Oppdatering reiserute etter nesten 6 måneder/summary of destinations after almost 6 months. This might seem like a show-off...it's more a reminder (maybe more to myself?). I think about the huge distances I've traveled, almost only by bus. That's loads of hours on bus.
Cuba: Havana, Cienfuegos, Trinidad, Camaguay, Santiago de Cuba, Baracua, Vinales, Havana
Guatemala: Antigua, San Pedro, San Marcus, Lanquin, Flores, Tikal
El Salvador: San Salvador
Nicaragua: Managua, Granada, Isla de Ometeppe, El Castillo
Costa Rica: San Jose, Puerto Viejo de Talamanca
Panama: Bocas de Toro, Panama City, San Blas Islands - Boattrip San Blas Islands to Cartagena in Colombia.
Colombia: Cartagena, Taganga, Medellin, San Gil, Bogota (1.flight - Bogota - Cusco)
Peru: Cusco, Machu Picchu, Arequipa
Bolivia: Cobacobana, La Paz, Sucre, Potosi, Tupiza, Salar de Uyuni, Uyuni
Argentina: Salta, Cordoba, Mendoza, Bariloche, El Calafate, El Chalten
Now awaits my 2nd flight: El Calafate - Buenos Aires - so I'm writing this because I'm bored at the airport...Maybe one day, when I'm really (even more) bored: I'll try to find out approximately how many hours I've spent on buses.
I don't know how long I'll stay in Buenos Aires, but people tell me they could stay there for a long long time, I'll see when I get there. The problem is that I have no clue where I'm going afterwards....the plan have been Sydney for a while but....the tickets are soooo expensive. Need some days to figure this out.
Let me know if u find cheap tickets to Sydney, hehe, from Buenos Aires or Santiago. Need some input and help I guess.
tirsdag 26. februar 2013
Argentina!
Fikk omsider kryssa grensa til Argentina, over en dag senere en planen var, pga sykdom. Jeg hadde etter omtale fra andre bestemt meg for å dra til Salta i nord. På kartet virket det ikke så langt men...tok 8 timer med buss(som her i argentina er ingenting), og det ser på kartet ut som jeg fremdeles er på grensen.
I finally made it over the border to Argentina, a day later than planned, becuse of illness. Following other people's advice, good recommandations, I wanted to go to Salta in northern Argentina. On the map, it doesn't seem far but...took 8 hours by bus (here in argentina 8 hours on a bus is NOTHING), and on the map it still looked like I was at the border.
Salta er en veldig fin by. Når jeg vadret rundt der første dagen, var det som å komme tilbake til Europa eller noe plutselig etter langvarig tid i fjellene med markeder, og for det meste souvenirbutikker. Her var det plutselig litt mer internasjonalt, noen internasjonale butikker osv.
Salta is a very nice and clean city (at least in the parts I saw). When I was walking around there the first day, I felt like I was back in Europe or back to a REAL city. I mean, after a couple of months in the mountains of Peru and Bolivia with mainly markets, and souvenirshops everywhere...
Salta er kanskje ikke byen det er kjempemasse og gjøre i. Men man får fint tiden til å gå, den er så chill og layedback. Men tar du bussen en liten halvtime ut av byen, finner du masse vaktre mindre steder.
Salta may not be the city with a thousand of things to do. But still, it's easy to make time go by, it's so chill and layed-back. But a small busride out of Salta city, and u find loads of beautiful smaller villages and wonderful scenary.
En kveld dro vi en gjeng, eller vi gikk (man kan ta taubane) opp til Cerro San Bernardo (Mirador, utkikkspunktet over byen). Tar kanskje 20 min og gå opp. Oppe på toppen var det fullt av folk i alle aldre. Veldig mye par som var der for en romantisk ettermiddag i finværet?
One night a group of us walked up to Cerro San Bernardo (mirador) You can also take a cable-car. Took maybe 20 minutes to walk up the hill. On the top loads of people where hanging around on this beautiul day, all ages. A lot of couples there to enjoy a romantic sunset?
Det morsomte var at det var spinningssykler på toppen. Antageligvis for de som har trent med å gå/løpe opp, for å fortsette sin trening der på toppen. Men det er jo faktisk en god ide, og på en måte ha utendørs treningsstudio. (Har sett liknende et par andre steder her i Argentina også). Men veldig fin utsikt på toppen der. Vi gikk kanskje 20 min for å komme til foten av "fjellet" også, og nesten hele veien hadde vi følge av en hund. Han forlot oss aldri, han fulgte oss helt tilbake til hostellet. Var sikkert selskapssyk.
Funny fact: Bicycles on the top. Probably for those who walked/ran up the hill for excersise, to continue their work-out up there on the top. But it's a good idea, an outdoor gym (have seen similar things other places here in Argentina as well). Anyway, at the top, wonderful view. It took us maybe 20 mins to walk to the mountain also, and the whole way this dog kept following us. He never left, before we where back at the hostel. In hunger for love?
Til kvelden gikk vi ut på en anerkjent biffresturant (som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på dessverre, men alle lokale vil anbefale den). Overraskende nok så er det ikke kylling som er det store i dette landet. Her spises det kjøtt! Store mengder kjøtt! Og bestiller du kjøtt, og ikke noe annet, er det ikke noe tilbehør, men kun et fjell av kjøtt. Privilegiet på slike resturanter er at du kan velge hva slags kjøtt du vil ha (eller rettere sagt, hvor fra): f.eks Lomo. Har savnet slikt godt kjøtt.
At night (they eat dinner very late here), we went to this famous steak-resturant (too bad I can't remember the name, but all the locals recommand this one). Supprisingly, chicken is not the big thing here in Argentina. Here they eat meat!!!!Loads of meat!!! And if you order meat, and nothing else, u end up with a mountain of meat, and nothing else. But here you also can order what kind of meat u want (or from what part): f.ex: Lomo. I really missed good meat like this.
En sær opplevelse med kjøtt: Bestilte pizza på resturant en dag, med skinke, kjøtt og oliven....Gjett om jeg fikk kjøtt da! Jeg kunne ikke se pizzaen, den var heldekt av skinke, jeg så under, og der var det et helt lagt med kjøtt også. Det ble litt i det meste laget må jeg innrømme.
Special experience with Pizza and meat. I ordered a pizza with ham, meat and olives....I got loads of meat. I couldn't see the pizza, it was covered in ham, and under the ham it was a layer of meat also. Maybe a bit much meat?
Hostellet jeg bodde på var helt sentralt ved plazaen: Plaza 9 de Julio, som har en vakker park med fontene som vanlig. Hostellet var veldig trivelig. Ikke nyoppusset og stor plass akkurat men det hadde wiben så absoloutt.
The hostel I stayed at was centered at the Plaza, with the beautiful Cathedral close by, and a nice park with it's usual fountain. The hostel was nice and the people working there very friendly. It's wasn't new and shiny, but it had "the wibe"
Siste kvelden min der hadde vi en stor fest, ikke planlagt, men flere hadde visst funent turen til supermarkedet og kjøpt med seg noen godsaker tilbake. De fra hostellet festet med, og vi var en fin blanding folk.
The last night we had a big party, not planned. But most people did the same as me, visited Carrefour and had some nice stuff to drink. The staff partied with us, and it was dancing and singing as well. We where a good mix from all over the world. Just like it's supposed to be:)
I finally made it over the border to Argentina, a day later than planned, becuse of illness. Following other people's advice, good recommandations, I wanted to go to Salta in northern Argentina. On the map, it doesn't seem far but...took 8 hours by bus (here in argentina 8 hours on a bus is NOTHING), and on the map it still looked like I was at the border.
Salta er en veldig fin by. Når jeg vadret rundt der første dagen, var det som å komme tilbake til Europa eller noe plutselig etter langvarig tid i fjellene med markeder, og for det meste souvenirbutikker. Her var det plutselig litt mer internasjonalt, noen internasjonale butikker osv.
Salta is a very nice and clean city (at least in the parts I saw). When I was walking around there the first day, I felt like I was back in Europe or back to a REAL city. I mean, after a couple of months in the mountains of Peru and Bolivia with mainly markets, and souvenirshops everywhere...
Salta er kanskje ikke byen det er kjempemasse og gjøre i. Men man får fint tiden til å gå, den er så chill og layedback. Men tar du bussen en liten halvtime ut av byen, finner du masse vaktre mindre steder.
Salta may not be the city with a thousand of things to do. But still, it's easy to make time go by, it's so chill and layed-back. But a small busride out of Salta city, and u find loads of beautiful smaller villages and wonderful scenary.
En kveld dro vi en gjeng, eller vi gikk (man kan ta taubane) opp til Cerro San Bernardo (Mirador, utkikkspunktet over byen). Tar kanskje 20 min og gå opp. Oppe på toppen var det fullt av folk i alle aldre. Veldig mye par som var der for en romantisk ettermiddag i finværet?
One night a group of us walked up to Cerro San Bernardo (mirador) You can also take a cable-car. Took maybe 20 minutes to walk up the hill. On the top loads of people where hanging around on this beautiul day, all ages. A lot of couples there to enjoy a romantic sunset?
Det morsomte var at det var spinningssykler på toppen. Antageligvis for de som har trent med å gå/løpe opp, for å fortsette sin trening der på toppen. Men det er jo faktisk en god ide, og på en måte ha utendørs treningsstudio. (Har sett liknende et par andre steder her i Argentina også). Men veldig fin utsikt på toppen der. Vi gikk kanskje 20 min for å komme til foten av "fjellet" også, og nesten hele veien hadde vi følge av en hund. Han forlot oss aldri, han fulgte oss helt tilbake til hostellet. Var sikkert selskapssyk.
Funny fact: Bicycles on the top. Probably for those who walked/ran up the hill for excersise, to continue their work-out up there on the top. But it's a good idea, an outdoor gym (have seen similar things other places here in Argentina as well). Anyway, at the top, wonderful view. It took us maybe 20 mins to walk to the mountain also, and the whole way this dog kept following us. He never left, before we where back at the hostel. In hunger for love?
Til kvelden gikk vi ut på en anerkjent biffresturant (som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på dessverre, men alle lokale vil anbefale den). Overraskende nok så er det ikke kylling som er det store i dette landet. Her spises det kjøtt! Store mengder kjøtt! Og bestiller du kjøtt, og ikke noe annet, er det ikke noe tilbehør, men kun et fjell av kjøtt. Privilegiet på slike resturanter er at du kan velge hva slags kjøtt du vil ha (eller rettere sagt, hvor fra): f.eks Lomo. Har savnet slikt godt kjøtt.
At night (they eat dinner very late here), we went to this famous steak-resturant (too bad I can't remember the name, but all the locals recommand this one). Supprisingly, chicken is not the big thing here in Argentina. Here they eat meat!!!!Loads of meat!!! And if you order meat, and nothing else, u end up with a mountain of meat, and nothing else. But here you also can order what kind of meat u want (or from what part): f.ex: Lomo. I really missed good meat like this.
En sær opplevelse med kjøtt: Bestilte pizza på resturant en dag, med skinke, kjøtt og oliven....Gjett om jeg fikk kjøtt da! Jeg kunne ikke se pizzaen, den var heldekt av skinke, jeg så under, og der var det et helt lagt med kjøtt også. Det ble litt i det meste laget må jeg innrømme.
Special experience with Pizza and meat. I ordered a pizza with ham, meat and olives....I got loads of meat. I couldn't see the pizza, it was covered in ham, and under the ham it was a layer of meat also. Maybe a bit much meat?
Hostellet jeg bodde på var helt sentralt ved plazaen: Plaza 9 de Julio, som har en vakker park med fontene som vanlig. Hostellet var veldig trivelig. Ikke nyoppusset og stor plass akkurat men det hadde wiben så absoloutt.
The hostel I stayed at was centered at the Plaza, with the beautiful Cathedral close by, and a nice park with it's usual fountain. The hostel was nice and the people working there very friendly. It's wasn't new and shiny, but it had "the wibe"
Siste kvelden min der hadde vi en stor fest, ikke planlagt, men flere hadde visst funent turen til supermarkedet og kjøpt med seg noen godsaker tilbake. De fra hostellet festet med, og vi var en fin blanding folk.
The last night we had a big party, not planned. But most people did the same as me, visited Carrefour and had some nice stuff to drink. The staff partied with us, and it was dancing and singing as well. We where a good mix from all over the world. Just like it's supposed to be:)
 |
| Hostellife |
søndag 17. februar 2013
About food
Nå er det ikke så lenge til jeg har vært borte et halvt år faktisk. Har noen tanker å dele med mat fra central og sør-amerika med dere....Først litt hva som er å forvente av maten....til hva jeg virkelig har lyst på...kanskje du blir overrasket? Denne teksten fremstår veldig negativ kanskje, det er ikke meningen, det er bare at når det kommer til mat er jeg litt sær. Jeg hater tørr mat! Men det er rart hva man blir vant til.
Now I've been away for soon 6 months. I have some thoughts about food from central and south-america to cheer with you. First a bit about what I mainly been eating in different parts....to what I really want, but can't find. This text might seem very negative, it's not the intention...But when it comes to food, I have some strange habits maybe. Like I hate dry food (what, no sauce?!) But....I got used to it.
Helt i begynnelsen: Cuba og Guatemala. Da var der gikk det for det meste i kylling, fordi det var kylling til hvert måltid. Det er tørr kylling, fritert kylling, kokt kylling, kyllingsuppe...listen fortsetter. Men særlig krydder på kyllingen, det er de mer redde for. Og selvfølgelig risen som kom med ALT! Når det gjaldt frokost på hosteller og hos familien jeg bodde hos når jeg tok spanskskurs...det ble aldri nok bønner. Bønner i alle fasonger, farger og konsistens. Bønnene kom ikke helt alene, men med egg stort sett, samt små tortillalefser til alle mulige slags måltid, tom.suppe.
Og alle vet jo hvordan magen reagerer i starten på bønner? Og samtidig bor man sammen med mange andre på rom? Alle fiser i hytt og gevær....med lukt av bønner og egg? hmmm...ikke min favoritt.
Når det gjelder drikkevarer i disse to landene: Rom og cola på cuba, helt klart! Og tuCola (de kan jo ikke ha normal coca-cola), til ØL i guatemala. Ølet Gallo i hovedsak.
To take it from the beginning: Cuba and Guatemala. When I was there I ate chicken almost for every meal. It was dry chicken, fried, boiled, in soup...list goes on. But spices on the chicken...almost nada, seemed like they where afraid of spices, even salt. And offcourse, RICE with EVERYTHING!
When it came to breakfast in hostels, and my stay with a family when I took my spanish lessons...always beans. Beans in all shapes, colors, mashed, in tomato-sauce, you name it. The beans didn't come alone, mostly with eggs, and small wraps.
And how do most of us react to beans in the beginning? And at the same time you live with a lot of others sharing rooms? Everybody farts, with the smell of beans and eggs? Really, really not a good idea.
When it comes to drinks in these two countries: Rum and coca in Cuba, off course!!! And instead of coca-cola (since that's american), they had tuCola (same same, but different). And in Guatemala, mostly beer, Gallo to be exact.
Videre nedover central-amerika: El Salvador, Niqaragua, Costa Rica og Panama, så forandret ikke kostholdet seg noe særlig. Det kommer an på om man holder seg til billig lokal mat, dagens meny (plata el dia) og slikt eller om man betaler en del mer, og ender opp med litt mer vestlig kost. Noen lokale (nasjonalretter) er bedre enn andre. Enkelte steder litt mer øde, gikk det ofte i fisk, hel fisk, med hode og hele pakka. Og jeg som ikke er særlig til å sitte og pille bein fra fisk.
Men fritert mat, kylling og hele fisker med tørr ris, holdt stand hele veien.
On the way down central America; El Salvador, Niquaragua,Costa Rica and Panama, the "food habits" didn't change so much. It depends if u stick to cheap local food, the meal of the day (plata el dia) and stuff like that, or if u use a bit more money, you end up with more western food, with a latin- touch. Some local dishes are better than others like always. In more rural areas, they had much fish. I love fish, but not the whole thing, with head, intestines and stuff. I'm not good at taking bones out, takes so much time.
But the fried food, the chicken, and whole fishes with dry rice still stands strong.
Og bare for å nevne det, i Latin-America, så elsker folk alt som er søtt. Frokost er gjerne søtt brød (minner mer om boller), med margarin og syltetøy eller Dulce de Leche (utrolig søtt, smaker kanskje litt karamell?). Noen hosteller har litt mer fancy frokost, så man har tykke veldig søte pannekaker med sirup på for å understreke det søte. De som kjenner meg godt, vet at jeg ikke liker søte ting til frokost.
And just to mention it, in Latin-America they LOVE everything which is sweet. Breakfast is always with sweet bread, comes with some kind of butter, jam or Dulce de Leche (soooo sweet, a taste of caramel in it?). Some hostels have more fancy breakfast, and u might get thick very sweet pancakes with sirup to make it even more sweet. Those who know me well, knows I'm not a big fan of sweet stuff for breakfast, at all...
I sør-amerika går det veldig mye i det samme, men her elsker de fritert mat enda mer om mulig. Jeg skriver ikke noe særlig her om det særegne ved maten i disse landene, matkulturen likner veldig, og jeg husker jo aldri navn på slikt heller.
Men er du på en lav-karbodiett, er ikke latin-amerika stedet for deg!!! Her er jo alt fritert for det første, og kommer med både ris og pommes frites. Hvor er grønnsakene og salaten??? Du ville sulte i løpet av en uke om du prøvde. Det som har forandret seg: bønnene er borte, og ikke så mye egg lengre heller.
Men f.eks, når jeg kom til Peru, så var det plutselig mye mer vestlig mat, samt kinamat. Men det lokale i Peru og Bolivia er jo selvfølgelig alpakka. For meg føltes det litt rart og spise lama...
De liker også veldig mye innbakt her, empinadas. Det er nesten som små Calzones, med diverse innhold. De er digg.
In south- America is the food-culture pretty much the same, but here they love fried stuff even more if possible. I don't mention so much local diches here, I always forget names....
But if you are on a low-carb-diet, Latin-America is not for you right now. Everything is fried, and comes with both rice and french fries. Where is all the vegetables and salad???
The one thing that have changed: the beans are gone, and it's not so much eggs down here either.
But when f.ex when I came to Peru, it was suddenly more western food, and a lot of Chinese restaurants. But the big thing in both Peru and Bolivia is off course alpaca. But it felt a bit strange for me to eat lama (they are so cute)...
They also loved baked stuff here....empinadas is my favorite. It's almost like small Calzones, with different stuffings. They are awesome.
Oh!!! For ikke å glemme "platanos", også kalt kjøkkenbanan. Dette brukes kanskje mest i central-amerika, men der brukes det til alt!! Det er en ikke-søt banan, som kun brukes til matlaging. Veldig ofte får man skiver med fritert platanos, kan minne mye om chips.
I almost forgot!!! Platanos!!!, also called "kitchen-banana". It's maybe more used in central-america, but here they use it with EVERYTHING. It's a non-sweet banana, and they only use it for cocking. Most of the time u get fried slices of platanos. It reminds me a bit of French Fries.
Er jeg virkelig så negativt innstilt til maten her borte? Egentlig ikke...men det er som alltid med mat, man blir lei når man spiser mye av det samme. Spesielt når det er så ofte som hver dag.
Jeg elsker å prøve lokale retter, selv om jeg ikke vet hva jeg bestiller ofte. Det er gøy med mat, fremmed mat. Mitt største problem er som jeg skrev helt i begynnelsen: jeg HATER tørr mat. Det er nesten ikke saus og oppdrive her borte i det hele tatt. Jeg har vært overlykkelig de gangene jeg har funnet noe med saus.
Jeg spør etter saus (salsa), og får alt fra majones, ketchup, olje til en liten flaskje med chillisaus.
Og som jeg også har forklart, hater jeg søte ting til frokost! Så på sett og vis har disse månedene vært en utfordring i forhold til saus og søtt til frokost. Resten har bare vært et eventyr.
Am I really that negative to the food over here? I would say no to that. But off course, if u eat something very often, like every day...u get tired of that food. You just want everything else. I'm like that at home as well.
But I love food in general, and I love to try local dishes, even though you often don't know what it is. Food is fun, food in other parts of the world is even more fun. My biggest problem is (I wrote it in the start): I HATE dry food. It's almost NO sauce to find over here. I've been ecstatic the times I found anything with sauce. I very often (more before) ask for sauce (salsa), and I get everything from mayo, ketchup, oil, or chili sauce.
I have also explained that I really don't like sweet stuff for breakfast! So these months over here have been a challenge when it comes to no sauce and sweet stuff for breakfast. The rest of the food-experience have been an adventure.
Så hva har jeg virkelig virkelig lyst på???? Svaret er ganske enkelt grønnsaker og salat! Overrasket?
Det er ikke mye av det her borte, noe som overrasket meg noe enormt. Jeg innser nå at jeg egentlig spiser utrolig sunt hjemme i Norge, da jeg alltid har grønnsaker til et måltid, eller bare spiser salat. De gangene jeg er på et hostel med bra kjøkken, og de faktisk har et supermarked i nærheten....jeg kjøper brokkoli og blomkål og slikt. Koker det ganske enkelt, har litt salt og ost på, og vips...etterlengtet tilskudd av grønt.
So what do I really really want to eat??? The answer is simply vegetables and salads!! Surprised??
It's not much of that over here when u buy a meal in a restaurant. This surprised me actually.
I've realized that I eat rather healthy in Norway. I always have veggies to a meal, and often I just eat salad. A few times when I've had a good kitchen in the hostel, and it's actually a supermarket in town...I just buy veggies, boil them, and add salt and cheese. Suddenly I feel better again.
Now I've been away for soon 6 months. I have some thoughts about food from central and south-america to cheer with you. First a bit about what I mainly been eating in different parts....to what I really want, but can't find. This text might seem very negative, it's not the intention...But when it comes to food, I have some strange habits maybe. Like I hate dry food (what, no sauce?!) But....I got used to it.
Helt i begynnelsen: Cuba og Guatemala. Da var der gikk det for det meste i kylling, fordi det var kylling til hvert måltid. Det er tørr kylling, fritert kylling, kokt kylling, kyllingsuppe...listen fortsetter. Men særlig krydder på kyllingen, det er de mer redde for. Og selvfølgelig risen som kom med ALT! Når det gjaldt frokost på hosteller og hos familien jeg bodde hos når jeg tok spanskskurs...det ble aldri nok bønner. Bønner i alle fasonger, farger og konsistens. Bønnene kom ikke helt alene, men med egg stort sett, samt små tortillalefser til alle mulige slags måltid, tom.suppe.
Og alle vet jo hvordan magen reagerer i starten på bønner? Og samtidig bor man sammen med mange andre på rom? Alle fiser i hytt og gevær....med lukt av bønner og egg? hmmm...ikke min favoritt.
Når det gjelder drikkevarer i disse to landene: Rom og cola på cuba, helt klart! Og tuCola (de kan jo ikke ha normal coca-cola), til ØL i guatemala. Ølet Gallo i hovedsak.
To take it from the beginning: Cuba and Guatemala. When I was there I ate chicken almost for every meal. It was dry chicken, fried, boiled, in soup...list goes on. But spices on the chicken...almost nada, seemed like they where afraid of spices, even salt. And offcourse, RICE with EVERYTHING!
When it came to breakfast in hostels, and my stay with a family when I took my spanish lessons...always beans. Beans in all shapes, colors, mashed, in tomato-sauce, you name it. The beans didn't come alone, mostly with eggs, and small wraps.
And how do most of us react to beans in the beginning? And at the same time you live with a lot of others sharing rooms? Everybody farts, with the smell of beans and eggs? Really, really not a good idea.
When it comes to drinks in these two countries: Rum and coca in Cuba, off course!!! And instead of coca-cola (since that's american), they had tuCola (same same, but different). And in Guatemala, mostly beer, Gallo to be exact.
 |
| Typical dinner in Cuba and other countries. They change what kind of meat every day, but the rest is the same, but at least, it's with green stuff. |
 |
| Very typical breakfast in Guatemala, It's good....just not everyday perhaps? |
Videre nedover central-amerika: El Salvador, Niqaragua, Costa Rica og Panama, så forandret ikke kostholdet seg noe særlig. Det kommer an på om man holder seg til billig lokal mat, dagens meny (plata el dia) og slikt eller om man betaler en del mer, og ender opp med litt mer vestlig kost. Noen lokale (nasjonalretter) er bedre enn andre. Enkelte steder litt mer øde, gikk det ofte i fisk, hel fisk, med hode og hele pakka. Og jeg som ikke er særlig til å sitte og pille bein fra fisk.
Men fritert mat, kylling og hele fisker med tørr ris, holdt stand hele veien.
On the way down central America; El Salvador, Niquaragua,Costa Rica and Panama, the "food habits" didn't change so much. It depends if u stick to cheap local food, the meal of the day (plata el dia) and stuff like that, or if u use a bit more money, you end up with more western food, with a latin- touch. Some local dishes are better than others like always. In more rural areas, they had much fish. I love fish, but not the whole thing, with head, intestines and stuff. I'm not good at taking bones out, takes so much time.
But the fried food, the chicken, and whole fishes with dry rice still stands strong.
 |
| From cocking-class in Sucre/Bolivia. Very cheap veggie meal with a lot of fried cheese on top. |
Og bare for å nevne det, i Latin-America, så elsker folk alt som er søtt. Frokost er gjerne søtt brød (minner mer om boller), med margarin og syltetøy eller Dulce de Leche (utrolig søtt, smaker kanskje litt karamell?). Noen hosteller har litt mer fancy frokost, så man har tykke veldig søte pannekaker med sirup på for å understreke det søte. De som kjenner meg godt, vet at jeg ikke liker søte ting til frokost.
And just to mention it, in Latin-America they LOVE everything which is sweet. Breakfast is always with sweet bread, comes with some kind of butter, jam or Dulce de Leche (soooo sweet, a taste of caramel in it?). Some hostels have more fancy breakfast, and u might get thick very sweet pancakes with sirup to make it even more sweet. Those who know me well, knows I'm not a big fan of sweet stuff for breakfast, at all...
 |
| Amazing lobster with garlic in Taganga, Colombia |
I sør-amerika går det veldig mye i det samme, men her elsker de fritert mat enda mer om mulig. Jeg skriver ikke noe særlig her om det særegne ved maten i disse landene, matkulturen likner veldig, og jeg husker jo aldri navn på slikt heller.
Men er du på en lav-karbodiett, er ikke latin-amerika stedet for deg!!! Her er jo alt fritert for det første, og kommer med både ris og pommes frites. Hvor er grønnsakene og salaten??? Du ville sulte i løpet av en uke om du prøvde. Det som har forandret seg: bønnene er borte, og ikke så mye egg lengre heller.
Men f.eks, når jeg kom til Peru, så var det plutselig mye mer vestlig mat, samt kinamat. Men det lokale i Peru og Bolivia er jo selvfølgelig alpakka. For meg føltes det litt rart og spise lama...
De liker også veldig mye innbakt her, empinadas. Det er nesten som små Calzones, med diverse innhold. De er digg.
In south- America is the food-culture pretty much the same, but here they love fried stuff even more if possible. I don't mention so much local diches here, I always forget names....
But if you are on a low-carb-diet, Latin-America is not for you right now. Everything is fried, and comes with both rice and french fries. Where is all the vegetables and salad???
The one thing that have changed: the beans are gone, and it's not so much eggs down here either.
But when f.ex when I came to Peru, it was suddenly more western food, and a lot of Chinese restaurants. But the big thing in both Peru and Bolivia is off course alpaca. But it felt a bit strange for me to eat lama (they are so cute)...
They also loved baked stuff here....empinadas is my favorite. It's almost like small Calzones, with different stuffings. They are awesome.
Oh!!! For ikke å glemme "platanos", også kalt kjøkkenbanan. Dette brukes kanskje mest i central-amerika, men der brukes det til alt!! Det er en ikke-søt banan, som kun brukes til matlaging. Veldig ofte får man skiver med fritert platanos, kan minne mye om chips.
I almost forgot!!! Platanos!!!, also called "kitchen-banana". It's maybe more used in central-america, but here they use it with EVERYTHING. It's a non-sweet banana, and they only use it for cocking. Most of the time u get fried slices of platanos. It reminds me a bit of French Fries.
Er jeg virkelig så negativt innstilt til maten her borte? Egentlig ikke...men det er som alltid med mat, man blir lei når man spiser mye av det samme. Spesielt når det er så ofte som hver dag.
Jeg elsker å prøve lokale retter, selv om jeg ikke vet hva jeg bestiller ofte. Det er gøy med mat, fremmed mat. Mitt største problem er som jeg skrev helt i begynnelsen: jeg HATER tørr mat. Det er nesten ikke saus og oppdrive her borte i det hele tatt. Jeg har vært overlykkelig de gangene jeg har funnet noe med saus.
Jeg spør etter saus (salsa), og får alt fra majones, ketchup, olje til en liten flaskje med chillisaus.
Og som jeg også har forklart, hater jeg søte ting til frokost! Så på sett og vis har disse månedene vært en utfordring i forhold til saus og søtt til frokost. Resten har bare vært et eventyr.
Am I really that negative to the food over here? I would say no to that. But off course, if u eat something very often, like every day...u get tired of that food. You just want everything else. I'm like that at home as well.
But I love food in general, and I love to try local dishes, even though you often don't know what it is. Food is fun, food in other parts of the world is even more fun. My biggest problem is (I wrote it in the start): I HATE dry food. It's almost NO sauce to find over here. I've been ecstatic the times I found anything with sauce. I very often (more before) ask for sauce (salsa), and I get everything from mayo, ketchup, oil, or chili sauce.
I have also explained that I really don't like sweet stuff for breakfast! So these months over here have been a challenge when it comes to no sauce and sweet stuff for breakfast. The rest of the food-experience have been an adventure.
Så hva har jeg virkelig virkelig lyst på???? Svaret er ganske enkelt grønnsaker og salat! Overrasket?
Det er ikke mye av det her borte, noe som overrasket meg noe enormt. Jeg innser nå at jeg egentlig spiser utrolig sunt hjemme i Norge, da jeg alltid har grønnsaker til et måltid, eller bare spiser salat. De gangene jeg er på et hostel med bra kjøkken, og de faktisk har et supermarked i nærheten....jeg kjøper brokkoli og blomkål og slikt. Koker det ganske enkelt, har litt salt og ost på, og vips...etterlengtet tilskudd av grønt.
So what do I really really want to eat??? The answer is simply vegetables and salads!! Surprised??
It's not much of that over here when u buy a meal in a restaurant. This surprised me actually.
I've realized that I eat rather healthy in Norway. I always have veggies to a meal, and often I just eat salad. A few times when I've had a good kitchen in the hostel, and it's actually a supermarket in town...I just buy veggies, boil them, and add salt and cheese. Suddenly I feel better again.
Salar de Uyuni
Uyuni
Siste natten av turen overnattet vi i Uyuni. Mange velger å ta utflukten herfra. Men jeg (vi) hørte at turoperatørene i Tupiza var bedre, og at Uyuni i seg selv er utrolig stygg, og det er ikke noe å gjøre. Så sant så sant. Tom.Caramelo bannet så fint på spansk da vi kjørte inn i Uyuni, veiene var om mulig verre enn ellers, søppel var overalt. Det virket som de hadde pynta alle busker i områder med plastikk. I tillegg er det veldig støvete. Hostellet var greit nok, men å betale 10 bolivianos (8kr) for en dusj var irriterende. Men jeg skjønner de...dette kan de tjene endel penger på. Alle som ender opp på dette hosetllet har vært ute på tur et par dager, og ikke hatt dusj tilgjengelig. Og ja, verdt å nevne, de hadde så og si dusjvakt. Barna i familien holdt styr på et køsystem, og når det var min tur, ble jeg LÅST INNE på badet! Kan de ikke heller bare ha en vanlig lå på innsiden?
The last night of the trip, we stayed in Uyuni. A lot of people choose to start the trip from there, since Uyuni is closer from La paz/potosi/sucre than Tupiza is. But we also heard that the tours from Tupiza was better. Better organized, better places to sleep, food and serious. At the same time, that Uyuni is a very ugly city, where it't not much to do. Even Caramelo complained when we came in to the city. The roads are worse, and it's garbage everywhere. It looked like they decorated all the small bushes with plastic. The hostel was good enough, but to pay 1.5 dollar to get a shower, that annoyed me. But I understand them at the same time...they can earn good money on this, every day. Everybody that ends up at this hostel have been on a trip for a few days, with no shower. And yes...we had someone standing outside the shower, like a guard. The children in the family had a system of who was next. When it was my turn, I was locked into the bathroom! Can't they just have a normal lock on the inside??
Siste morgen
Sto opp kl 04, dro en liten halvtime senere, umenneskelig tidspunkt. Men nødvendig for å se soloppgangen over saltflatene. Som jeg kanskje har nevnt tidlgiere, så er store deler av Salar de Uyuni stengt av pga for høy vannstand. Vi så jo også dette når vi var der....
The last morning
We where up at 4 am, and left not long after. I feel dead at this time of the day. But it was necessary if we wanted to see the sunset over the salt-flats. I probably mentioned this before, but big parts of Salar de Uyuni is closed because of too much rain, and high level of water.
Caramelo (sjåføren vår) var veldig forsiktig da vi begynte å kjøre ut på flatene, "havet". Det ser seriøst ut som man kjører på vannet, at man går på vannet. Det har tydleigvis skjedd endel ulykker med bilene som kjører her. Vi så ganske snart en bil som satt helt fast. Mens vi ventet på at de skulle komme seg opp, satte vi oss alle på taket av jeepen, og så på soloppgangen, helt fantastisk. Vi kjørte og kjørte, men når man ikke kan se hva som er fremme i horisonten føles det uendelig ut.
Caramelo (our driver) was really careful while he drove in to the flats, "the ocean". It seriously looks like we drive on water, on a lake, and walking on water. A lot of accidents have happened with the cars, and right after we saw someone be totally stuck. While we where waiting for Caramelo to come back from helping them, we climbed out the windows, and sat on the roof. We looked at the sunrise, in cold air, and it was amazing.
Omsider kom vi fram til "Hostel de Sal" = salthostellet. Hele hostellet er bygd på salt, vegger, stoler, bord, senger. Sært! Der satt vi og spiste vår siste frokost sammen. Føltes seriøst ut som vi var på skitur.
Så nå var vi endelig der...hvor alle ender opp. Hvor alle tar bilder, masse bilder. Mye av de samme bildene også faktisk. Alle prøver å få til de morsomme bildene, de har sett av andre før. Og "team skandinavia" var intet unntak. Vandrende uten sko på salt, delvis i vann, på jakten etter et perfekt bilde. Skal jeg være ærlig, synes jeg vi fikk mange. Caramelo var hovedfotograf...han er sikkert fotografen på hver tur han gjør.
We drove and drove, and finally we arrived to "Hostal de Sal", the salt-hotel. It's built on salt, the walls, tables, chairs...u name it. Very strange. Then we ate our last breakfast there, inside the hotel. All the salt and white stuff made me feel like I was on a mountain on a ski trip.
So finally we where there...where everybody ends up. Where everybody takes photos, loads of photos. Lot of the same photos as well. Everybody tries to take the funny pics which they have seen from other travellers before. "Team Scandinavia" was no exception. We walked around without shoes on salt, partly in water, hunting for the perfect photo. To be honest, we had many good ones. Caramelo was our main photographer. He probably is on every tour he does.
Etter en tur innom et marked på vei tilbake til Uyuni, var det lunsh. Siste måltid Josephina laget til oss. Av alle kokkene som var på tur, måtte hun være den beste, og mest trivelige med et stort tannløst smil. Siden jeg skulle ned til Argentina etter denne turen, måtte jeg dra ned til Tupiza igjen (hvor vi startet turen), men jeg fikk sitte på med Caramelo og Josephina mot litt tips. De andre hadde motsatte planer. Det var trist og skilles, vi var en bra gruppe, som hadde det mye kos.
Tusen takk for at jeg fikk dele den fantastiske historien med dere: Patrik, Søren og Marie.
After a short stop at a market on the way back to Uyuni, it was lunch time. The last meal Josephina made for us. Of all the chefs on this time, she had to be the best, and the nicest one with a great smile without teeth.
Since I was headed down to Argentina next, I had to go down to Tupiza again (where I started the trip). But it was no problem getting a lift with Caramelo and Jopsephina. The others had different plans. It was sad to break up, vi where a good group and we had a lot of fun.
Thank you Patrik, Søren and Marie, for sharing this fantastic adventure with me.
Siste natten av turen overnattet vi i Uyuni. Mange velger å ta utflukten herfra. Men jeg (vi) hørte at turoperatørene i Tupiza var bedre, og at Uyuni i seg selv er utrolig stygg, og det er ikke noe å gjøre. Så sant så sant. Tom.Caramelo bannet så fint på spansk da vi kjørte inn i Uyuni, veiene var om mulig verre enn ellers, søppel var overalt. Det virket som de hadde pynta alle busker i områder med plastikk. I tillegg er det veldig støvete. Hostellet var greit nok, men å betale 10 bolivianos (8kr) for en dusj var irriterende. Men jeg skjønner de...dette kan de tjene endel penger på. Alle som ender opp på dette hosetllet har vært ute på tur et par dager, og ikke hatt dusj tilgjengelig. Og ja, verdt å nevne, de hadde så og si dusjvakt. Barna i familien holdt styr på et køsystem, og når det var min tur, ble jeg LÅST INNE på badet! Kan de ikke heller bare ha en vanlig lå på innsiden?
The last night of the trip, we stayed in Uyuni. A lot of people choose to start the trip from there, since Uyuni is closer from La paz/potosi/sucre than Tupiza is. But we also heard that the tours from Tupiza was better. Better organized, better places to sleep, food and serious. At the same time, that Uyuni is a very ugly city, where it't not much to do. Even Caramelo complained when we came in to the city. The roads are worse, and it's garbage everywhere. It looked like they decorated all the small bushes with plastic. The hostel was good enough, but to pay 1.5 dollar to get a shower, that annoyed me. But I understand them at the same time...they can earn good money on this, every day. Everybody that ends up at this hostel have been on a trip for a few days, with no shower. And yes...we had someone standing outside the shower, like a guard. The children in the family had a system of who was next. When it was my turn, I was locked into the bathroom! Can't they just have a normal lock on the inside??
Siste morgen
Sto opp kl 04, dro en liten halvtime senere, umenneskelig tidspunkt. Men nødvendig for å se soloppgangen over saltflatene. Som jeg kanskje har nevnt tidlgiere, så er store deler av Salar de Uyuni stengt av pga for høy vannstand. Vi så jo også dette når vi var der....
The last morning
We where up at 4 am, and left not long after. I feel dead at this time of the day. But it was necessary if we wanted to see the sunset over the salt-flats. I probably mentioned this before, but big parts of Salar de Uyuni is closed because of too much rain, and high level of water.
Caramelo (sjåføren vår) var veldig forsiktig da vi begynte å kjøre ut på flatene, "havet". Det ser seriøst ut som man kjører på vannet, at man går på vannet. Det har tydleigvis skjedd endel ulykker med bilene som kjører her. Vi så ganske snart en bil som satt helt fast. Mens vi ventet på at de skulle komme seg opp, satte vi oss alle på taket av jeepen, og så på soloppgangen, helt fantastisk. Vi kjørte og kjørte, men når man ikke kan se hva som er fremme i horisonten føles det uendelig ut.
Caramelo (our driver) was really careful while he drove in to the flats, "the ocean". It seriously looks like we drive on water, on a lake, and walking on water. A lot of accidents have happened with the cars, and right after we saw someone be totally stuck. While we where waiting for Caramelo to come back from helping them, we climbed out the windows, and sat on the roof. We looked at the sunrise, in cold air, and it was amazing.
Så nå var vi endelig der...hvor alle ender opp. Hvor alle tar bilder, masse bilder. Mye av de samme bildene også faktisk. Alle prøver å få til de morsomme bildene, de har sett av andre før. Og "team skandinavia" var intet unntak. Vandrende uten sko på salt, delvis i vann, på jakten etter et perfekt bilde. Skal jeg være ærlig, synes jeg vi fikk mange. Caramelo var hovedfotograf...han er sikkert fotografen på hver tur han gjør.
We drove and drove, and finally we arrived to "Hostal de Sal", the salt-hotel. It's built on salt, the walls, tables, chairs...u name it. Very strange. Then we ate our last breakfast there, inside the hotel. All the salt and white stuff made me feel like I was on a mountain on a ski trip.
So finally we where there...where everybody ends up. Where everybody takes photos, loads of photos. Lot of the same photos as well. Everybody tries to take the funny pics which they have seen from other travellers before. "Team Scandinavia" was no exception. We walked around without shoes on salt, partly in water, hunting for the perfect photo. To be honest, we had many good ones. Caramelo was our main photographer. He probably is on every tour he does.
Etter en tur innom et marked på vei tilbake til Uyuni, var det lunsh. Siste måltid Josephina laget til oss. Av alle kokkene som var på tur, måtte hun være den beste, og mest trivelige med et stort tannløst smil. Siden jeg skulle ned til Argentina etter denne turen, måtte jeg dra ned til Tupiza igjen (hvor vi startet turen), men jeg fikk sitte på med Caramelo og Josephina mot litt tips. De andre hadde motsatte planer. Det var trist og skilles, vi var en bra gruppe, som hadde det mye kos.
Tusen takk for at jeg fikk dele den fantastiske historien med dere: Patrik, Søren og Marie.
After a short stop at a market on the way back to Uyuni, it was lunch time. The last meal Josephina made for us. Of all the chefs on this time, she had to be the best, and the nicest one with a great smile without teeth.
Since I was headed down to Argentina next, I had to go down to Tupiza again (where I started the trip). But it was no problem getting a lift with Caramelo and Jopsephina. The others had different plans. It was sad to break up, vi where a good group and we had a lot of fun.
Thank you Patrik, Søren and Marie, for sharing this fantastic adventure with me.
The salar-adventure continues
Dag 2 var en innholdsrik dag. Denne dagen inneholdt også endel timer i bil. Baksetene var selvfølgelig våte etter kveldens lite uhell i elveløpet. Den Bolivianske løsningen på dette var å bruke gulvmattene i bilen i setene + alle tepper vi kunne finne. På sett og vis får man vel si at det fungerte.
Landskapet denne dagen var mer fjell og ørken som regjerte. Vi dro til Aguas Calientes (varme kilder), som var veldig varme, men utsikten utover saltflatene var kjempefine. Etterpå sto Geisers sol de Manana, som overrasket meg noe voldsomt. Visste ikke at slike fantstes der. Luktet svovel lang vei, så luften var ikke den beste.
Day 2 was a day with a lot of stops, but also contained several hours in the jeep. The backseats of the car was totally soaked. The Bolivian solution for this problem was to use the rubber mats from the floor on the seats, and all the blankets we had on top of that. Worked out okay.
The landscape this day was mostly mountains and dessert. We went to Aguas Calientes (hot springs), they where really hot, but the view over the saltflats was nice from there. Afterwards we went to some gaysers: Geisers sol de Manana. It surprised me, didn't know they had that all the way up there. The smell of sulfur was really strong, so I couldn't awoid getting a headache
For meg endte vi opp med høyepunktet til slutt. Laguna Colorada på 4300 meters høyde. Det er en grunn veldig stor innsjø, med innslag av alle farger. Det er mye alger i vannet, derfor er det også rosa. Rundt hele er det lamaer som spiser gress i vannkanten, og hundrevis av flamingoer var i vannet. Det hele er bare vanvittig fargerikt. Nok en gang, ord kan ikke forklare dette. Jeg satt for meg selv ved vannet, de andre gjorde det samme, og bare nøyt utsikten, fargene og stillheten.
I would say we ended up at the highlight. Laguna Colorada at 4300 meters. It's a very big shallow lake, where u can see all colores. It's full of algues, and that's why the water look pink. All aroud the lake, lamas was eating grass all around, and hundreds of Flamingos kind of "walking on water". Everything was just so colorful. Once again, words is not enough. I was just sitting there by the water for a long while, it was so quiet and beautiful.
Vi var tidlig på leirstedet/hostellet denne ettermiddagen. Vi hadde til til å slappe av og bare nyte. Men her oppe er det kaldt, og veldig mye vind. Ørkensanden flyger omkring.
We came early for our camp/hostel this afternoon. We had time to chill and just enjoy. But up there, it's very cold, and very windy. The dessert sand was flying around everywhere.
Dag 3: Ny dag med fantastisk landskap. Nå visste vi jo også at det var bare en dag igjen til de berømte saltflatene, som alltid er hovedattraskjonen på denne turen. Vi kjørte gjennom uendelige daler med enorme fjell rundt, snødekte også. Overalt dukket plutselig enorme steinformasjoner opp, og man lurer litt på hvor i alle dager kom disse fra midt i dette intet. Også noen få lamaer var på ville veier. Kunne ikke forstå hvor de skulle finne mat uti denne ørkenen full av stein og småstein.
Day 3: A new day with fantastic landscape. And now we also knew that it was one day left to the famous salt flats. They are the main attraction, have to admit that. We drove through endless of valleys with enormous mountains around, some with snow. Suddenly big formations of rocks appared in the middle of nowhere.
Vi dro også til nye laguner, det er vleidg mange av de på et område. Og her var det enda mer flamingoer. Patrik (også kalt svensken), brukte veldig veldig lang tid på å få tatt det perfekte nærbildet av flamingoene. Så han lå alltid litt bak oss.
We went to different lakes, and here it was even more flamingos. Patrik (also called just the swede), used loads of time to get the perfect close-up of the flamingos. We always had to wait a bit.
Vi dro også innom San Cristobal på veien til Uyuni, en relativt nybygd by i midten av intet. Ikke noe særlig å skryte av, men det var perfekt for en ispause.
Rett utenfor Uyuni, hvor vi skulle tilbringe siste natt, dro vi til en kirkegård. Men ikke en hvilken som helst kirkegård eller, en togkirgegård! Spesielt.
We went to a small city: San Cristobal on the way to Uyuni. Seemed like a new city in the middle of nowhere. Nothing special to see or do, but perfect timing for ice cream. Right outside Uyuni, where we spent the last night of the your, we went to a cemetery. But this is not a regular one, it's a cemetery for trains!!! Very special!
Landskapet denne dagen var mer fjell og ørken som regjerte. Vi dro til Aguas Calientes (varme kilder), som var veldig varme, men utsikten utover saltflatene var kjempefine. Etterpå sto Geisers sol de Manana, som overrasket meg noe voldsomt. Visste ikke at slike fantstes der. Luktet svovel lang vei, så luften var ikke den beste.
Day 2 was a day with a lot of stops, but also contained several hours in the jeep. The backseats of the car was totally soaked. The Bolivian solution for this problem was to use the rubber mats from the floor on the seats, and all the blankets we had on top of that. Worked out okay.
The landscape this day was mostly mountains and dessert. We went to Aguas Calientes (hot springs), they where really hot, but the view over the saltflats was nice from there. Afterwards we went to some gaysers: Geisers sol de Manana. It surprised me, didn't know they had that all the way up there. The smell of sulfur was really strong, so I couldn't awoid getting a headache
For meg endte vi opp med høyepunktet til slutt. Laguna Colorada på 4300 meters høyde. Det er en grunn veldig stor innsjø, med innslag av alle farger. Det er mye alger i vannet, derfor er det også rosa. Rundt hele er det lamaer som spiser gress i vannkanten, og hundrevis av flamingoer var i vannet. Det hele er bare vanvittig fargerikt. Nok en gang, ord kan ikke forklare dette. Jeg satt for meg selv ved vannet, de andre gjorde det samme, og bare nøyt utsikten, fargene og stillheten.
I would say we ended up at the highlight. Laguna Colorada at 4300 meters. It's a very big shallow lake, where u can see all colores. It's full of algues, and that's why the water look pink. All aroud the lake, lamas was eating grass all around, and hundreds of Flamingos kind of "walking on water". Everything was just so colorful. Once again, words is not enough. I was just sitting there by the water for a long while, it was so quiet and beautiful.
Vi var tidlig på leirstedet/hostellet denne ettermiddagen. Vi hadde til til å slappe av og bare nyte. Men her oppe er det kaldt, og veldig mye vind. Ørkensanden flyger omkring.
We came early for our camp/hostel this afternoon. We had time to chill and just enjoy. But up there, it's very cold, and very windy. The dessert sand was flying around everywhere.
Dag 3: Ny dag med fantastisk landskap. Nå visste vi jo også at det var bare en dag igjen til de berømte saltflatene, som alltid er hovedattraskjonen på denne turen. Vi kjørte gjennom uendelige daler med enorme fjell rundt, snødekte også. Overalt dukket plutselig enorme steinformasjoner opp, og man lurer litt på hvor i alle dager kom disse fra midt i dette intet. Også noen få lamaer var på ville veier. Kunne ikke forstå hvor de skulle finne mat uti denne ørkenen full av stein og småstein.
 |
| Patrik, Marie & Søren |
 | |
| Where??? |
Day 3: A new day with fantastic landscape. And now we also knew that it was one day left to the famous salt flats. They are the main attraction, have to admit that. We drove through endless of valleys with enormous mountains around, some with snow. Suddenly big formations of rocks appared in the middle of nowhere.
Vi dro også til nye laguner, det er vleidg mange av de på et område. Og her var det enda mer flamingoer. Patrik (også kalt svensken), brukte veldig veldig lang tid på å få tatt det perfekte nærbildet av flamingoene. Så han lå alltid litt bak oss.
Vi dro også innom San Cristobal på veien til Uyuni, en relativt nybygd by i midten av intet. Ikke noe særlig å skryte av, men det var perfekt for en ispause.
Rett utenfor Uyuni, hvor vi skulle tilbringe siste natt, dro vi til en kirkegård. Men ikke en hvilken som helst kirkegård eller, en togkirgegård! Spesielt.
We went to a small city: San Cristobal on the way to Uyuni. Seemed like a new city in the middle of nowhere. Nothing special to see or do, but perfect timing for ice cream. Right outside Uyuni, where we spent the last night of the your, we went to a cemetery. But this is not a regular one, it's a cemetery for trains!!! Very special!
torsdag 14. februar 2013
The beginning of Salar de Uyuni
Nå ligger jeg særdeles langt etter med denne bloggen, skal prøve å ta meg sammen. Men å oversette til engelsk i tillegg gjør det til mer et tiltak enn tidliger. Oki...
Selveste høydepunktet i Bolivia måtte selvfølgelig besøkes...Salar de Uyuni (saltørkenen). Det ligger sør-vest i landet og man kan dra på dagsturer, eller som jeg: en 4 dagerstur. Nå er det regntid, så store deler av den enrome saltørkenen var stengt, men vi fikk uansett opplevd og sett deler av den
Off course I had to visit the highlight of Bolivia: Salar de Uyuni (the salt flats). Salar de Uyuni is south-west in Bolivia. You can go on a day trip, or do like me and most others, on a 4 day trip. Now it's the rainy season here, so big parts of the enormous salty desert are closed, but we got to see and experience parts of it.
Jeg dro sammen med Patrik (svensken), ned til Tupiza, helt sør, 2 timer fra grensa til Argentina. Der møtte vi igjen et dansk par, som også studerte spansk på samme skole: Søren og Marie fra Danmark. Kjekt og kjenne folk fra før, når man skal på en lengre tur, og det er vanlig med 4 i en jeep.
I went together with Patrik (the swede from school), down to Tupiza, down south, 2 hours from the border to Argentina. In Tupiza we met up with a danish couple, who also studied Spanish at the same school as us: Søren and Marie. Nice to know people a bit before going on a 4 days trip.
Vanskelig og få forklart med ord hvor mye fin natur jeg så i løpe tav 4 dager. Tror nok bildene taler for seg. Men jeepen fikk gjennomgå, veiene der oppe er helt vanvittige. Fulle av hull, ikke-eksisterende, eller over små elveløp. Over stokk og stein med andre ord.
It is extremely difficult to explain with words how much amazing nature i saw in 4 days up there in the mountains. I'll give u some photos, and let them do the talking:) Our jeep went through some battles, the ways up there are dangerous and just crazy. They are full of wholes, not-exciting, or going through small rivers, and over a lot of rocks.
Men dag 1 dro vi fra Tupiza rundt kl 8. Vi tilbragte kanskje 9 timer i bil tilsammen, som er MYE. Men alt er uansett bedre enn buss, for vi stoppet jo en del, for å strekke på beina, spise lunsj og for å ta bilder. Vi klatret høyere og høyere, på det meste var vi oppimot 5000 moh, og hadde utsikt til fjell mye høyere. Det var tom.litt snø på bakken her og der. Men jøssenavn så kaldt.
Vi var på enorme sletter fulle av lamaer, og ved innsjøer med flamingoer i fleng.
Okey, day 1: We left Tupiza around 8 am. We spent maybe 9 hours in the jeep all together the first day. That is a lot!!! But it's better than bus anyway, because we stopped now and then, just to stretch our legs, eat lunch and take photos. We climbed higher and higher, and at times we where at 5000 meters. We had the best view and still, the mountains in the back was even higher. We even had a bit of snow. But omg!!! So cold!! We also had endless flats with lamas, and at a lake, flamingos:)
Men det store med dag 1...sånn kanskje 1 time før solnedgang. Vi prøver å krysse et elveløp, hvor elven delte seg i to. Det gikk NESTEN bra...På vei opp, der satt vi fast med bakhjula. Vi kjørte sammen med en annen jeep som kom etter, som kom til unnsetning. Men dette er vel og merke i ingenmannsland, rett etter inngangen til nasjonalparken. Plutselig begynte vannet og stige inne i jeepen, jeg satt i det andre baksetet, så en etter en måtte vi klatre ut gjennom vinduet med sakene våre. De store backpackene var heldigvis på taket.
But day 1 was funny because of what happened to the jeep, like 1 hour before sunset. We tried to cross a small river, where the river split into to minor ones. We almost made it...but on the way up again, the backweels where stuck. We drove with another jeep now and then, and they came after us and tried to help. But this is in the middle of nowhere, just after entering the national park. Suddenly the water started rising in the jeep, I sat behind the back seat. We all had to climb out the window with our stuff. Our backpacks was luckily on the roof.
Å bruke wire fra den andre jeepen gikk heller dårlig, og den røyk. Så der sto vi våte og kalde, og så den adnre jeepen med tørre folk, kjøre avgårde til første overnattingssted, men også for å finne en ny wire.
To use a wire between the two jeeps, failed! We stood there, soaked and cold. The people in the other jeep where dry, hot, and drove off to our first homestay. But hopefully the jeep would come back for us...
Sjåføren vår prøvde å grave fram bakhjula uten særlig suksess. Vi sto med vann til midja og prøvde å dytte, tom kokken vår hjalp til. Josephina er en eldre dame som var med som kokk, med hatten på snei, og struttende skjørt ved knærne. Ubeskrivelig.
Our driver tried to dig the wheels out, no luck. We stood there with water to our waist, and tried to push the car, even our chef helped. Josephina is an older lady who came along as our chef. The had the little hat on top, the big skirt going straight out at here knees. Priceless.
En time senere sto vi der fremdeles i ingenmannsland. Men for en fantastisk kveld. Det var stjerneklar himmel, helt fantastiske farger....men himla kaldt!! Omsider kom andre jeepen tilbake, det varte og rakk for å fikse denne nye wiren. Det var nesten helt mørkt, men vi hadde stjernene, og noe måne. Og vi som omsider var tørre men kalde, måtte uti elva igjen for å dytte. Det gikk denne gangen!
One hour later, we still stood there, in the middle of nowhere. But what a fantastic night! Clear skies with loads of stars, beautiful colors....but soooo freezing!! It was dark, we had the lights from the jeep, and the stars. But then the other jeep came back, and they took their time fixing the new wire. We had been waiting for so long, so finally we where a bit dry again, and not icecold, but now we had to go out in the river again to push. It worked!!!
Den kvelden følte jeg aldri at jeg greide å bli varm igjen. I tillegg begynte jeg allerede å bli syk et par dager i forveien med hoste og masse dritt. For ikke å glemme bodde jeg nå på minst 4000 meters høyde, pesende som en strandet hval, og en følelse av å være en lolipop.
Tips til reiseselskapet: ha utstyr for diverse situasjoner som dette tilgjengelig.
That night, after we came to our homestay, I felt like I would never get warm again. Can't forget that it was like 4000 meters high, had troubles breathing, and felt like a ice cube.
Tip to the travelagency: have gear for situations like this available, also in the middle of nowhere.
Selveste høydepunktet i Bolivia måtte selvfølgelig besøkes...Salar de Uyuni (saltørkenen). Det ligger sør-vest i landet og man kan dra på dagsturer, eller som jeg: en 4 dagerstur. Nå er det regntid, så store deler av den enrome saltørkenen var stengt, men vi fikk uansett opplevd og sett deler av den
Off course I had to visit the highlight of Bolivia: Salar de Uyuni (the salt flats). Salar de Uyuni is south-west in Bolivia. You can go on a day trip, or do like me and most others, on a 4 day trip. Now it's the rainy season here, so big parts of the enormous salty desert are closed, but we got to see and experience parts of it.
Jeg dro sammen med Patrik (svensken), ned til Tupiza, helt sør, 2 timer fra grensa til Argentina. Der møtte vi igjen et dansk par, som også studerte spansk på samme skole: Søren og Marie fra Danmark. Kjekt og kjenne folk fra før, når man skal på en lengre tur, og det er vanlig med 4 i en jeep.
I went together with Patrik (the swede from school), down to Tupiza, down south, 2 hours from the border to Argentina. In Tupiza we met up with a danish couple, who also studied Spanish at the same school as us: Søren and Marie. Nice to know people a bit before going on a 4 days trip.
Vanskelig og få forklart med ord hvor mye fin natur jeg så i løpe tav 4 dager. Tror nok bildene taler for seg. Men jeepen fikk gjennomgå, veiene der oppe er helt vanvittige. Fulle av hull, ikke-eksisterende, eller over små elveløp. Over stokk og stein med andre ord.
It is extremely difficult to explain with words how much amazing nature i saw in 4 days up there in the mountains. I'll give u some photos, and let them do the talking:) Our jeep went through some battles, the ways up there are dangerous and just crazy. They are full of wholes, not-exciting, or going through small rivers, and over a lot of rocks.
Men dag 1 dro vi fra Tupiza rundt kl 8. Vi tilbragte kanskje 9 timer i bil tilsammen, som er MYE. Men alt er uansett bedre enn buss, for vi stoppet jo en del, for å strekke på beina, spise lunsj og for å ta bilder. Vi klatret høyere og høyere, på det meste var vi oppimot 5000 moh, og hadde utsikt til fjell mye høyere. Det var tom.litt snø på bakken her og der. Men jøssenavn så kaldt.
Vi var på enorme sletter fulle av lamaer, og ved innsjøer med flamingoer i fleng.
 | |
| A city once upon a time, before the Spanish people came... |
 |
Men det store med dag 1...sånn kanskje 1 time før solnedgang. Vi prøver å krysse et elveløp, hvor elven delte seg i to. Det gikk NESTEN bra...På vei opp, der satt vi fast med bakhjula. Vi kjørte sammen med en annen jeep som kom etter, som kom til unnsetning. Men dette er vel og merke i ingenmannsland, rett etter inngangen til nasjonalparken. Plutselig begynte vannet og stige inne i jeepen, jeg satt i det andre baksetet, så en etter en måtte vi klatre ut gjennom vinduet med sakene våre. De store backpackene var heldigvis på taket.
But day 1 was funny because of what happened to the jeep, like 1 hour before sunset. We tried to cross a small river, where the river split into to minor ones. We almost made it...but on the way up again, the backweels where stuck. We drove with another jeep now and then, and they came after us and tried to help. But this is in the middle of nowhere, just after entering the national park. Suddenly the water started rising in the jeep, I sat behind the back seat. We all had to climb out the window with our stuff. Our backpacks was luckily on the roof.
Å bruke wire fra den andre jeepen gikk heller dårlig, og den røyk. Så der sto vi våte og kalde, og så den adnre jeepen med tørre folk, kjøre avgårde til første overnattingssted, men også for å finne en ny wire.
To use a wire between the two jeeps, failed! We stood there, soaked and cold. The people in the other jeep where dry, hot, and drove off to our first homestay. But hopefully the jeep would come back for us...
Sjåføren vår prøvde å grave fram bakhjula uten særlig suksess. Vi sto med vann til midja og prøvde å dytte, tom kokken vår hjalp til. Josephina er en eldre dame som var med som kokk, med hatten på snei, og struttende skjørt ved knærne. Ubeskrivelig.
Our driver tried to dig the wheels out, no luck. We stood there with water to our waist, and tried to push the car, even our chef helped. Josephina is an older lady who came along as our chef. The had the little hat on top, the big skirt going straight out at here knees. Priceless.
En time senere sto vi der fremdeles i ingenmannsland. Men for en fantastisk kveld. Det var stjerneklar himmel, helt fantastiske farger....men himla kaldt!! Omsider kom andre jeepen tilbake, det varte og rakk for å fikse denne nye wiren. Det var nesten helt mørkt, men vi hadde stjernene, og noe måne. Og vi som omsider var tørre men kalde, måtte uti elva igjen for å dytte. Det gikk denne gangen!
One hour later, we still stood there, in the middle of nowhere. But what a fantastic night! Clear skies with loads of stars, beautiful colors....but soooo freezing!! It was dark, we had the lights from the jeep, and the stars. But then the other jeep came back, and they took their time fixing the new wire. We had been waiting for so long, so finally we where a bit dry again, and not icecold, but now we had to go out in the river again to push. It worked!!!
Tips til reiseselskapet: ha utstyr for diverse situasjoner som dette tilgjengelig.
That night, after we came to our homestay, I felt like I would never get warm again. Can't forget that it was like 4000 meters high, had troubles breathing, and felt like a ice cube.
 |
| Both me and Caramelo where cold... |
onsdag 6. februar 2013
Spanish lessons in Sucre
Min intensjon om å bli i Sucre noen dager, kanskje toppen en uke, ble fort gjort til skamme. Jeg begynte å ta spansktimer igjen, noe som tydeligvis trengtes. Men hva kan man forvente av 3 uker i Guatemala med spanskkurs, for så og reise 4 måneder rundt omkring, hvor man stort sett har de samme "samtalene" på spansk hver dag. Det er alt fra standardsamtalen i taxien, til pruting, retningen til noe osv. Kan ikke si det er på særlig dypt nivå, men det har gjrot at jeg har kommet meg rundt i lengre tid, og er faktisk fornøyd bare med det.
My intention of staying in Sucre for a few days, maybe a week, failed bigtime. I started taking Spanish lessons again, witch I really needed. But what to expect after only 3 weeks of lessons in Guatemala several months ago, and in the meanwhile travel around for 4 months, where I most of the time had the same "conversations" in Spanish every day. The typical topics: in the taxi, barging, directions and so on. Not on a very deep level right? But still, the basics have made me able to travel around, and I'm happy with that itself.
Når det gjelder Sucre som by, må det sies det er en fin by, hvor det stort sett går i hvite hus. Alt er sentrert rundt plazaen i byen...og man finner det man trenger. Det er en rolig og avslappet by, hvor det er lett og like seg og føle seg TRYGG. Og som så mange andre byer, de har fantastiske parker, velholdte og hvor det alltid er mye folk. Det var vel kanskje derfor jeg valgte å ta spanskundervisning igjen akkurat her. Samtidig som etter mye farting, var veldig godt å bare være på ett sted over lengre tid.
Sucre in a very pretty city, and the houses are mostly white. Everything is very central, and you can find everything around the Plaza. The atmosphere is chill and relaxed. It's easy to like this city, and I felt really safe. And as in so many other Latin-American cities, the parks are green and beautiful, and full of life. I guess that's the reason I choose to take Spanish lessons here. At the same time, after a lot of "short stop"-traveling, it felt good to just stay in one place for a longer period of time.
Min lærer Patricia var veldig trivelig go grei, men tydeligvis elsker hun grammatikk, noe som selvfølgelig er viktig, men for meg er det mye viktigere å kunne ha en samtale. Vi kom mer til det etter noen dager. Men nok en gang, 8 dager med 4 timer er ikke så mye å skilte med.
My teacher, sweet Patricia var really nice, but she obviously like grammar a lot more than me. Off course the grammar is important, but for me it's more about being able to have a conversation. We finally got there after a few days. But once again, 8 days, 4 hours a day, it's not much.
Skolen var ikke sånn kjempestor, men akkruat passe til å bli kjent med de andre. En dag i uka dro vi og spilte "volleyball", noe som er skummelt, siden det er innendørs (som en squashhall), hvor man bruker vegger, føtter og hender i spillet. Gikk ganske tøft for seg da de lokale gutta hadde konkuransseinstinktet på for fullt.
My school was not big, not small, but perfect for getting to know the other students. One day a week we went to play "volleyball". But it's a bit different from what I'm used to. This is indoor, with walls all around the court. It's allowed to use the walls for bouncing the ball, your feet and your hands. It got rough when the local guys showed their competitive side.
På fredager var det tid for "cookingclasses", de burde heller kalle det "spise mat og drikke vin-kveld". Det var storstas, maten kunne kanskje vært bedre, men vinen falt absolutt i smak hos alle. Etterpå var det på tide og gå ut (lærerne ble ikke med da men) til Florin, et av de mer populære utestedene, som også har fantastisk mat (mexikansk).
On Fridays it was time for cooking classes. They could have called it eat & drink vine - classes. The teachers made the food anyway. Everybody was in a good mood, the food might have been better though, but everybody enjoyed the vine:) Afterwards we went out (not the teachers) to Florin, one of the more popular places in Sucre, which also have great food (MEXICAN!)
Jeg flytta også inn på Gringos hostel, hvor de fleste andre gjorde det samme som meg...spanskkurs. Spanskskoler finnes overalt i Sucre. Dette hostelet var i særeklasse. Jeg bodde på et 8 mannsrom i nesten 2 uker, og vi var de samme 8 som bodde der hele tiden. De ble som min kjære kortvarige hostelfamilie. Vi spurte alltid om hvordan det gikk med hverandre, om hvordan dagen har vært osv....når vi fant tid, gjorde vi mye sammen: middager, filmkveld, partynight, grillkveld, dro til markeder osv.
I stayed at Gringos hostel, where most people did the same as me, taking Spanish lessons (some of them for many weeks). Spanish schools are everywhere in Sucre. This hostel was great!! I stayed in a 8 mans dorm for almost 2 weeks, and we where the same people in the dorm the whole time. It was like we where family, a "hostelfamily". Vi always asked each other: how are you? How was your day? and so on. When we found time, we did a lot together: dinners, movie nights, partynights, barbeque night, went to markeds...We had a great time.
Disse folka var også en grunn til at jeg ble i Sucre og tok en uke til med spansktimer.
Men jeg må samtidig si at det var herlig å være lengre tid på et sted igjen...leeeenge sia sist, guatemala tror jeg, sånn 4 måneder siden.
Når jeg måtte dra omsider...da var jeg lei meg :(
These people was the reason I stayed in Sucre for one more week than I planned, and also took one more week with Spanish lessons. But I have to admit, it was wonderful to stay in one place for a longer period of time, maybe 4 months since the last time, in Guatemala.
When I had to go....I was really sad.
Dagen jeg dro hadde jeg tid til å dra opp til Mirador, byens utsiktspunkt. Det var sol, jeg hadde selskap, og vi spiste den berømte kremede tomatsuppen der oppe til lunsj. Og ryktet hadde rett, kjempegod.
At the day I left, I had the time to go up to Mirador. It was sunny, the view was great, and I had company. We ate the famous tomato-soup for lunsh up there
My intention of staying in Sucre for a few days, maybe a week, failed bigtime. I started taking Spanish lessons again, witch I really needed. But what to expect after only 3 weeks of lessons in Guatemala several months ago, and in the meanwhile travel around for 4 months, where I most of the time had the same "conversations" in Spanish every day. The typical topics: in the taxi, barging, directions and so on. Not on a very deep level right? But still, the basics have made me able to travel around, and I'm happy with that itself.
Når det gjelder Sucre som by, må det sies det er en fin by, hvor det stort sett går i hvite hus. Alt er sentrert rundt plazaen i byen...og man finner det man trenger. Det er en rolig og avslappet by, hvor det er lett og like seg og føle seg TRYGG. Og som så mange andre byer, de har fantastiske parker, velholdte og hvor det alltid er mye folk. Det var vel kanskje derfor jeg valgte å ta spanskundervisning igjen akkurat her. Samtidig som etter mye farting, var veldig godt å bare være på ett sted over lengre tid.
Sucre in a very pretty city, and the houses are mostly white. Everything is very central, and you can find everything around the Plaza. The atmosphere is chill and relaxed. It's easy to like this city, and I felt really safe. And as in so many other Latin-American cities, the parks are green and beautiful, and full of life. I guess that's the reason I choose to take Spanish lessons here. At the same time, after a lot of "short stop"-traveling, it felt good to just stay in one place for a longer period of time.
Min lærer Patricia var veldig trivelig go grei, men tydeligvis elsker hun grammatikk, noe som selvfølgelig er viktig, men for meg er det mye viktigere å kunne ha en samtale. Vi kom mer til det etter noen dager. Men nok en gang, 8 dager med 4 timer er ikke så mye å skilte med.
My teacher, sweet Patricia var really nice, but she obviously like grammar a lot more than me. Off course the grammar is important, but for me it's more about being able to have a conversation. We finally got there after a few days. But once again, 8 days, 4 hours a day, it's not much.
Skolen var ikke sånn kjempestor, men akkruat passe til å bli kjent med de andre. En dag i uka dro vi og spilte "volleyball", noe som er skummelt, siden det er innendørs (som en squashhall), hvor man bruker vegger, føtter og hender i spillet. Gikk ganske tøft for seg da de lokale gutta hadde konkuransseinstinktet på for fullt.
My school was not big, not small, but perfect for getting to know the other students. One day a week we went to play "volleyball". But it's a bit different from what I'm used to. This is indoor, with walls all around the court. It's allowed to use the walls for bouncing the ball, your feet and your hands. It got rough when the local guys showed their competitive side.
På fredager var det tid for "cookingclasses", de burde heller kalle det "spise mat og drikke vin-kveld". Det var storstas, maten kunne kanskje vært bedre, men vinen falt absolutt i smak hos alle. Etterpå var det på tide og gå ut (lærerne ble ikke med da men) til Florin, et av de mer populære utestedene, som også har fantastisk mat (mexikansk).
On Fridays it was time for cooking classes. They could have called it eat & drink vine - classes. The teachers made the food anyway. Everybody was in a good mood, the food might have been better though, but everybody enjoyed the vine:) Afterwards we went out (not the teachers) to Florin, one of the more popular places in Sucre, which also have great food (MEXICAN!)
Jeg flytta også inn på Gringos hostel, hvor de fleste andre gjorde det samme som meg...spanskkurs. Spanskskoler finnes overalt i Sucre. Dette hostelet var i særeklasse. Jeg bodde på et 8 mannsrom i nesten 2 uker, og vi var de samme 8 som bodde der hele tiden. De ble som min kjære kortvarige hostelfamilie. Vi spurte alltid om hvordan det gikk med hverandre, om hvordan dagen har vært osv....når vi fant tid, gjorde vi mye sammen: middager, filmkveld, partynight, grillkveld, dro til markeder osv.
I stayed at Gringos hostel, where most people did the same as me, taking Spanish lessons (some of them for many weeks). Spanish schools are everywhere in Sucre. This hostel was great!! I stayed in a 8 mans dorm for almost 2 weeks, and we where the same people in the dorm the whole time. It was like we where family, a "hostelfamily". Vi always asked each other: how are you? How was your day? and so on. When we found time, we did a lot together: dinners, movie nights, partynights, barbeque night, went to markeds...We had a great time.
 | ||
| This mexican plate for 2 at Florins is just the best ever!!! |
Disse folka var også en grunn til at jeg ble i Sucre og tok en uke til med spansktimer.
Men jeg må samtidig si at det var herlig å være lengre tid på et sted igjen...leeeenge sia sist, guatemala tror jeg, sånn 4 måneder siden.
Når jeg måtte dra omsider...da var jeg lei meg :(
These people was the reason I stayed in Sucre for one more week than I planned, and also took one more week with Spanish lessons. But I have to admit, it was wonderful to stay in one place for a longer period of time, maybe 4 months since the last time, in Guatemala.
When I had to go....I was really sad.
Dagen jeg dro hadde jeg tid til å dra opp til Mirador, byens utsiktspunkt. Det var sol, jeg hadde selskap, og vi spiste den berømte kremede tomatsuppen der oppe til lunsj. Og ryktet hadde rett, kjempegod.
At the day I left, I had the time to go up to Mirador. It was sunny, the view was great, and I had company. We ate the famous tomato-soup for lunsh up there
Abonner på:
Innlegg (Atom)