Welcome to expensive Australia:)

Jeg brukte lang lang tid på å bestemme meg for om jeg skulle dra til Australia eller ikke. Det var i min lille opprinnelige plan....men den gikk skeis noen måneder i forveien.
En av faktorene mot var at jeg endelig begynte å komme inn i spansken min, større ordforråd, forståelse, snakket mye mere og slikt. Det ville kasnkje være greit å dra til dyre Brasil (ja, jeg vet de snakker portugisisk der) og så til billige Mexico kanskje?
 I used long long time to decide if I should go to Australia or not. It was in my original plan (which was very small in the first place), and the plan failed and changed also very quickly. 
One of my reasons for staying in Latin-America was that finally I started getting "better" in my Spanish. More words, understading, talking. It might be better to go to expensive Brasil (yes, I know they speak Portuguese) and then maybe cheap Mexico?

-

Og billettene fra enten Santiago de Chile, Buenos Aires, Rio, fra LA osv...var vanvittig dyre, over 2000 dollar for en enveisbillett!! Så jeg bare utsatte hele avgjørelsen til det siste.
 And the tickets from Santiago de Chile, Buenos Aires, Rio, LA and so on...was expensive, extremely expensive even, over 2000 dollars for a one-way ticket!!! So I just put the whole thing on hold, over and over again.

Det ble Australia på meg likevel! Jeg har snakket og drømt om å dra dit i flere år. Siden jeg ikke liker folk som bare snakker tomt om sine drømmer (og samtidig uttrykker misunnelse over de som gjør det), men ikke gjør noe med det...ville jeg ikke være en av de. Litt kanskje for å se om jeg liker meg der, folket osv, og om jeg kunne tenkt meg og jobbe og bo der.
Gjør det! Gjør det! Gjennomfør det!
 But Australia won!!! I've talked and dreamt about going here for several years. I don't like people who "just talks", about their dreams, places they want to go (and at the same time shows that they are jealous on those who follow their dreams), and never do anything about it...Since I don't like others who does that, I didn't want to be one of them. "I'm a doer"! For me the trip to Australia is also about figuring out IF I might want to come back here to work and live. I need to meet the people, see some places...

-

Jeg fløy fra Buenos Aires til Santiago...ventet der i noen timer, for så å fly direkte til Sydney faktisk (bare 16 timer). Seriøst det største flyet jeg har vært på,  og alle med sin lille tv med utvalg av diverse. Da ble ikke flyturen så lang likevel da jo!
I flew from Buenos aires to Santiago, I stayed there for some hours, and then I had a direct flight to Sydney actually, only 16 hours. It was the biggest plane I've been on, I got loads of food and vine :), and everybody had a small tv with a selection of tv-series, movies and so on. Then 16 hours is nothing.

-

Hmm....ankomst Sydney. Hvem har sett en episode eller to av "bordercontrol"? JEG!!! Det gjorde at jeg var overbevist om at noe skulle gå galt. Om det var noe med visumet, epilepsimedisinen min. Jeg hadde grundig gått gjennom backpacken min før jeg dro for å si det sånn. Jeg hater og fylle ut de immigrasjonspapirene på flyet. Jeg måtte krysse ja på 2 av spørsmålene... Mannen bare spurte om medisinen var foreskrevet av lege...og da var det bare å gå videre. Ingen ransaking av bagasje, ingen tusen spørsmål. Vips, jeg var i Australia! Sydney baby!
Well....I arrived in Sydney. Who have seen a couple of episodes from "bordercontrol"? ME!!! I was convinced that out of 7-800 people on that plane - I would have some problems. Maybe with the visa, my medication for epilepsy.... I had gone through my backpack before I left, just to be sure. 
I really hate filling out the immigration forms. I had 2 yes'es on my form....The man just asked me if the medication was prescripted by a doctor...and then i was in!!! No searching through my luggage, no loads of questions. Sydney baby!!!

-

Jeg visste jo selvfølgelig at Australia er dyrt! Men så dyrt som dette?! Ikke helt. Norge og Australia deler i mine øyne mye av førsteplassen om å være verdens dyreste land. Nå ser jeg mer på dagligdagse ting, kollektivtransport, et lett måltid, en øl. List goes on! Hvorfor må den Australske dollaren være så sterk akkurat nå? Gjennom alle innlegg her fra Australia kommer det nok til å være noe klaging over hvor dyrt det er. Jeg ligger jo som vanlig noe etter med denne bloggen, og jeg har allerde brukt endel tusen kroner.

Off  course I knew that Australia was expensive! But THIS expensive? Norway and Australia are kind of on the same level on the prizes. I wouldn't say that it's a title that u want anyway. To be the most expensive country in the world. A beer, subwayticket, a small meal ans so on are equal. To go in the supermarket here, I use just as much money. Veggies and salads are expensive f.ex.
Why do the Australian Dollar have to be this strong right now? So....because of this, everything I write here, from Australia, would probably contain something about prizes, and complaining about it. Like usual, I'm behind on my blog, so I have already used several hundred dollars. 

From the rooftop of Bounce, next to the trainstation, close to the center

Jeg sjekka inn på Bounce, et topprangert hostel på hostelworld. De kaller seg hotel da vel og merke, og med mindre jeg hadde visst at de hadde dorms der....Jeg måtte ha sikkerhetskortet mitt for å ta heisen, for å gå på do tom. Alt nytt og topp! Men 40 australske dollar per natt....det er mye det!!! Ikke for et lavbudsjett nei.
First 3 nights, I stayed at Bounce, a top ranked hostel on hostelworld.  They call themselves a hostel though, and IF I didn't know they had dorms, it would be...I had to have my accesscard to take the elevator, to get into the toilet and so on. But everything was new and nice. But still, 40 australian dollars per night, that's a lot!!! Not for a low-budget backpacker. 

Downtown

Og det som irriterer, de vil ta ekstra dollar for alt der (og alle andre steder for den del). De har ikke inkludert wifi på nesten noen hosteller. De har tom.inkl wifi i Bolivia, i de minste byene i Guatemala - de fleste steder, men her koster det 4 dollar per dag. De har Global Gossip, så man kjøper et kort med et nummer og kode, eller 12 dollar for en uke. Men det er bare gyldig der du kjøper og aktiverer det. Idiotiske saker. I tillegg har Global Gossip og min Windows tydeligvis store problemer med å komme overens - så pc'en min sliter.
Også om man vil leie et håndkle, er det normalt og bare betale et depositum, her koster det også 5 dollar for bruken. Det blir dyrt om man er der noen få dager.

What annoys me so much, is that they want to take some extra dollars for everything there (and in every other hostel as well). They don't have wifi included, just one hostel had that this far. Come on! They even had inkl wifi in Bolivia, in the smallest citys in Guatemala - almost everywhere, and that's Latin America. They have something called Global Gossip here. U buy a card in the hostel with a number and a code for 4 dollars per day, or 12 dollars for a week. But u can't use it in other places than where u activated it. Idiot! Global Gossip and Windows on my computer are NOT friends either - which causes a lot of problems for me. 
Another example: I want to rent a towel and pay the deposit. But here it's not part of the service, it also cost 5 dollars to use it. That's a lot if u just stay there for some days. 

-

Men første dager i Sydney, og mitt inntrykk av dette nye kontinentet. Det er så multikulturuelt som bare juling. Folk er så vennlige at det av og til er plagsomt. Jeg er ikke vant til slikt, vi er ikke helt der i Norge. Å komme inn i en butikk av ett eller annet slag, er det alltid: "hvordan går det", "hvordan har du det i dag?" osv. Og det virker oppriktig, og de smiler og vil gjerne prate. Om jeg spør noen om hjelp til noe, retning av noe ol.alle vil hjelpe:) Og måten folk er på, nå mener jeg Australiere (50% av jeg møter i butikker, på hosteller, barer osv - er her på work & holiday-visa), de har en så avslappet tone, avslappet holdning til det meste. Må si jeg liker det!
Okey....after a few days in Sydney, what is the first impression of this continent? It's really multi-cultural. People are really really friendly, sometimes on the edge of annoying. I'm not used to this form Norway!!!! From other countries maybe but. To come in A store, it's always: "how are u", "how can I help u?", "how are u today?" And it seems like people mean it as well, they smile and often just wanna talk to u. If I ask for help for something in a shop, in the streets - everybody want's to help:) It's also how the Australians are: they are so layed-back, chill - I like it here!!!!

På tide og utforske byen litt mer da kanskje?!!? yey
Time to explore the city a bit more!!!

In the harbor. What is that white building???

Creative with bird cadges

This is where the scene with the women in the red dress in Matrix was filmed actually

 

Time to leave Latin-America

Jeg skjønner godt hvorfor alle forelsker seg i denne byen, og ikke har lyst til å dra noe videre/hjem. Jeg har brukt hele to uker her. Noe sightseeing, men mer bare å vandre rundt i gatene, se på folket, spise godt kjøtt og kose meg med godt selskap og en kald øl.
I totally get why everybody fall in love with this city, and don't wanna go home or to their next destination. I have used 2 whole weeks here. Some sightseeing, yes...but it's more about wandering the streets, look at the people, eat good meet, and to enjoy good company and a cold beer.



Hostellet med takterrassen er bare helt perfekt. Hadde vi bare hatt et lite svømmebasseng også, så hadde det vært optimalt til hostel å være. Vi hadde grillkveld også, hvor vi smakte på alle typer kjøtt (typisk Argentinsk grill). Og ja...en av de ansatte hadde magiske triks å vise oss!!! Vi gjorde alltid et eller annet sammen.
My hostel with the rooftop terrace was just perfect. If only we had  a small swimming-pool as well, and everything would have been perfect. One night we had a bbq-night, where we like Argentinean tradition, tasted all kinds of meat. And....one from the staff wanted to show us some magic tricks. That can be fun....if I get the explanation.

Me, Alison and Ro @ fusion

Jeg møtte Alison et par steder i Bolivia, første gang i Copacobana, og så på mitt hostel i La Paz. Jeg visste hun var skulle til BA også, litt siden jeg overtalte henne ti å fortsette å reise på egen hånd. Men jeg trodde det var evigheter siden hun hadde dratt hjem. Men ting tar tid når en mister pass antar jeg. Så vi valgte å møtes på hennes hostel i baren der. Så gøy å møte igjen folk fra tidligere på turen, sånn ca 2 måneder senere.
Vi gikk ut i Palermo den kvelden. Den hippe, trendye (dyre) delen av byen å gå ut i. Ufattelig morsomt.
I met a girl named Alison a couple of places in Bolivia, first in Copacobana, and then in my hostel in La Paz. I knew she was headed to BA, since I convinced her to keep on traveling by herself (no group). But I thought she had gone home a long time ago..., but when u get u'r passport stolen, things takes time i guess. So thanx to facebook, we suddenly met up in her hostel in BA. It's always so fun to meet up with people you met earlier in your travels, and this was like 2 months later. We went out in the evening to Palermo. Palermo is the hipp, trendy and expensive part of the city to go out in. But still, so much fun.

bbq-night

 

Neste dag flytta hun til hostellet mitt. Dette var en flott dag, hvor vi bare chilla på takterassen med kalde Quilmes dagen lang. Til kvelden gikk vi ut i Palermo igjen (30-40 min med taxi fra hotellet), hadde ikke vært så mye ute og sett på nattlivet her.
The next day Alison moved in to my hostel. It was a great day, where we just chilled out at the rooftop terrace with cold Quilmes all day long. At nighttime, we went out in Palermo again (30-40 min in a taxi from the hostel), since I hadn't been that much out in BA.

View from the rooftop

Sykehus...
Hospital...

Denne kvelden fikk jeg sett innsiden av et akuttmottak i Argentina også gett. Vi var på et temmelig fullt utested, og Alison ble dytta, og tråkka oppi noe glasskår. Det så visst dramatisk ut for noen...Den dumme/gale Argentinske vennen hennes ble også med oss til sykehuset. Vet ikke helt hva han sa til de to gorillaer av noen sykepleiere som satt bak noe glass, men han gjorde de skikkelig forbanna. De kjefta og pekte og ville ha ham ut. Jeg måtte bare prøve på min fantastiske spansk, å finne ut hva som skulle skje nå, for såvidt jeg forsto det, ville de ikke hjelpe. Jeg måtte også trøste en hysterisk Alison selvfølgelig.
Pga.vennen, ville de ikke hjelpe henne. Vi får vel si at jeg snakka med de så lenge som mitt ordforråd varte, og til slutt fikk vi inn til lege uansett. En eldre søt sykepleier kom og hjalp henne. Alt fort gjort, og gratis faktisk! En bandasje, noe smertestillende - tilbake til utestedet:)

That night I got to see the inside of an ER in Argentina as well. We where at at crowded disco, Alison got pushed, and stepped on some broken glass. For some people (maybe not nurses like me) it looked a bit bad. Alison's stupid/crazy friend also came with us to the hospital. I don't know what he really said to those to male nurses. They where big, and really really pissed....at the guy. They stood up, shouted at him, and wanted him out. In my "perfect" spanish I tried to figure out what was going to happen now? After what I understood, they didn't want to help her. I used ALL my spanish skills, and finally, she could see a doctor. The sweetest old nurse came and helped her. Everything done really fast, and also for FREE actually! A bandage, some painkillers - lets go back to the disco...

Endelig er jeg litt ajour med bloggen min! Eller, ferdig med latin-amerika i alle fall. Neste blir alle mine eventyr her i Australia:) Takker central og sør-amerika for alt det har gitt meg av erfaringer og opplevelser.
I'm finally a bit updated on my blog....or finished with latin-America at least. My next adventures will be from Australia:) Thanx to Central and south-America for everything it have given me through several months. One adventure after the other. I'll see u again!

Gotta like BA

Når jeg bestilte flybilletten min til Buenos Aires hadde jeg 2 hele uker til jeg skulle til Australia. Jeg valgte å faktisk bruke begge ukene i BA. Det føltes seriøst godt å komme til storbyen igjen, etter lengre tid med landsbyer, øde steder og høy hikingfaktor. Buenos Aires er en vanvittig stor by, har ALT å by på. Det er ikke den rette byen og stresse seg gjennom på få dager. Dette er en by og bare være i, oppleve og nyte.

When I booked my ticket to Buenos Aires, I had 2 weeks left before my flight to Australia. I chose to spend all that time in BA actually. It felt good to be back in the city again, after long long time inland, in the mountains, deserted places & mainly meeting people who wanted hiking. BA is enormous, and have EVERYTHING! If u go here, this is not the city u want just a few days in. This is a city u want to be in, experience and enjoy. 

View from our rooftop terrace

Jeg er ingen typisk turist lengre heller. Jeg føler ikke at jeg MÅ se og gjøre alt en guidebok sier jeg MÅ gjøre. Jeg gjør det jeg føler for, akkurat når jeg føler for det. Og det var så herlig og være på et sted over lengre tid. Ingen lange bussreiser, ikke 1-4 netter på et hostel, pakke sekken og dra...igjen!
Etter de 4 dagene på partyhostellet Milhouse, valgte jeg et mindre topprangert hostel på hostelworld. Mindre og mer intimt, betyr oftes nye bekjentskaper/venner. Og denne plassen hadde også en enorm takterasse, en liten bar og den eldste heisen du kan tenke deg (ikke morsomt å sitte fast i vel og merke). Dette hostellet ligger også sentralt langs Avenida de Mayo, hostel Tarrazas Evoril.

I can't call myself a ordinary tourist anymore. I don't fell like I HAVE TO see and do everything the guidebook says I Have to do. I do what I want, exactly when I feel like it. And it was amazing to be in one place over a longer period of time, not moving hostel every night, second night. The big hazard is off course to actually pack your backpack, AGAIN, and check out in time. 
After 4 nights in Milhose (partyhostel), I chose a smaller one, top ranked on hostelworld. Smaller and more intimate, most of the time means new friends. Hostel Tarrazas Evoril also had an enormous roof-top terrace, a small bar, music around the clock, and the oldest elevator I've seen (not fun to be stuck in).  This hostel is also central along a mainstreet, Avenida de Mayo.
 

En dag jeg valgte å være turist, dro jeg på sykkeltur rundt i visse deler av BA. Utrolig stor gruppe folk også. De tok oss gjennom veldig kjente nabolag: San Telmo, Puerto Madero, La Boca. Det er det som er med Buenos Aires, det er ikke så mange steder og spesielle ting du bør se, det er mer å oppleve de forskjellige nabolagene. De er veldig forskjellige.

 One day I chose to be a tourist, and went on a bicycle-tour in some parts of BA. We where a big group, maybe 30 people? It lasted for maybe 5 hours, costed around 100 NOK, and took us through amazing neighbourhoods like: San Telmo, Puerto Madero, La Boca. That's the thing about Buenos Aires, its not loads of special places to visit, and special things to see. It's more about experiencing the different parts of the city. They are very different. 


Jeg hang endel med Ellen fra Nederland, og sammen hadde vi en felles venn fra Brasil, men han hadde bodd i BA i 3 år. En hel dag med ham, vandret vi rundt omkring i byen. Å bare vandre rundt er for meg desidert den beste måten og se og oppleve en ny på. Jeg elsker det at vi bare kunne sette oss i en park eller noe slikt, og bare slappe av. Se på folket også vel og  merke, som er min hobby når jeg er ute og reiser.

I met Ellen in the hostel, a girl from Holland, and we got a new friend from Brasil, who had lived in BA for 3 years. A long day with him, walking around the city. He could tell us so much. To walk around in a new place is for me the best way to get to know a new city/place, and to live it. I love it when we can just sit in a park, or something similar, and relax. And off course, "people-watching", which is my big hobby while traveling.

La Boca

Vi endte omsider opp i nabolaget Recoletta, en veldig kjent bydel. Minte meg litt om Paris (det er nok gjerne det de prøver litt på også), gamle høye pene bygårder, med gater nesten dekt av høye trær hengende over gatene. Leo og Ellen hadde vært på den kjente kirkegården: Cementerio de la Recoleta....før men vi gikk dit en tur likevel. Absolutt verdt et besøk. Det er en liten by! Så bla.graven til Evita. Tror nok at om jeg hadde kjent til historien om mektige familier og slikt i BA, vill ejeg fått så mye mer ut av det.
Leo som hadde bodd i nabolaget, tok oss med til en kjent Argentinsk resturant. Det var ikke helt enkelt og forstå denne grillmenyen så han bestilte litt forskjellig vi kunne prøve. Blant annet var det kinnet fra ku/okse (det var helt greit, men ikke fantastisk), og hans favoritt: innvoller... Absolutt ikke noen favoritt, konsistensen og alt var bare ekkel.


We ended up in the famous neighborhood Recoletta. It reminded me a bit about Paris (but I think that's by intention, they call BA, mini-Paris), with nice high apartmentbuildings (old style), with huge trees almost covering the streets. Leo and Ellen had been to the famous cemetary: Cementerio de la Recoleta before....but we went there anyway. Worth a visit. It's like a small village, with a city square and streets and so on, a bit creepy. Among loads, I saw the grave of Evita. I think that if I only knew more about the history of BA,  very important families and so on, I probably would have enjoyed it more. 
Leo, who had lived in the neighborhood, took us to an Argentinean resturant. It was a bit difficult to understand the bbq-menu, so he ordered different things for us to try. One of his favorites: intestines. That was SO not a favorite, strange consistency and was really strange to chew.

@ the cemetery

På vei hjem gikk vi innom noe som har vært et teater en gang i tiden, som nå er bygd om  til en stor bokbutikk, the Ateneo.  På "scenen" har de nå en kafe. Var absolutt verdt et besøk. Stiligste bokhandelen jeg noensinne har sett.
When we where walking back to the hostel, we went to this bookstore. Once upon a time it had been a big theatre, so they fixed it up, and changed it to a very very nice bookstore, the Ateneo. Where the scene had been, it now is a cafe. Coolest bookstore ever. 

The Ateneo

Beer and pizza in the streets on our way out!!!

 
Neste dag tok Leo meg rundt på ny sightseing. Han skulle veksle noe penger på det svarte markedet, og jeg ble med. Det er er ikke så svart at det er hemmelig akkurat. De står i gatene og roper "cambio, cambio", altså veksling/bytte. Jeg angrer bitter på at jeg ikke tok med meg amerikanske dollar inn i landet, hadde tjent så godt på det! Den offisielle verdien 5 pesos/usd, bytter man på gaten får man 8 pesos/dollar. Etter dette dro vi på shopping, eller han egentlig, jeg fant absoltut ingenting. Det varte og det rakk i outlet-butikker i Palermo, merkebutikker vel go merke.

Next day, Leo took me on a new sightseeing in other neighborhods. He was going to change some money at "the black market", and I came. It's the black market, but not so discrete, and nobody ends up in jail because of it (not that I've heard of). They stand in the streets shouting "cambio, cambio"...change. I SO regret that I didn't take American dollars with me into Argentina, I could have gained that much! The official changerate is at 5 pesos/dollar, in the street you can get it for 8 pesos/dollar. Anyway, after this we went shopping in fancy areas in Palermo. I couldn't find anything, so it was mainly him. Outlet stores everywhere in a few streets in Palermo, brand-stores.

Etter dette var det jo på tide med et par øl rundt kjente.....en stor Quilmes kostet der oppe rundt 40 pesos (45 kr), mens på hostellet, halve prisen. Så det var for turistopplevelsens skyld  rett og slett, en øl i Palermo. 
After hours of watching someone else shop, it was time for a couple of beers. A big Quilmes up there costs about 40 pesos (45kr), but at the hostel, we get it for half the price. So that was just a symbolic beer in fancy Palermo. 

Welcome to BA & tangoshow

En 3.5 timers flytur, og jeg var i Buenos Aires!! Ja, jeg tok fly...etter alle de lange bussreisene i Patagonia kunne jeg ikke taklet 2 dager på buss for å komme meg hit, hvor prisen mer eller mindre ville vært det samme.Hvordan skal jeg nå i ettertid greie å oppsummere 2 uker i Buenos Aires? 2 uker er mye!! Buenos  Aires har mye å se og oppleve. Jeg får bare begynne i en ende og se hvor jeg ender opp. antageligvis deler jeg opp denne fantastiske opplevelsen i flere innlegg.
After 3.5 hours by plane, I was finally in Buenos Aires! Yes, this time I took a flight. After all the bus rides in Argentina, especially in Patagonia, I wouldn't survive 2 days on a bus to get here, and the prize would have been more or less the same.
How to summarize 2 weeks in Buenos Aires? 2 weeks is a long time! And...Buenos Aires has so much to see and do. I'll give it a try. Most lightly is this gonna be short, and since I have so much to tell...it's gonna be several smaller blogs.  

Vel ankommet på flyplassen, var det bare å finne et kart, og hvordan komme seg dit hsotellet seff, billig, uten taxi da. En trivelig fyr i infoen på flyplassen markerte hele bussruta på kartet for meg. Å ha en streket opp rute å forholde seg til var kjempebra. Jeg satt som en hauk og registrerte alle kryss og kvartaler vi kom over. Kollektivtransport i Buenos Aires er billig utrolig nok. Bare noe komplisert i starten, og stoppa har ikke noe navn og slikt. I verste fall, ender du opp "et sted", og må ta en taxi uansett. 
At the airport, I found this nice helpful guy in the turistinfo office. I know it's their job, but some are more into it than others, so this one I liked. He gave me a map, and described how I could get to my hostel by bus, no need for taxi. He used the map, and drew on it, so I could see where the bus would go. I was watching every turn very closely. Public transport is very cheap in BA. Might be a bit complicated in the beginning....but it's just to try. Worst case scenario, u end up taking a taxi anyway.

Hostellet: Jeg bodde på partyhostellet Milhouse Hipo de 4 første nettene. De fleste "offisielle" partyhosteller har vært bra...men ikke dette. Vet ikke hvorfor, men det var  vanskelig å komme i kontakt med andre. Kanskje var det også at gjennomsnittsalderen var 19-22 år gjetter jeg, samt kokainfaktoren var høy også. Bra lokalisasjon var en positiv ting. Valgte å ta inn på et mindre nytt hostel:) Starten på dette hostellet ødela kanskje de første dagene i fantastiske BA litt for meg, men alt ble bedre.
 The hostel: I stayed at a well-known partyhostel: Milhouse Hipo for the 4 first nights. Most known "party hostels" have been good so far, but this wasn't. I know some of the reason, the average age was maybe 19-22 (I'm just guessing), and the coca-factor was really high. So strange that it was difficult to meet up with people. Solution: new hostel! Milhouse might have ruined the my first days in BA a bit, but the city has it all, and everything could only get better.

Tangokveld
 
Buenos Aires = Tango! Jeg kunne ikke oppholde meg i BA, og ikke gå og se et tangoshow, det ville vært en skam. Det er jo det de er kjente for.
Jeg bestilte en helaften med tango gjennom hostellet. Vi ble hentet, for så å bli levert på døra på kvelden. Det ble endel folk, da vi stoppet kanskje 4 forskjellige steder og plukket opp folk. Dette var en pakkedeal.
Da vi kom dit satt vi ned ved pent dekte bort, og vi kunne bestille en forrett, hovedrett og dessert. Det utrolige var: fri mengde av drikkevarer!!!!   Gjett om alle benyttet seg av den! Vi hadde flasker med rødvin, hvitvin, øl, vann og brus på bordet. Var vi tom for noe...fylte de ikke bare på glasset, de kom med en hel flaske, og etterlot seg flasken. Maten var sånn midt på treet.


Tangonight:

Buenos Aires = Tango!! If u go to BA, off course u have to attend a tango-show!  It's what they are famous for.
I booked a "Tango-night" through the hostel. We got picket up...and driven back in the night. The big bus got full after 4 stops in different hostels/hostel. 
We came to a nice big room. We could choose one starter, one main course and one dessert from the menu. But the best was: Drink what u want, and how much u want!!! Everybody took that offer seriously! We had bottles of red vine, white vine, beer, water and soda on the table at all times. If we ran out of something, order a new bottle:) The food was okey.

Deretter var det tid for tangoundervisning! haha
Guttene i et hjørne, og jentene i et annet. Instruktøren lærte gutta de første trinnene, og så de første trinna til jentene. så var det tid for å danse sammen, men bare kasnkje 30 sekunder med samme person, før man byttet igjen. Vi hadde 3 runder, så når vi var ferdig "kunne vi danse" kanskje 25-30 sekunder sammenhengende? Men det var skikkelig gøy, og lo forferdelig mye. Fikk tom.diplom:) *stolt*
Men ingen tangokveld uten tangoshow. Tilbake sammen med drikkevarene startet et times langt show, helt utrolig. Vil ikke akkurat si tango er "min" dans, men vanvittig gøy og se på.

After the main course, it was time to learn some tango! haha
The boys was gaddered in one corner, the girls in one other. The instructor learned the first few steps to the boys first, and then the steps for the girls. Then we had to practice together, like max 30 sec with each partner. We had 3 rounds of learning steps, and in total, maybe we could dance 25-30 sec?
But it was great fun, and we had great laughs. I got a diploma as well:) *proud*
And off course, no tango-night without a tango-show.We got back to our liquor, and could then enjoy dessert and an hour of show. It was awesome. It's so amazing they could do all that.
 

Hiking in El Chalten

El Chalten er vel kjent som Argentinas trekking/hiking hovedstad, og har flere store turer rundt seg. For de som vil, kan man også campe oppe i fjellene, og det er kortere til selve hovedattraksjonene. El Chalten er en liten forvokst landsby pga turismen. I vinterhalvåret deres er den vel mer eller mindre forlatt tenker jeg. Byen har to "supermarkeder", hvor man finner ekstremt begrenset utvalg. Og siden El Calafate er  3 timer unna, tar de priser som om det var importer fra den andre siden av kloden. De har seriøst ikke mye der, og da er man mer eller mindre nødt til å spise ute før eller siden.
El Chalten is known as the hiking-mecca of Argentina, and has several big hikes around. For those who wants to, u can also go camping in the mountains, and u have shorter way to the main attractions afterwards. A lot of people where camping. 
El Chalten is a village, surviving on the tourism in the summertime. In the wintertime it's more or less deserted. The city has two supermarkets, where u have very little to choose from. Since El Califate is 3 hours away, they takes prizes on things like they where from an other country. They don't have a lot there, and sooner or later, u might have to eat out.  

View from El Chalten, Fitz Roy in the back

Uansett, booket inn på et lite hostel med 15 senger. Når jeg kom til byen (landsbyen?) var det himla kaldt, men de hadde en slags oljefyr, så alt var herlig, sengene var gode og....men så ble jeg selvfølgelig syk igjen, akkura tdet samme som sist, med ekstrem hoste, feber osv. Uansett, det ble ingen hiking den første dagen pga ekstremt regn, gikk ikke an å gå til butikken nesten. Og dette er en liten by bare basert på folk som vil på tur i fjellene....dårlig vær...ingeting å gjøre. Neste dag var også dårlig, med tåke halvveis ned i fjellene. Brukte lørdagen på hostelle, hvor vi spilte poker med fyrstikker og en innsats på ca 30 kroner. Jeg vant ikke....
Anyways....I stayed in a small hostel with 15 beds, not the best hostel ever. When I came to the village it was really cold, but they had loads of heating in the hostel so that part was fine, also good beds. But off course, I became sick again. So on my second night...I "slept" sitting/laying on the floor in the kitchen so maybe someone could sleep some, despite my extreme coughing. But...no hiking the first two days...first day: Extreme rain, nowhere to go, nothing to do. This is a simple place with accommodation and so, just so u can go hiking. But rain and fog??? The second day the fog was half-way down the mountains witch surrounded the city. On saturday we bought beer, and played poker with matches. Good fun, but I didn't win.  

The beginning...couldn't stop here???

 En ettermiddag var jeg ute og spiste, og en litt eldre fyr fra Brasil begynte og snakke med meg. Han kjørte skikkelig motorsykkel og bodde i telt. Han var veldig trivelig, og vi gikk en tur til Campingen, som egentlig var veldig sentralt i "byen". Der møtte jeg bikere fra canada og panama også, og jeg fikk innblikk i en helt annen måte og reise på, med egne utfordringer. Uansett...en trivleig kveld med disse gutta. Når de har noen år ekstra, har de gjerne ekstra gode historier også:)
One afternoon I went out for pizza, and this older dude from Brazil started talking to me. He was driving his motorcycle around in Patagonia and the rest of Argentina and slept in a tent on campsites. We walked to the camping, and I met even more bikers, from Canada and Panama. They explained to me a totally different way of traveling, very interesting. Had a nice night with these guys. They had some extra years...but also soo many extra good stories.

Cerro Fitz Roy and Laguna de los tres

Endelig var det topp vær!!! Siste hele dagen min i El Chalten. Jeg følte meg seriøst ikke i form, men følte jeg måtte se NOE! Jeg så for meg en liten tur til et utkikspunkt men...nei...da var det like greit å fortsette. Jeg hiket 9 timer denne dagen, ikke for mye stillesitting heller. Det er en behagelig stigning i minst en time....til utkikspunkt 1. Utsikten gjør at du vil ikke gå tilbake heller, du vil nærmere. Deretter er det ganske flatt terreng minst et par timer. Cerro Fitz Roy var målet mitt, eller "Laguna de los tres", som er "innsjøene" mellom  fjellet jeg kunne bestige for å komme så nærme toppen som mulig. Dette fjellet i seg selv er ca.800 meter, så 1.5 time ekstrem oppoverbakke ventet. Men utsikten på toppen gjorde alt verdt strevet, bare helt fantastisk. Se bilde, så skjønner du...
Finally, the 3rd day, great weather!!! My last day in El Chalten. I felt sick (was sick), but ignored it kind of, because I needed to do something, needed to see something. I planned to go to this view-point on the way to Cerro Fitz Roy. But when I came there, why not continue? I hiked for like 9 hours that day. the first hour was slow uphill, to the view-point number 1. When u see the view from there, u don't want to go back down, it's so spectacular! U just want to continue, sick or not...just need some more time. Afterwards it was flat for a couple of hours, and then we where at the camping, or "basecamp". Cerro Fitz Roy was my goal, or "Laguna de los tres" witch are the "lakes" between two mountains. The lakes are between the mountain I climbed, like 800 meters very steep, and the actual Fitz Roy. 1.5 hour with up up up, maybe 2 hours? But the view on the top, was worth all the effort.

Cerro Fitz Roy

Men vanvittig mye folk ute og gikk....var litt sent ute, så når jeg "besteg" fjellet var horder av folk på vei ned. Blant disse var 2 busslaster med svensker som var et par måneder på busstur rett og slett.
Jeg kom meg omsider tilbake igjen også, så fornøyd med meg selv. Fortsatt hostende så jeg holdt på å spy men...jeg greide det! Endelig en bra hikingdag! Og jeg følte mestring, samt god samvittighet:) Skulle gjerne hatt en dag til med bra vær og gått til  Cerro Torre, som er den 2.store tingen for hikere.
It was high season, witch means...loads of people. I started a bit late, around 11 am maybe, so when I climbed the mountain, big groups of people where headed down. After just enjoying the view I made it down safe, and a long boring way back (even though in nice landscape) waited. But I did it, and I'm not in a good physical condiditon. Finally, one excellent hikingday!!! I felt really good afterwards, proud even. If I only had one day more with good weather, I would hike to Cerro Torre, witch is the 2nd big hike up there.  

Flying high!!! = FREEDOM

Glaciers

Etter en evinnelig lang tur på 29 timer til El Califate må jeg si jeg ble litt skuffet over hva jeg "fikk". Jeg visste at det ikke var en stor by, men til at det skal bo 20000 folk der, så skjønte jeg ikke hvor de husene var for å si det slik. Hovedgaten i byen er trivelig, og det var noe slags musikkfestival der da jeg var der. Problemet var vel heller at pga den, var nesten alt i byen fullbooket, så jeg hadde bare en natt der før jeg måtte å dra videre (litt forbundet til min innsats når det gjelder planlegging også).
After 29 very long hours on the bus from Bariloche to El Califate more down south, I have to admit that I got a bit disappointed. I knew that El Califate is small, but where are all those 20000 people and their houses? The mainstreet is very nice, just very touristy and expensive. It was some kind of musicfestival there at the time I was there. And because of that, I stayed only one night, since most places where fully booked (and off course, my effort concerning planning?!?)


Min ene dag i El Calafate, dro jeg selvfølgelig til den berømte Glaciare Moreno (isbre på norsk?).......Det er i en nasjonalpark, så det må være en organisert tur. Men de har laget et bra opplegg med forskjellige ruter man kan gå der oppe i fjellsiden for å få den beste utiskten over den. Men herregud så mye folk det var der...og selvfølgelig skal alle ha de samme bildene på de samme stedene. Hater serisøt og stå i kø for å ta noen dumme bilder. De er selvfølgelig ikke dumme, siden jeg elsker å ta bilder men. Hele tiden hører man lyder, skikkelig buldring, fra isbreen. Plutselig faller store deler is ned....jeg håpet hele tiden på gigantiske isflak som skulle lage skikkelig leven og bølger, men nei....
But on my ONE day in El Calafate, I went to the famous Glacier Moreno. And since it's in a national park, the tour have to be organized, and because of that it's also more expensive. But at the Glacier they have made a lot of effort in making good routes in the mountainside , to get the best view. 

But OMG, so much people there...and everybody wants the same photos taken at the same places. And some people just use SO much time on a couple of photos....I hate standing in line to take stupid photos. But I love photos anyway!!!
The Glacier is "noisy". It sounds like thunder all the time...now and then parts of ice just falls. I was just hoping for a bigger piece, with a lot of noise, and maybe some waves? But...not that lucky.


Etter å ha vandret rundt der oppe et par timer valgte jeg å bli med på båtturen som kostet litt ekstra. Jeg tenker bare at....jeg kommer sikkert aldri til å komme tilbake til akkurat denne glasiren, så hvorfor ikke? Det var magisk og se de store isfjellene nedenfra. Vi kunne ikke gå  så nære, det kunne gått galt, som med Titanic. Men Utrolig vakkert. Vi så en gruppe som var og klatret på den, og jeg ble bare så sjalu. Å gå på en slik isbre ville vært helt fantastisk. Men siden det var høysensong, var jo alt fullbooket, samt veldig dyrt.
Tilbake i El Calafate fikk jeg det ganske travelt, da jeg hadde en buss videre et par timer senere til El Chaten, ca 3 timer unna. El Chalten er virkelig hikingmekka.

After walking around on the paths in the mountainside for a couple of hours, I choose to attend the boattrip, which costed a bit extra. But....most lightly, I'll never see this glacier again, so why not? It was magic to see those big icebergs from waterlevel. We couldn't go so close,that could have ended badly, like Titanic. I saw this group who where climbing it, and go so jealous. To walk on a glacier would be so awesome! But since it was high season, everything was fully booked and anyways very expensive.
Back in El Califate I had less than 2 hours to get my stuff and catch the bus to El Chalten, a really small city 3 hours away. El Chalten is the big hiking mecca!

Det som overrasket meg, elle rjeg fikk litt feilnifo av flere folk faktisk: var at jeg burde bo i El Calafate, for da var det de beste muligheter til dagsturer ol. Men bortsett fra den Glasieren, er det virkelig lite og gjøre der, med mindre du drar på dagstur til El Chalten. Og da kan du likesågodt bare bo der....og alt blir fantastisk.

I think "some" people gave me some wrong info though. Several actually (or maybe I misunderstood?). They said I should stay in El Calafate, that was the best place to make several daytrips from...But when you have seen the glacier, it's not much more to see and do there. Unless u go on a day trip to El Chalten...and then u just should stay there instead. It's amazing in tiny tiny El Chalten! That's the perfect place to go on daytrips!

En tanke i natten

This is all about the Norwegian society and what is expected from u at a certain age.....hard to translate, since these roles might be different in different countries.

Det er rart å være borte så lenge, og det meste av info jeg får hjemmefra er via facebook. Dette gjelder venner i alle aldre, alle land og i forskjellige livssituasjoner...
Mine sene tanker om facebook her på natten i Sydney, og det må nevnes etter noe alkohol. Mest om forventninger fra samfunnet, sosiale regler og litt dømming her og der.

Vi er mennesker med forskjellige interesser...vi er mennesker på forskjellige stadier i livet, eller bare livssituasjon generelt (men samme alder kanskje).
Vi har en formel i Norge (og den sosiale normen er tydeligvis gyldig i mange land, siden jeg har diskutert det med folk fra hele verden)
Hva er forventet av oss? Vel, når det gjelder Norge er det vel....

a) Etter videregående, å starte på høyere utdanning (jeg tok et friår og jobbet på rimi, mange tar et slikt år). Så for menn er høyere utdanning etter militæret, eller enda et år etter det, og for oss jenter...kanskje et friår med jobbing, eller rett på studiene.

B) Fullfør studiene dine.....og du blir " rik, vellykket og lykkelig". Da er det mer...hva har du studert? Jeg er sykepleier, og elsker yrket mitt, men hva gir det meg i lønn? Nada, om man tar bort tillegg for helligdager, helger, netter og kveler....som vi så gjerne vil slippe, men som er nødvendig. Men bare for å understreke, jeg elsker jobben min, særlig den jeg haddee før jeg reiste på legevakta i Oslo!

C) Når du er ferdig venter drømmejobben? Av og til kanskje..men jeg har måttet jobbe for det uansett.

D) Et par år etter du er ferdig, og nå tenker jeg som sykepleier, siden det er det jeg er...så bør man ta opp lån og kjøpe leilighet....why? Jo...det er forventet av deg, nå som du er i "fast" (ikke så ofte, mye som sykepleier men) jobb, er det ditt neste steg her i livet. Mest sannsynlig har minst 50 % av sykepleierstudentene allerede en kjæerste under studiet, så å kjøpe en leilighet sammen er bare supert. (Merk, ikke alle er så heldige). Er du en av de som har en mann/kvinne, da er du heldig. Noen er på leit i flere år.....og som meg....ender opp alene. Men da kommer det an på hva du gjør med det være alene. For meg var det å komme meg ut i verden og møte mennesker med samme mentalitet.

E) Så anta at jeg har mannen i mitt liv, vi har vært sammen i 1-4 år...på tide med babier!!!!! Jeg er jo overhodet ikke der..så jeg spør meg alltid: hvorfor er det forventet at jeg skal reproduserer meg, før en viss alder, gjerne før 25, men i alle fall før 30.. Kom igjen!!!! Vi er forskjellige, vi prioriterer forskjellig (eller bare ikke har en mann å få barn med i utgangspunket), til å gjøre andre ting med livet, som å reise. Å reise for nordmenn er skummelt. Backpacking???? Vi liker det jo så safe, så forutsigbart, rundt middelhavet for å få noe sol og varme. Bli hentet i buss på flyplassen, slippe og tenke, kanskeje all-inclusive. Våkn opp!!! Det er mange verdensdeler der ute, fantastiske steder, kulturer og folk du ikke vil finne i vår norske konfortable reiseboble. DET ER IKKE SÅ SKUMMELT SOM DU TROR!

F) Har vi fått barn, er spørsmålet: "når skal dere gifte dere", eller dere har allerede gjort det. Om man ikke er spesielt sterk i troen (som meg kanskje), hvorfor er dette så viktig for oss? Spesielt oss kvinner? Jeg har ingen svar på dette sprømålet...

Oki...hele pointet med dette innlegget var ganske enkelt at alle er forskjellige og ønsker forskjellige ting.  Vi burde respektere at ikke alle følger normen....slike som meg...
De fleste jeg kjenner vil kalle meg gal fordi jeg reiser slik jeg gjør....eller bare annerledes. Jeg dømmer ingen fordi de ønsker seg alt i riktig rekkefølge og ender opp med stasjonsvogn, rekkehus, barn og bikkje. Alle har sin drøm, eller en måte og leve på. F.eks, jeg har ikke mannen i mitt liv her.....skal jeg sitte i min dyre dyrkjøpte leilighet i f.eks Oslo, og vente på denne fyren som skal gi meg alt dette? Siden lånet er så høyt, kan jeg kanskje ikke være med på alt jeg vil....derav: noe asosial. Møter jeg mannen i mitt liv da? Kanskje om jeg har problemer med min minimale leilighet og trenger en rørlegger, elektriker ol....kanskje det er ham?
Jeg er ikke så godtroende at jeg sitter der og venter på at slikt skal skje. Så om jeg ikke dømmer deg for hva du ønsker deg her i verden, hvorfor skal du dømme meg?

Det var skikkelig morsomt da mammaen min for kanskje et års tid siden med latter is stemmen, spurte om jeg var lespisk????? What? Grunnlaget var at mamma og hennes kjærste funderte på hvorfor jeg hadde vært singel i 3-4 år. Jeg måtte også le....hvor sneversynt går det an å være da?!??!?

Det er ikke alle som digger "dine" statusoppdateringer angående hva barnet (a) dine sa eller gjorde i dag, hva din kjære gjorde som var så særdeles spesielt at du trenger å broadcaste det på facebook.
Samtidig er jeg helt klar over at de fleste som har det jeg da ikke har (altså: kjæreste, barn, hus osv.) overhodet ikke er interssert i hvor jeg er til enhver tid, hva jeg har opplevd der og hvilke fantastiske mennesker jeg har møtt. Vi lever i totalt forskjellige verdener. Av og til prøver jeg og sammenlikne...jeg ender opp med at jeg er fornøyd med livet mitt...her i det store utland. Hvor jeg ikke vet hva som skjer fra en dag til en annen.
Uansett, la oss ikke dømme hverandre for å leve livet forskjellig!
Seriøst, jeg vet ikke hva jeg ønsker med livet fra nå av.....min store reise har bare reist større spørsmål.

Til dere som har alt jeg ikke har: altså kjæresten/mannen, huset/leil, barnet/a, det perfekte bryllup, de perfekte reisemålene for familier. Tenk over hva du har...og sett pris på det.
Jeg sier ikke at jeg ikke ønsker noe av dette, jeg ønsker det, bare ikke nå. Så om jeg er aldri så gammel når jeg eventuelt starter denne prosessen...ikke døm meg!!!!

Jeg kommer fra Norge, bodde i Norge....det er ikke SÅ vanlig med dating heller....i alle fall ikke for meg. Noen frivillige? haha

Det var noen tanker i den sene natten....ikke døm andre. Jeg dømmer raskt de med barn/familie og alt jeg ikke har. Er det fordi jeg er misunnerlig? Kanskje senere, men ikke nå.
Livet mitt er PERFEKT slik det leves nå!!!

Et lite stykke Norge

Akkurat nå sitter jeg på flyplassen i Santiago de Chile faktisk, og venter på flyet mitt til Sydney. Dro fra hostellet mitt klokka 4.30 i morres for å rekke flyetet fra Buenos Aires og hit.  Litt merkelig og blogge om Argentina nå må jeg innrømme. Men når man er lat og blir liggende etter så blir det vel litt slik.
Right now I'm sitting on the airport in Santiago de Chile waiting for my flight to Sydney. I left my hostel at 04.30 am.to catch my flight from Buenos Aires and here. A bit strange to blog about Argentina when I've left maybe but...Precious laziness.

Men uansett...min tur til Bariloche - et lite stykke Norge, og kanskje et lite stykke Sveits.
På tide til å utforske Patagonia, som de fleste andre også tenkte på samme tid. Jeg måtte planlegge litt for en gangs skyld, bestille hostel et par dager i forveien, buss likeså. Ikke greit når det er høysesong for både turister og folk fra Argentina generelt.

Penthouse 1004 view

Anyways...my trip to Bariloche - a reminder of Norway, and maybe Switzerland as well. It was time to explore Patagonia, like most others intend to do. Since it's kind of high season, suddenly I have to plan stuff (Don't like that!) ahead, just a few days but still. Hostels, buses...and u don't meet only backpackers here during holidays...loads of Argentinians, mostly from Buenos Aires.

Da jeg kom dit var det godt og kaldt (til å være her, ikke sammenliknet med norsk vinter) og regn. Den typen regn som kommer sideveis pga vind. Jeg bodde på hostel Penthouse 1004, som var i 10 etg sentralt i byen. Jeg hadde den perfekte utsikt, panorama over innsjøen og byen. Første tanke var rett og slett: dette likner og føles ut som Norge. Jeg fikk et snev av hjemlengsel, men det gikk kjapt over.
When I came here it was cold, windy and rainy. (not cold compared to Norway but). U know, the type of rain that comes kind of sideways beucause of the wind. I stayed at the best hostel ever: Penthouse 1004, on the 10th.floor in the citycenter. (a bit of commercial). I had the perfect view, panorma over the lake and the city as well. My first thought was: This place looks like, and feels like Norway. Suddenly I got a bit homesick...but it probably lasted for just a minute....'
 
Denne fjellbyen er omgitt av innsjøer, fjell og hikingmuligheter. Når jeg vandret rundt i sentrum der trodde jeg at jeg var i alpene i Sveits eller noe. Ikke det at jeg har vært i Sveits, men jeg antar at det ville sett litt likt ut. Trehus (lenge siden sist), vanskelig å beskrive. I tillegg er de jo kjent for sin sjokolade (himmelsk sjokolade), og iskrem (ikke mindre himmelsk). I ettertid fant jeg jo ut at byen har vært (?) en Sveitsisk koloni en gang i tiden, og enkelte steder kan man se dette enda bedre.
This city in the mountains are surronded by lakes and nice spots for hiking. When I walked around in the center, it felt like I might be in the Alps in Switzerland or something. I haven't been there, but I guess that is what it looks like over there. They are famous for to great things: Chocolate (from heaven), and icecream (also sent from heaven). Afterwards I found out that this once upon a time was a Swiss colony....and that makes perfect sence.

Jeg MÅ bare få skryte av hostellet! Det hadde wiben, på alle mulige måter. Fellesarealene, stort kjøkken, balkong, utsikten selvfølgelig. Når det kommer til rommene, så er de ganske like som ellers. Og de to damene som jobbet der er bare superfantastiske og hjelpsomme.
I have to brag about this hostel! It had the perfect "hostelwibe". The commonareas, the big kitchen, huge balcony, and the great great view. The two ladies working there are awesome, friendly and super helpful.

Min andre kveld der (lørdag) var det "Snackskveld", jeg vil kalle det tapaskveld. Alle kokkelerte på kjøkkenet, og det var så mye mat til slutt, helt utrolig. Jeg laget bla.hvitløksbrød og noe pastagreier. De tok bort alle stolene i det rommet, så det var liksom maten i sentrum. Alle bare hang rundt, spiste og spiste og ble kjent med hverandre. En super ide og ha en slik kveld. Mat laget av oss hovedsaklig, og et par retter fra hostellet. Men all kredit til disse to damene for dette (skulle ønske jeg husket navnene deres men).
My second night there (saturday), it was "Snacknight", or tapasnight maybe. Everybody was cooking something and the amounts of food where huge. I made garlic bread and some pastastuff. They made a huge table in the midle of the livingroom for the food, and we had to stand. They also made us a big pan of punch, and everybody brought other drinks as well off coruse. Perfect way to mingle and get to know eachother. Fantastic idea with a night like this. So thanx to the two ladies for a very nice night (wish I remembered their names)

 
Men jeg merket allerede i Bariloche at en slags mer alvorlig "hikingfaktor" kom inn i bildet. Enten hadde folk uendelige planer når de skulle dra sørover (også til Chile), eller de hadde allerede vært i lengre perioder helt i sør, og vært på hiking i hytt og gevær. Må riktignok legge til at disse folka også er i litt bedre fysisk form enn meg.  De hadde de rette klærne (mye dyre merkeklær for hiking), og utstyr til camping ol.
In Bariloche I felt like people was a bit more serious, mostly about their hiking. Not just backpacking anymore...now it was more about spesific plans (no mather if they where going north or south, been hiking some, or just want to do everything) But these people also are a bit more fit than me. And off course...they have the clothes for hiking as well (very expensive clothes on everybody, North Face all the way and so on), campingstuff, boots...With the clothes I have, I really felt like a beginner. 

I went around all those lakes

 En dag dro jeg på sykkeltur, som er veldig populær. Jeg tok lokalbuss kanskje 40 min ut av byen, og dro til utleiefirma. Hovedruten er ca.30km, men det er mange avstikkere. Men det var ikke den enkleste sykkelturen jeg har vært på, mildt sagt. Det var oppover oppover oppover, og seff nedoverbakker også. Men det var så og si aldri noenlunde flatt, bare opp og ned. Fikk meg en solid treningsøkt der. Men dette var en flott dag, sol og blå himmel. Visstnok en av de fineste dagene på lenge i Bariloche. Jeg tok også et par skogsveier, og kom til en slags "strand", hadde jeg ikke visst at det var en stor innsjø, hadde jeg satset på havet. Og siden jeg lengter etter havet, satt jeg rett og slett der i solen, nøt utsikten og drømte om havet...og en strand.
One day I went on this great bicycleride, witch is very popular. I took a localbus 40 mins out of the city and went to rent a bike. The main route is about 30 km, but it has a lot of detours as well. It was a hard trip. Uphill, downhill, uphill.....big ones at the time. Never flat. Got some excersise. But it was the best day with blue skies and sun. They say it was one of the best days in Bariloche for a long time. The tours is around several lakes, so here and there I took a break, sitting by the water, thinking of the ocean. I really miss the ocean. 

 
Andre dagen med fint vær, dro jeg til et "mirador" som ligger bare i utkanten av byen. Man tar en taubane opp (kan selvfølgelig prøve å gå, men dette er bratt) og utsikten er bare fantastisk. Etter du kommer til toppen, hvor det bla.er en resturant, gikk jeg kanskje 20 min oppover til et mer naturlig utsiktspunkt. Her satt jeg i fred og ro og leste bok i sola.
The second day with nice weather, I went to a "mirador" a bit out of the city center. I took the cable-car up and the view up there is just amazing. After u come to the top, where it is a rotating resturant, I walked for maybe 20 mins uphill, to a more quiet and natural spot with great view. Just sitting in the sun, reading my book:)

Jeg bare nøyt denne dagen også. Jeg skulle tross alt dra neste dag, med buss sørover til El Califate . 29 timer på buss vel og merke.  Det er bra busser, men dyre saker, rundt 1000 kroner. Fikk 2 måltider, og så 6 filmer på rad den første dagen tror jeg.
The next day I went on a 29 hour long busride down to El Calafate. It is good buses, but it's also very expensive. We got two meals, and I saw 6 movies, one after the other....29  hours on a bus is a lot!!!