marked på vei tilbake til Uyuni, var det lunsh. Siste måltid Josephina laget til oss. Av alle kokkene som var på tur, måtte hun være den beste, og mest trivelige med et stort tannløst smil. Siden jeg skulle ned til Argentina etter denne turen, måtte jeg dra ned til Tupiza igjen (hvor vi startet turen), men jeg fikk sitte på med Caramelo og Josephina mot litt tips. De andre hadde motsatte planer. Det var trist og skilles, vi var en bra gruppe, som hadde det mye kos.
Tusen takk for at jeg fikk dele den fantastiske historien med dere: Patrik, Søren og Marie.
After a short stop at a market on the way back to Uyuni, it was lunch time. The last meal Josephina made for us. Of all the chefs on this time, she had to be the best, and the nicest one with a great smile without teeth.
Since I was headed down to Argentina next, I had to go down to Tupiza again (where I started the trip). But it was no problem getting a lift with Caramelo and Jopsephina. The others had different plans. It was sad to break up, vi where a good group and we had a lot of fun.
Thank you Patrik, Søren and Marie, for sharing this fantastic adventure with me.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar