Spanish lessons in Sucre

Min intensjon om å bli i Sucre noen dager, kanskje toppen en uke, ble fort gjort til skamme. Jeg begynte å ta spansktimer igjen, noe som tydeligvis trengtes. Men  hva kan man forvente av 3 uker i Guatemala med spanskkurs, for så og reise 4 måneder rundt omkring, hvor man stort sett har de samme "samtalene" på spansk hver dag. Det er alt fra standardsamtalen i taxien, til pruting, retningen til noe osv. Kan ikke si det er på særlig dypt nivå, men det har gjrot at jeg har kommet meg rundt i lengre tid, og er faktisk fornøyd bare med det.

My intention of staying in Sucre for a few days, maybe a week, failed bigtime. I started taking Spanish lessons again, witch I really needed. But what to expect after only 3 weeks of lessons in Guatemala several months ago, and in the meanwhile travel around for 4 months, where I most of the time had the same "conversations" in Spanish every day. The typical topics: in the taxi, barging, directions and so on. Not on a very deep level right? But still, the basics have made me able to travel around, and I'm happy with that itself.     

Når det gjelder Sucre som by, må det sies det er en fin by, hvor det stort sett går i hvite hus. Alt er sentrert rundt plazaen i byen...og man finner det man trenger. Det er en rolig og avslappet by, hvor det er lett og like seg og føle seg TRYGG. Og som så mange andre byer, de har fantastiske parker, velholdte og hvor det alltid er mye folk. Det var vel kanskje derfor jeg valgte å ta spanskundervisning igjen akkurat her. Samtidig som etter mye farting, var veldig godt å bare være på ett sted over lengre tid.



Sucre in a very pretty city, and the houses are mostly white. Everything is very central, and you can find everything around the Plaza. The atmosphere is chill and relaxed. It's easy to like this city, and I felt really safe. And as in so many other Latin-American cities, the parks are green and beautiful, and full of life.  I guess that's the reason I choose to take Spanish lessons here. At the same time, after a lot of "short stop"-traveling, it felt good to just stay in one place for a longer period of time. 

Min lærer Patricia var veldig trivelig go grei, men tydeligvis elsker hun grammatikk, noe som selvfølgelig er viktig, men for meg er det mye viktigere å kunne ha en samtale. Vi kom mer til det etter noen dager. Men nok en gang, 8 dager med 4 timer er ikke så mye å skilte med.
My teacher, sweet Patricia var really nice, but she obviously like grammar a lot more than me. Off course the grammar is important, but for me it's more about being able to have a conversation.  We finally got there after a few days. But once again, 8 days, 4 hours a day, it's not much. 

Skolen var ikke sånn kjempestor, men akkruat passe til å bli kjent med de andre. En dag i uka dro vi og spilte "volleyball", noe som er skummelt, siden det er innendørs (som en squashhall), hvor man bruker vegger, føtter og hender i spillet. Gikk ganske tøft for seg da de lokale gutta hadde konkuransseinstinktet på for fullt.
My school was not big, not small, but perfect for getting to know the other students. One day a week we went to play "volleyball". But it's a bit different from what I'm used to. This is indoor, with walls all around the court. It's allowed to use the walls for bouncing the ball, your feet and your hands. It got rough when the local guys showed their competitive side.  

På fredager var det tid for "cookingclasses", de burde heller kalle det "spise mat og drikke vin-kveld". Det var storstas, maten kunne kanskje vært bedre, men vinen falt absolutt i smak hos alle. Etterpå var det på tide og gå ut (lærerne ble ikke med da men) til Florin, et av de mer populære utestedene, som også har fantastisk mat (mexikansk).
On Fridays it was time for cooking classes. They could have called it eat & drink vine - classes. The teachers made the food anyway. Everybody was in a good mood, the food might have been better though, but everybody enjoyed the vine:) Afterwards we went out (not the teachers) to Florin, one of the more popular places in Sucre, which also have great food (MEXICAN!) 

Jeg flytta også inn på Gringos hostel, hvor de fleste andre gjorde det samme som meg...spanskkurs. Spanskskoler finnes overalt i Sucre. Dette hostelet var i særeklasse. Jeg bodde på et 8 mannsrom i nesten 2 uker, og vi var de samme 8 som bodde der hele tiden. De ble som min kjære kortvarige hostelfamilie. Vi spurte alltid om hvordan det gikk med hverandre, om hvordan dagen har vært osv....når vi fant tid, gjorde vi mye sammen: middager, filmkveld, partynight, grillkveld, dro til markeder osv.
I stayed at Gringos hostel, where most people did the same as me, taking Spanish lessons (some of them for many weeks). Spanish schools are everywhere in Sucre. This hostel was great!! I stayed in a 8 mans dorm for almost 2 weeks, and we where the same people in the dorm the whole time. It was like we where family, a "hostelfamily". Vi always asked each other: how are you? How was your day? and so on. When we found time, we did a lot together: dinners, movie nights, partynights, barbeque night, went to markeds...We had a great time. 
 

This mexican plate for 2 at Florins is just the best ever!!!

 

Disse folka var også en grunn til at jeg ble i Sucre og tok en uke til med spansktimer.
Men jeg må samtidig si at det var herlig å være lengre tid på et sted igjen...leeeenge sia sist, guatemala tror jeg, sånn 4 måneder siden.
Når jeg måtte dra omsider...da var jeg lei meg :(
These people was the reason I stayed in Sucre for one more week than I planned, and also took one more week with Spanish lessons. But I have to admit, it was wonderful to stay in one place for a longer period of time, maybe 4 months since the last time, in Guatemala. 
When I had to go....I was really sad.

Dagen jeg dro hadde jeg tid til å dra opp til Mirador, byens utsiktspunkt. Det var sol, jeg hadde selskap, og vi spiste den berømte kremede tomatsuppen der oppe til lunsj. Og ryktet hadde rett, kjempegod.
At the day I left, I had the time to go up to Mirador. It was sunny, the view was great, and I had company. We ate the famous tomato-soup for lunsh up there