About food

Nå er det ikke så lenge til jeg har vært borte et halvt år faktisk. Har noen tanker å dele med mat fra central og sør-amerika med dere....Først litt hva som er å forvente av maten....til hva jeg virkelig har lyst på...kanskje du blir overrasket? Denne teksten fremstår veldig negativ kanskje, det er ikke meningen, det er bare at når det kommer til mat er jeg litt sær. Jeg hater tørr mat! Men det er rart hva man blir vant til.

Now I've been away for soon 6 months. I have some thoughts about food from central and south-america to cheer with you. First a bit about what I mainly been eating in different parts....to what I really want, but can't find. This text might seem very negative, it's not the intention...But when it comes to food, I have some strange habits maybe. Like I hate dry food (what, no sauce?!) But....I got used to it.

Helt i begynnelsen: Cuba og Guatemala. Da var der gikk det for det meste i kylling, fordi det var kylling til hvert måltid. Det er tørr kylling, fritert kylling, kokt kylling, kyllingsuppe...listen fortsetter. Men særlig krydder på kyllingen, det er de mer redde for. Og selvfølgelig risen som kom med ALT! Når det gjaldt frokost på hosteller og hos familien jeg bodde hos når jeg tok spanskskurs...det ble aldri nok bønner. Bønner i alle fasonger, farger og konsistens. Bønnene kom ikke helt alene, men med egg stort sett, samt små tortillalefser til alle mulige slags måltid, tom.suppe.
Og alle vet jo hvordan magen reagerer i starten på bønner? Og samtidig bor man sammen med mange andre på rom? Alle fiser i hytt og gevær....med lukt av bønner og egg? hmmm...ikke min favoritt.
Når det gjelder drikkevarer i disse to landene: Rom og cola på cuba, helt klart! Og tuCola (de kan jo ikke ha normal coca-cola), til ØL i guatemala. Ølet Gallo i hovedsak.

To take it from the beginning: Cuba and Guatemala. When I was there I ate chicken almost for every meal. It was dry chicken, fried, boiled, in soup...list goes on. But spices on the chicken...almost nada, seemed like they where afraid of spices, even salt. And offcourse, RICE with EVERYTHING! 
When it came to breakfast in hostels, and my stay with a family when I took my spanish lessons...always beans. Beans in all shapes, colors, mashed, in tomato-sauce, you name it. The beans didn't come alone, mostly with eggs, and small wraps. 
And how do most of us react to beans in the beginning? And at the same time you live with a lot of others sharing rooms? Everybody farts, with the smell of beans and eggs? Really, really not a good idea. 
When it comes to drinks in these two countries: Rum and coca in Cuba, off course!!! And instead of coca-cola (since that's american), they had tuCola (same same, but different). And in Guatemala, mostly beer, Gallo to be exact.

Typical dinner in Cuba and other countries. They change what kind of meat every day, but the rest is the same, but at least, it's with green stuff.

Very typical breakfast in Guatemala, It's good....just not everyday perhaps?

Videre nedover central-amerika: El Salvador, Niqaragua, Costa Rica og Panama, så forandret ikke kostholdet seg noe særlig. Det kommer an på om man holder seg til billig lokal mat, dagens meny (plata el dia) og slikt eller om man betaler en del mer, og ender opp med litt mer vestlig kost. Noen lokale (nasjonalretter) er bedre enn andre. Enkelte steder litt mer øde, gikk det ofte i fisk, hel fisk, med hode og hele pakka. Og jeg som ikke er særlig til å sitte og pille bein fra fisk.
Men fritert mat, kylling og hele fisker med tørr ris, holdt stand hele veien.

On the way down central America; El Salvador, Niquaragua,Costa Rica and Panama, the "food habits" didn't change so much. It depends if u stick to cheap local food, the meal of the day (plata el dia) and stuff like that, or if u use a bit more money, you end up with more western food, with a latin- touch. Some local dishes are better than others like always. In more rural areas, they had much fish. I love fish, but not the whole thing, with head, intestines and stuff. I'm not good at taking bones out, takes so much time.
But the fried food, the chicken, and whole fishes with dry rice still stands strong.  

From cocking-class in Sucre/Bolivia. Very cheap veggie meal with a lot of fried cheese on top.

Og bare for å nevne det, i Latin-America, så elsker folk alt som er søtt. Frokost er gjerne søtt brød (minner mer om boller), med margarin og syltetøy eller Dulce de Leche (utrolig søtt, smaker kanskje litt karamell?). Noen hosteller har litt mer fancy frokost, så man har tykke veldig søte pannekaker med sirup på for å understreke det søte. De som kjenner meg godt, vet at jeg ikke liker søte ting til frokost.
And just to mention it, in Latin-America they LOVE everything which is sweet. Breakfast is always with sweet bread, comes with some kind of butter, jam or Dulce de Leche (soooo sweet, a taste of caramel in it?). Some hostels have more fancy breakfast, and u might get thick very sweet pancakes with sirup to make it even more sweet. Those who know me well, knows I'm not a big fan of sweet stuff for breakfast, at all...

Amazing lobster with garlic in Taganga, Colombia

I sør-amerika går det veldig mye i det samme, men her elsker de fritert mat enda mer om mulig. Jeg skriver ikke noe særlig her om det særegne ved maten i disse landene, matkulturen likner veldig, og jeg husker jo aldri navn på slikt heller.
Men er du på en lav-karbodiett, er ikke latin-amerika stedet for deg!!! Her er jo alt fritert for det første, og kommer med både ris og pommes frites. Hvor er grønnsakene og salaten??? Du ville sulte i løpet av en uke om du prøvde. Det som har forandret seg: bønnene er borte, og ikke så mye egg lengre heller.
Men f.eks, når jeg kom til Peru, så var det plutselig mye mer vestlig mat, samt kinamat. Men det lokale i Peru og Bolivia er jo selvfølgelig alpakka. For meg føltes det litt rart og spise lama...
De liker også veldig mye innbakt her, empinadas. Det er nesten som små Calzones, med diverse innhold. De er digg. 
In south- America is the food-culture pretty much the same, but here they love fried stuff even more if possible. I don't mention so much local diches here, I always forget names....
But if you are on a low-carb-diet, Latin-America is not for you right now. Everything is fried, and comes with both rice and french fries. Where is all the vegetables and salad??? 
The one thing that have changed: the beans are gone, and it's not so much eggs down here either. 
But when f.ex when I came to Peru, it was suddenly more western food, and a lot of Chinese restaurants. But the big thing in both Peru and Bolivia is off course alpaca. But it felt a bit strange for me to eat lama (they are so cute)...
They also loved baked stuff here....empinadas is my favorite. It's almost like small Calzones, with different stuffings. They are awesome.   

Oh!!! For ikke å glemme "platanos", også kalt kjøkkenbanan. Dette brukes kanskje mest i central-amerika, men der brukes det til alt!! Det er en ikke-søt banan, som kun brukes til matlaging. Veldig ofte får man skiver med fritert platanos, kan minne mye om chips.
I almost forgot!!! Platanos!!!, also called "kitchen-banana". It's maybe more used in central-america, but here they use it with EVERYTHING. It's a non-sweet banana, and they only use it for cocking. Most of the time u get fried slices of platanos. It reminds me a bit of French Fries.

Er jeg virkelig så negativt innstilt til maten her borte? Egentlig ikke...men det er som alltid med mat, man blir lei når man spiser mye av det samme. Spesielt når det er så ofte som hver dag.
Jeg elsker å prøve lokale retter, selv om jeg ikke vet hva jeg bestiller ofte. Det er gøy med mat, fremmed mat. Mitt største problem er som jeg skrev helt i begynnelsen: jeg HATER tørr mat. Det er nesten ikke saus og oppdrive her borte i det hele tatt. Jeg har vært overlykkelig de gangene jeg har funnet noe med saus.
Jeg spør etter saus (salsa), og får alt fra majones, ketchup, olje til en liten flaskje med chillisaus.
Og som jeg også har forklart, hater jeg søte ting til frokost! Så på sett og vis har disse månedene vært en utfordring i forhold til saus og søtt til frokost. Resten har bare vært et eventyr.

Am I really that negative to the food over here? I would say no to that. But off course, if u eat something very often, like every day...u get tired of that food. You just want everything else. I'm like that at home as well. 
But I love food in general, and I love to try local dishes, even though you often don't know what it is. Food is fun, food in other parts of the world is even more fun. My biggest problem is (I wrote it in the start): I HATE dry food. It's almost NO sauce to find over here. I've been ecstatic the times I found anything with sauce. I very often (more before) ask for sauce (salsa), and I get everything from mayo, ketchup, oil, or chili sauce. 
I have also explained that I really don't like sweet stuff for breakfast! So these months over here have been a challenge when it comes to no sauce and sweet stuff for breakfast. The rest of the food-experience have been an adventure.  

Så hva har jeg virkelig virkelig lyst på???? Svaret er ganske enkelt grønnsaker og salat! Overrasket?
Det er ikke mye av det her borte, noe som overrasket meg noe enormt. Jeg innser nå at jeg egentlig spiser utrolig sunt hjemme i Norge, da jeg alltid har grønnsaker til et måltid, eller bare spiser salat. De gangene jeg er på et hostel med bra kjøkken, og de faktisk har et supermarked i nærheten....jeg kjøper brokkoli og blomkål og slikt. Koker det ganske enkelt, har litt salt og ost på, og vips...etterlengtet tilskudd av grønt.

So what do I really really want to eat??? The answer is simply vegetables and salads!! Surprised?? 
It's not much of that over here when u buy a meal in a restaurant. This surprised me actually. 
I've realized that I eat rather healthy in Norway. I always have veggies to a meal, and often I just eat salad. A few times when I've had a good kitchen in the hostel, and it's actually a supermarket in town...I just buy veggies, boil them, and add salt and cheese. Suddenly I feel better again. 
  
 

Salar de Uyuni

Uyuni
Siste natten av turen overnattet vi i Uyuni. Mange velger å ta utflukten herfra. Men jeg (vi) hørte at turoperatørene i Tupiza var bedre, og at Uyuni i seg selv er utrolig stygg, og det er ikke noe å gjøre. Så sant så sant. Tom.Caramelo bannet så fint på spansk da vi kjørte inn i Uyuni, veiene var om mulig verre enn ellers, søppel var overalt. Det virket som de hadde pynta alle busker i områder med plastikk. I tillegg er det veldig støvete. Hostellet var greit nok, men å betale 10 bolivianos (8kr) for en dusj var irriterende. Men jeg skjønner de...dette kan de tjene endel penger på.  Alle som ender opp på dette hosetllet har vært ute på tur et par dager, og ikke hatt dusj tilgjengelig. Og ja, verdt å nevne, de hadde så og si dusjvakt. Barna i familien holdt styr på et køsystem, og når det var min tur, ble jeg LÅST INNE på badet! Kan de ikke heller bare ha en vanlig lå på innsiden?
 The last night of the trip, we stayed in Uyuni. A lot of people choose to start the trip from there, since Uyuni is closer from La paz/potosi/sucre than Tupiza is. But we also heard that the tours from Tupiza was better. Better organized, better places to sleep, food and serious. At the same time, that Uyuni is a very ugly city, where it't not much to do. Even Caramelo complained when we came in to the city. The roads are worse, and it's garbage everywhere. It looked like they decorated all the small bushes with plastic. The hostel was good enough, but to pay 1.5 dollar to get a shower, that annoyed me. But I understand them at the same time...they can earn good money on this, every day. Everybody that ends up at this hostel have been on a trip for a few days, with no shower. And yes...we had someone standing outside the shower, like a guard. The children in the family had a system of who was next. When it was my turn, I was locked into the bathroom! Can't they just have a normal lock on the inside??

Siste morgen
Sto opp kl 04, dro en liten halvtime senere, umenneskelig tidspunkt. Men nødvendig for å se soloppgangen over saltflatene. Som jeg kanskje har nevnt tidlgiere, så er store deler av Salar de Uyuni stengt av pga for høy vannstand. Vi så jo også dette når vi var der....
The last morning
We where up at 4 am, and left not long after. I feel dead at this time of the day. But it was necessary if we wanted to see the sunset over the salt-flats. I probably mentioned this before, but big parts of Salar de Uyuni is closed because of too much rain, and high level of water.

Caramelo (sjåføren vår) var veldig forsiktig da vi begynte å kjøre ut på flatene, "havet". Det ser seriøst ut som man kjører på vannet, at man går på vannet. Det har tydleigvis skjedd endel ulykker med bilene som kjører her. Vi så ganske snart en bil som satt helt fast. Mens vi ventet på at de skulle komme seg opp, satte vi oss alle på taket av jeepen, og så på soloppgangen, helt fantastisk. Vi kjørte og kjørte, men når man ikke kan se hva som er fremme i horisonten føles det uendelig ut.
Caramelo (our driver) was really careful while he drove in to the flats, "the ocean". It seriously looks like we drive on water, on a lake, and walking on water. A lot of accidents have happened with the cars, and right after we saw someone be totally stuck. While we where waiting for Caramelo to come back from helping them, we climbed out the windows, and sat on the roof. We looked at the sunrise, in cold air, and it was amazing.

Omsider kom vi fram til "Hostel de Sal" = salthostellet. Hele hostellet er bygd på salt, vegger, stoler, bord, senger. Sært! Der satt vi og spiste vår siste frokost sammen. Føltes seriøst ut som vi var på skitur.
Så nå var vi endelig der...hvor alle ender opp. Hvor alle tar bilder, masse bilder. Mye av de samme bildene også faktisk. Alle prøver å få til de morsomme bildene, de har sett av andre før. Og "team skandinavia" var intet unntak. Vandrende uten sko på salt, delvis i vann, på jakten etter et perfekt bilde. Skal jeg være ærlig, synes jeg vi fikk mange. Caramelo var hovedfotograf...han er sikkert fotografen på hver tur han gjør.
We drove and drove, and finally we arrived to "Hostal de Sal", the salt-hotel. It's built on salt, the walls, tables, chairs...u name it. Very strange. Then we ate our last breakfast there, inside the hotel. All the salt and white stuff made me feel like I was on a mountain on a ski trip. 
So finally we where there...where everybody ends up. Where everybody takes photos, loads of photos. Lot of the same photos as well. Everybody tries to take the funny pics which they have seen from other travellers before. "Team Scandinavia" was no exception. We walked around without shoes on salt, partly in water, hunting for the perfect photo. To be honest, we had many good ones. Caramelo was our main photographer. He probably is on every tour he does.  

 
Etter en tur innom et marked på vei tilbake til Uyuni, var det lunsh. Siste måltid Josephina laget til oss. Av alle kokkene som var på tur, måtte hun være den beste, og mest trivelige med et stort tannløst smil. Siden jeg skulle ned til Argentina etter denne turen, måtte jeg dra ned til Tupiza igjen (hvor vi startet turen), men jeg fikk sitte på med Caramelo og Josephina mot litt tips. De andre hadde motsatte planer. Det var trist og skilles, vi var en bra gruppe, som hadde det mye kos.
Tusen takk for at jeg fikk dele den fantastiske historien med dere: Patrik, Søren og Marie.
After a short stop at a market on the way back to Uyuni, it was lunch time. The last meal Josephina made for us. Of all the chefs on this time, she had to be the best, and the nicest one with a great smile without teeth.
Since I was headed down to Argentina next, I had to go down to Tupiza again (where I started the trip). But it was no problem getting a lift with Caramelo and Jopsephina. The others had different plans. It was sad to break up, vi where a good group and we had a lot of fun. 
Thank you Patrik, Søren and Marie, for sharing this fantastic adventure with me. 

The salar-adventure continues

Dag 2 var en innholdsrik dag. Denne dagen inneholdt også endel timer i bil. Baksetene var selvfølgelig våte etter kveldens lite uhell i elveløpet. Den Bolivianske løsningen på dette var å bruke gulvmattene i bilen i setene + alle tepper vi kunne finne. På sett og vis får man vel si at det fungerte.
Landskapet denne dagen var mer fjell og ørken som regjerte. Vi dro til Aguas Calientes (varme kilder), som var veldig varme, men utsikten utover saltflatene var kjempefine. Etterpå sto Geisers sol de Manana, som overrasket meg noe voldsomt. Visste ikke at slike fantstes der. Luktet svovel lang vei, så luften var ikke den beste.
 Day 2 was a day with a lot of stops, but also contained several hours in the jeep. The backseats of the car was totally soaked. The Bolivian solution for this problem was to use the rubber mats from the floor on the seats, and all the blankets we had on top of that. Worked out okay. 
The landscape this day was mostly mountains and dessert. We went to Aguas Calientes (hot springs), they where really hot, but the view over the saltflats was nice from there. Afterwards we went to  some gaysers: Geisers sol de Manana. It surprised me, didn't know they had that all the way up there. The smell of sulfur was really strong, so I couldn't awoid getting a headache
 

For meg endte vi opp med høyepunktet til slutt. Laguna Colorada på 4300 meters høyde. Det er en grunn veldig stor innsjø, med innslag av alle farger. Det er mye alger i vannet, derfor er det også rosa. Rundt hele er det lamaer som spiser gress i vannkanten, og hundrevis av flamingoer var i vannet. Det hele er bare vanvittig fargerikt. Nok en gang, ord kan ikke forklare dette. Jeg satt for meg selv ved vannet, de andre gjorde det samme, og bare nøyt utsikten, fargene og stillheten.
I would say we ended up at the highlight. Laguna Colorada at 4300 meters. It's a very big shallow lake, where u can see all colores. It's full of algues, and that's why the water look pink. All aroud the lake, lamas was eating grass all around, and hundreds of Flamingos kind of "walking on water". Everything was just so colorful. Once again, words is not enough. I was just sitting there by the water for a long while, it was so quiet and beautiful.  

 
 
Vi var tidlig på leirstedet/hostellet denne ettermiddagen. Vi hadde til til å slappe av og bare nyte. Men her oppe er det kaldt, og veldig mye vind. Ørkensanden flyger omkring. 
We came early for our camp/hostel this afternoon. We had time to chill and just enjoy. But up there, it's very cold, and very windy. The dessert sand was flying around everywhere.
 
Dag 3: Ny dag med fantastisk landskap. Nå visste vi jo også at det var bare en dag igjen til de berømte saltflatene, som alltid er hovedattraskjonen på denne turen. Vi kjørte gjennom uendelige daler med enorme fjell rundt, snødekte også. Overalt dukket plutselig enorme steinformasjoner opp, og man lurer litt på hvor i alle dager kom disse fra midt i dette intet. Også noen få lamaer var på ville veier. Kunne ikke forstå hvor de skulle finne mat uti denne ørkenen full av stein og småstein. 

Patrik, Marie & Søren

Where???

 

Day 3: A new day with fantastic landscape. And now we also knew that it was one day left to the famous salt flats. They are the main attraction, have to admit that. We drove through endless of valleys with enormous mountains around, some with snow. Suddenly big formations of rocks appared in the middle of nowhere.
 
Vi dro også til nye laguner, det er vleidg mange av de på et område. Og her var det enda mer flamingoer. Patrik (også kalt svensken), brukte veldig veldig lang tid på å få tatt det perfekte nærbildet av flamingoene. Så han lå alltid litt bak oss. 

We went to different lakes, and here it was even more flamingos. Patrik (also called just the swede), used loads of time to get the perfect close-up of the flamingos. We always had to wait a bit.
 
Vi dro også innom San Cristobal på veien til Uyuni, en relativt nybygd by i midten av intet. Ikke noe særlig å skryte av, men det var perfekt for en ispause.
Rett utenfor Uyuni, hvor vi skulle tilbringe siste natt, dro vi til en kirkegård. Men ikke en hvilken som helst kirkegård eller, en togkirgegård! Spesielt. 
We went to a small city: San Cristobal on the way to Uyuni. Seemed like a new city in the middle of nowhere. Nothing special to see or do, but perfect timing for ice cream. Right outside Uyuni, where we spent the last night of the your, we went to a cemetery. But this is not a regular one, it's a cemetery for trains!!! Very special! 

 

The beginning of Salar de Uyuni

Nå ligger jeg særdeles langt etter med denne bloggen, skal prøve å ta meg sammen. Men å oversette til engelsk i tillegg gjør det til mer et tiltak enn tidliger. Oki...

Selveste høydepunktet i Bolivia måtte selvfølgelig besøkes...Salar de Uyuni (saltørkenen). Det ligger sør-vest i landet og man kan dra på dagsturer, eller som jeg: en 4 dagerstur. Nå er det regntid, så store deler av den enrome saltørkenen var stengt, men vi fikk uansett opplevd og sett deler av den

Off course I had to visit the highlight of Bolivia: Salar de Uyuni (the salt flats). Salar de Uyuni is south-west in Bolivia. You can go on a day trip, or do like me and most others, on a 4 day trip. Now it's the rainy season here, so big parts of the enormous salty desert are closed, but we got to see and experience parts of it.

Jeg dro sammen med Patrik (svensken), ned til Tupiza, helt sør, 2 timer fra grensa til Argentina. Der møtte vi igjen et dansk par, som også studerte spansk på samme skole: Søren og Marie fra Danmark. Kjekt og kjenne folk fra før, når man skal på en lengre tur, og det er vanlig med 4 i en jeep.

I went together with Patrik (the swede from school), down to Tupiza, down south, 2 hours from the border to Argentina. In Tupiza we met up with a danish couple, who also studied Spanish at the same school as us: Søren and Marie. Nice to know people a bit before going on a 4 days trip.

Vanskelig og få forklart med ord hvor mye fin natur jeg så i løpe tav 4 dager. Tror nok bildene taler for seg. Men jeepen fikk gjennomgå, veiene der oppe er helt vanvittige. Fulle av hull, ikke-eksisterende, eller over små elveløp. Over stokk og stein med andre ord.




It is extremely difficult to explain with words how much amazing nature i saw in 4 days up there in the mountains. I'll give u some photos, and let them do the talking:) Our jeep went through some battles, the ways up there are dangerous and just crazy. They are full of wholes, not-exciting, or going through small rivers, and over a lot of rocks.


Men dag 1 dro vi fra Tupiza rundt kl 8. Vi tilbragte kanskje 9 timer i bil tilsammen, som er MYE. Men alt er uansett bedre enn buss, for vi stoppet jo en del, for å strekke på beina, spise lunsj og for å ta bilder. Vi klatret høyere og høyere, på det meste var vi oppimot 5000 moh, og hadde utsikt til fjell mye høyere. Det var tom.litt snø på bakken her og der. Men jøssenavn så kaldt.
Vi var på enorme sletter fulle av lamaer, og ved innsjøer med flamingoer i fleng.

A city once upon a time, before the Spanish people came...

Okey, day 1: We left Tupiza around 8 am. We spent maybe 9 hours in the jeep all together the first day. That is a lot!!! But it's better than bus anyway, because we stopped now and then, just to stretch our legs, eat lunch and take photos. We climbed higher and higher, and at times we where at 5000 meters. We had the best view and still, the mountains in the back was even higher. We even had a bit of snow. But omg!!! So cold!! We also had endless flats with lamas, and at a lake, flamingos:)

Men det store med dag 1...sånn kanskje 1 time før solnedgang.  Vi prøver å krysse et elveløp, hvor elven delte seg i to. Det gikk NESTEN bra...På vei opp, der satt vi fast med bakhjula. Vi kjørte sammen med en annen jeep som kom etter, som kom til unnsetning. Men dette er vel og merke i ingenmannsland, rett etter inngangen til nasjonalparken. Plutselig begynte vannet og stige inne i jeepen, jeg satt i det andre baksetet, så en etter en måtte vi klatre ut gjennom vinduet med sakene våre. De store backpackene var heldigvis på taket.

But day 1 was funny because of what happened to the jeep, like 1 hour before sunset. We tried to cross a small river, where the river split into to minor ones. We almost made it...but on the way up again, the backweels where stuck. We drove with another jeep now and then, and they came after us and tried to help. But this is in the middle of nowhere, just after entering the national park. Suddenly the water started rising in the jeep, I sat behind the back seat. We all had to climb out the window with our stuff. Our backpacks was luckily on the roof.

Å bruke wire fra den andre jeepen gikk heller dårlig, og den røyk. Så der sto vi våte og kalde, og så den adnre jeepen med tørre folk, kjøre avgårde til første overnattingssted, men også for å finne en ny wire.
 To use a wire between the two jeeps, failed! We stood there, soaked and cold. The people in the other jeep where dry, hot, and drove off to our first homestay. But hopefully the jeep would come back for us...
Sjåføren vår prøvde å grave fram bakhjula uten særlig suksess. Vi sto med vann til midja og prøvde å dytte, tom kokken vår hjalp til. Josephina er en eldre dame som var med som kokk, med hatten på snei, og struttende skjørt ved knærne. Ubeskrivelig.
 Our driver tried to dig the wheels out, no luck. We stood there with water to our waist, and tried to push the car, even our chef helped. Josephina is an older lady who came along as our chef. The had the little hat on top, the big skirt going straight out at here knees. Priceless.

En time senere sto vi der fremdeles i ingenmannsland. Men for en fantastisk kveld. Det var stjerneklar himmel, helt fantastiske farger....men himla kaldt!! Omsider kom andre jeepen tilbake, det varte og rakk for å fikse denne nye wiren. Det var nesten helt mørkt, men vi hadde stjernene, og noe måne.  Og vi som omsider var tørre men kalde, måtte uti elva igjen for å dytte. Det gikk denne gangen!
One hour later, we still stood there, in the middle of nowhere. But what a fantastic night! Clear skies with loads of stars, beautiful colors....but soooo freezing!! It was dark, we had the lights from the jeep, and the stars. But then the other jeep came back, and they took their time fixing the new wire. We had been waiting for so long, so finally we where a bit dry again, and not icecold, but now we had to go out in the river again to push. It worked!!!

Den kvelden følte jeg aldri at jeg greide å bli varm igjen. I tillegg begynte jeg allerede å bli syk et par dager i forveien med hoste og masse dritt. For ikke å glemme bodde jeg nå på minst 4000 meters høyde, pesende som en strandet hval, og en følelse av å være en lolipop.
Tips til reiseselskapet: ha utstyr for diverse situasjoner som dette tilgjengelig.

That night, after we came to our homestay, I felt like I would never get warm again. Can't forget that it was like 4000 meters high, had troubles breathing, and felt like a ice cube.

Both me and Caramelo where cold...

Tip to the travelagency: have gear for situations like this available, also in the middle of nowhere.

Spanish lessons in Sucre

Min intensjon om å bli i Sucre noen dager, kanskje toppen en uke, ble fort gjort til skamme. Jeg begynte å ta spansktimer igjen, noe som tydeligvis trengtes. Men  hva kan man forvente av 3 uker i Guatemala med spanskkurs, for så og reise 4 måneder rundt omkring, hvor man stort sett har de samme "samtalene" på spansk hver dag. Det er alt fra standardsamtalen i taxien, til pruting, retningen til noe osv. Kan ikke si det er på særlig dypt nivå, men det har gjrot at jeg har kommet meg rundt i lengre tid, og er faktisk fornøyd bare med det.

My intention of staying in Sucre for a few days, maybe a week, failed bigtime. I started taking Spanish lessons again, witch I really needed. But what to expect after only 3 weeks of lessons in Guatemala several months ago, and in the meanwhile travel around for 4 months, where I most of the time had the same "conversations" in Spanish every day. The typical topics: in the taxi, barging, directions and so on. Not on a very deep level right? But still, the basics have made me able to travel around, and I'm happy with that itself.     

Når det gjelder Sucre som by, må det sies det er en fin by, hvor det stort sett går i hvite hus. Alt er sentrert rundt plazaen i byen...og man finner det man trenger. Det er en rolig og avslappet by, hvor det er lett og like seg og føle seg TRYGG. Og som så mange andre byer, de har fantastiske parker, velholdte og hvor det alltid er mye folk. Det var vel kanskje derfor jeg valgte å ta spanskundervisning igjen akkurat her. Samtidig som etter mye farting, var veldig godt å bare være på ett sted over lengre tid.



Sucre in a very pretty city, and the houses are mostly white. Everything is very central, and you can find everything around the Plaza. The atmosphere is chill and relaxed. It's easy to like this city, and I felt really safe. And as in so many other Latin-American cities, the parks are green and beautiful, and full of life.  I guess that's the reason I choose to take Spanish lessons here. At the same time, after a lot of "short stop"-traveling, it felt good to just stay in one place for a longer period of time. 

Min lærer Patricia var veldig trivelig go grei, men tydeligvis elsker hun grammatikk, noe som selvfølgelig er viktig, men for meg er det mye viktigere å kunne ha en samtale. Vi kom mer til det etter noen dager. Men nok en gang, 8 dager med 4 timer er ikke så mye å skilte med.
My teacher, sweet Patricia var really nice, but she obviously like grammar a lot more than me. Off course the grammar is important, but for me it's more about being able to have a conversation.  We finally got there after a few days. But once again, 8 days, 4 hours a day, it's not much. 

Skolen var ikke sånn kjempestor, men akkruat passe til å bli kjent med de andre. En dag i uka dro vi og spilte "volleyball", noe som er skummelt, siden det er innendørs (som en squashhall), hvor man bruker vegger, føtter og hender i spillet. Gikk ganske tøft for seg da de lokale gutta hadde konkuransseinstinktet på for fullt.
My school was not big, not small, but perfect for getting to know the other students. One day a week we went to play "volleyball". But it's a bit different from what I'm used to. This is indoor, with walls all around the court. It's allowed to use the walls for bouncing the ball, your feet and your hands. It got rough when the local guys showed their competitive side.  

På fredager var det tid for "cookingclasses", de burde heller kalle det "spise mat og drikke vin-kveld". Det var storstas, maten kunne kanskje vært bedre, men vinen falt absolutt i smak hos alle. Etterpå var det på tide og gå ut (lærerne ble ikke med da men) til Florin, et av de mer populære utestedene, som også har fantastisk mat (mexikansk).
On Fridays it was time for cooking classes. They could have called it eat & drink vine - classes. The teachers made the food anyway. Everybody was in a good mood, the food might have been better though, but everybody enjoyed the vine:) Afterwards we went out (not the teachers) to Florin, one of the more popular places in Sucre, which also have great food (MEXICAN!) 

Jeg flytta også inn på Gringos hostel, hvor de fleste andre gjorde det samme som meg...spanskkurs. Spanskskoler finnes overalt i Sucre. Dette hostelet var i særeklasse. Jeg bodde på et 8 mannsrom i nesten 2 uker, og vi var de samme 8 som bodde der hele tiden. De ble som min kjære kortvarige hostelfamilie. Vi spurte alltid om hvordan det gikk med hverandre, om hvordan dagen har vært osv....når vi fant tid, gjorde vi mye sammen: middager, filmkveld, partynight, grillkveld, dro til markeder osv.
I stayed at Gringos hostel, where most people did the same as me, taking Spanish lessons (some of them for many weeks). Spanish schools are everywhere in Sucre. This hostel was great!! I stayed in a 8 mans dorm for almost 2 weeks, and we where the same people in the dorm the whole time. It was like we where family, a "hostelfamily". Vi always asked each other: how are you? How was your day? and so on. When we found time, we did a lot together: dinners, movie nights, partynights, barbeque night, went to markeds...We had a great time. 
 

This mexican plate for 2 at Florins is just the best ever!!!

 

Disse folka var også en grunn til at jeg ble i Sucre og tok en uke til med spansktimer.
Men jeg må samtidig si at det var herlig å være lengre tid på et sted igjen...leeeenge sia sist, guatemala tror jeg, sånn 4 måneder siden.
Når jeg måtte dra omsider...da var jeg lei meg :(
These people was the reason I stayed in Sucre for one more week than I planned, and also took one more week with Spanish lessons. But I have to admit, it was wonderful to stay in one place for a longer period of time, maybe 4 months since the last time, in Guatemala. 
When I had to go....I was really sad.

Dagen jeg dro hadde jeg tid til å dra opp til Mirador, byens utsiktspunkt. Det var sol, jeg hadde selskap, og vi spiste den berømte kremede tomatsuppen der oppe til lunsj. Og ryktet hadde rett, kjempegod.
At the day I left, I had the time to go up to Mirador. It was sunny, the view was great, and I had company. We ate the famous tomato-soup for lunsh up there 

Hostellife

Hostelliv - skal prøve å oversette dette til engelsk også...men mine engelske skrivekunnskaper er ikke de aller beste. Kan bli en god latter...

Tenkte jeg skulle dele noen tanker om bosituasjon på en lengre tur, og dens mange utfordringer. Backpacking er lavbudsjett, og da bor man billig (kanskje tom.billigs mulig), og da er det stort sett dorms det går i. En ting er å dele rom med ukjente for en langweekend, men snart 5 måneder?

Thought I should share a few thoughts about the living conditions on a longer trip, and it's many challanges. Backpacking is low-budget, and of course u live cheap, and this usually means dorms in hostels.  It is one thing to share a room with people for a long weekend, but for 5 months?

Mange hjemme sier de aldri kunne bodd på hostel, har du prøvd?
Many people at home say they could never stay in a hostel, have you tried?

Utfordringen er alltid å finne et bra hostel. Når jeg reiser alene er mine ønsker et fellesrom, passe stort eller stort. Fellesrommet er viktig, for å møte folk, men har de en bar/resturant er det enda bedre. Når jeg skal dra til en ny by booker jeg så og si alltid et par netter på hostelworld eller hostelbookers i forkant. Utrolig nyttig! Så når man ankommer på morningen eller etter mørkets frembrudd, er det veldig godt å ha en adresse og ta taxi til.

The challenge is always to find a good hostel. When I'm travelling by myself my wishes for the hostel is: a good common area (small/big) that is sociable and encourages you to meet people. If it has a bar/resturant as well, even better. When I'm going to a new city, I always book accomodation for a couple of nights on hostelworld/hostelbookers in advance. Very useful pages for traveller's comments and feedback on places! So when i arrive early in the morning, or late at night, it's so good to have an adress to take a taxi to.

Vel, hva vet du om å bo på hostel? Jeg har veldig mye erfaringer på området, og det strekker seg fra europa og asia, til latinamerika. Erfaringene er for det meste bra....men jeg har også bodd på  ufattelig mange forferdelige steder, det må sies.
So, what do you know about staying in a hostel? I have a lot of experience, and the hostels vary from Europe and Asia, to Latin-america. My experiences are for the most good, but I have also stayed in really really terrible places.

Could also have some nice supprices

Not much space....

 Det er så mange som tydeligvis aldri har bodd på hostel før, eller aldri bør bo på et igjen. Konstant klaging....For å kunne bo slik, jeg har mer eller mindre bodd på fellesrom i 5 måneder nå. Kan såvidt erindre noen få netter på eget rom, og noe som minnet om privatliv. Å ikke ha muligheten til å gjøre akkurat som du vil, akkurat når du vil det, og dersom du vil være litt alene, så kan du ikke bare lukke døra og stikke hode tunder puta heller.
Pris har kanskje noe og si av og til, men gjevt over er det atmosfære som teller.
 
Often you meet people who never have lived in a hostel before, and probably some of them should never try to live in one again. Constant complaining...Right now, I can hardly remember a few nights in my own room, and something called privacy. To not have the opportunity to do exactly as you want, exactly when u want it, and if you want to be alone..It's not easy to just close the door, and hide under your pillow.
The price of the hostel often deteremines the experience, but for me it's more about the atmosphere.

Hva MÅ man forvente?
What SHOULD you expect?   

- Dusj og do: Felles! Det kan være skittent oppetter veggene, av og til kanskje ikke vasket på flere dager. De lover deg varmt vann, det er veldig ofte en løgn. I dusjen er det som oftest trangt, og lite sted til å henge fra seg klærne mens man dusjer. Ønsker du å dusje på morningen, eller til kvelden før du skal ut, forbered deg på å stå i kø. Og noen tar veldig veldig lang tid.
- Showers and toilets: shared!! It can be soo dirty, and sometimes not cleaned in several days. They promise you hot water, but that's very often a lie. The showers are often very small, and it's not much space to have your clothes while your showering. If you wish to shower in the morning, or in the evening before you go out, be prepared to stand in line. Some people often take their time to look beautiful for backpacking.

- Sov i ro? Sover du lett, kan veldig mange ting irritere deg i løpet av en natt. Jeg er veldig takknemmelig for at jeg sover tungt (eller er jeg bare vant med dette kanskje). Det er alltid vanlig at noen snorker (av og til veldig ille, og ja jeg snorker vel også av og til, men ikke SÅ høylytt). Folk fiser, snorker, hoster, snakker i søvne..
- Sleep tight? If you're a light sleeper, so many things can irritate you in one night. I'm really greatful that I'm a heavy sleeper (or I'm just so used to dorms by now). There is ALWAYS (usually) somebody who snores (sometimes like a train). People fart, snore, caughs, sleeptalks...

I tillegg kommer og går folk som de vil selvfølgelig, men noen tar mer hensyn enn andre (synes jeg har lært å ta hensyn). Lyset blir plutselig skrudd på, fulle folk kommer hjem, og finner ikke ting, bomper borti ting, eller bare snakker veldig høylytt til noen andre.
In addition people come and go as they please, but some people are more considerate than others. The lights are suddenly turned on, drunk people coming home, looking through their stuff for things they don't need, bumping into stuff, or talking really loud to somebody else like they were death.

Og så har vi ytterpunktet! De som tar med seg folk hjem, og man våkner til at noen har sex. Av og til er showet ganske åpenlyst også. Dette har skjedd noen ganger. Av og til har jeg sovnet fra det, andre ganger blitt grinete og gått og skudd på lyset, sagt noe, og håpet at de gikk et annet sted.
And then we have the horny ones! Those who takes people back to the dorm, and u wake up to the sound of sex. This have happened some times by now. Somethimes I've just slept through it, other times I've gotten cranky, turned the lights on, said something, and hoped they took the message, and went to have sex somewhere else.

Fellesrom og partyhosteller: noen hosteller har kjempefine fellesrom, alt fra tv-rom, bar/resturant, avslappingsrom hvor man kan lese og sitte på internet. Andre steder er fellesrommet så og si dormen.  Man drikker der, man spiller musikk/gitar, spiser nattmat. Men jeg må si, mange steder har jeg bare bodd med fantastiske mennesker og ingenting har plaget meg. Det har en sjarm, og de fleste har den samme oppfatningen som meg. Mange steder har du også mange som drar tidlig tidlig om morgenen, og har glemt å pakke alt, eller de som sjekker inn etter du har gått til sengs, som prøver å finne senga si og tannbørsten. Dersom det er skap (av stål) på rommene, er det veldig mye bråk med hengelåser.
Commonareas and partyhostels: some hostels have great commonrooms: tv/movie-room, bar/resturant, a room to just chill with your book  or u can sit online. Other places the commonroom is more or less the dormatory. In the dorms u drink, play music or the guitar, eating nightfood... In many places have lived with the best people and nothing have bothered me. The dorms have a charm, and a lot of people chear the same experience. In many hostels you have lot of people leaving in the early hours, they forgot to pack everything (or at all), and those who checks in after you have gone to bed, and they try to find their bed and their toothbrush. If it's lookers (of steal) in the room, it can be very noicy with the padlocks.

Livemusic in Sucre

Dormparty in Havana becuase of rain

Amazing Brasilians in Cusco, Peru

 I tillegg har du syke folk der inne også (jeg har vært en av de mange ganger), hvor noen opptar et do over flere dager. Nylig var det en kar som feira litt for mye, kom tilbake og lå og spydde i søppelbøtta over et par timer. Neste dag viste det seg at han hadde bomma litt, og stanken var ikke til å unngå. Men det er ikke vits å bli sint heller, en annen gang kan det være meg.
In addition you have sick people in the dorms (that have been me several times), and somebody occupies the toilet for several days. Recently it was this guy who celebrated his birthday a bit too much, he came back to the dorm and vomited in the trash for a couple of hours. The next day it shows that he missed the trachcan a bit, and the smell was not good. But it's no point in being angry or anything, another time it can be me.

Og ja...det lukter generelt på et dorm....av og til må døra bare stå åpen hele dagen. Det er hikingsko som burde vært vasket, skitne klær og mangel på sirkulasjon i luften... Noen steder er det forferdelig varmt, og man har bare en vifte, og det gjør ikke ting bedre.
Oh, yes...it smells in a dorm...somethimes the door have to be open the whole day. The wet hiking shoes that should are in the process of drying, smelly clothes and lack of air circulation. 

Folk sier jo generelt at (på busser/fly/hosteller osv), så er det ikke lokalbefolkningen som ikke bruker deoderant som lukter, men alle backpackerne....Haha
People say (in buses/planes/hostels and so on), "It's not the locals who don't use deodorant who smell, but the backpackers" Haha

Service! Dette kan være veldig veldig varierende. Noen ganger har jeg behov for mer informasjon enn andre ganger, og da er det veldig kjekt å få et kart, noen tips, og et smil!!
Advice and tips! The quality of reponse can be very different from hostel to hostel. Sometimes I need more info than other times, and then it's very nice to get a map, an explanation, some tips, and a smile!!!

My fantastic "hostelfamily" for 2 weeks in Sucre

Utfordringen er når innehaverne ikke snakker pøkk engelsk....eller de aldri er der når man vil spørre om noe. Noen hosteller har "reisebyrå" også, som gjør utflukter enklere, eller booking av biletter.Eller f.eks at man kan oppbevare bagasjen på hostellet mens man drar bort for noen dager. Hvor imøtekommende folka som jobber der er, har så mye og si. Men det er fremdeles alle folka jeg møter der, som virkelig gjør den store forskjellen. Og ja, du møter alltids noen:)
A big challenge is when the people working in the hostel don't speak any english...or they are never there when u need to ask them something. Some hostels also have a "travel agency" - this makes excursions easier.  Maybe you need to store your luggage for a few days while you go for a small trip? How welcoming and helpful the people working in the hostel are is an important part of the hostel experience.  But it's still the travellers who I meet, that really makes the big difference. And yes, you always meet somebody:)

Hvorfor liker jeg da hosteller så godt når det kan være så mye negativt?
Why do I like hostels as much as I do, when it can be so much negative stuff at the place?

Igjen, menneskene jeg møter! Det er så mye fantastiske mennesker man møter hver dag, man kan ha så mye gøy, dra til steder sammen, spise sammen. Alt! Du er aldri ensom! Etter lengre reise nå, det er ikke mange dagene jeg har følt meg ensom. Hvor mye tid bruker du på hostellet uansett? For meg er det mer en plattform for å gjøre ting med disse fantastiske menneskene fra hele verden. Alle har erfaring, meninger, tips...og disse tipsene er så mye bedre enn alle slags tips fra reisehåndbøker og internet.
Again, it's the people you meet! It's so many fantastic people out there, and you meet them every day. I had so much fun with "strangers", we go to new places together, eat together, party together. There are not many days I've felt lonely. How much time do you spend in the hostel anyway? For me it's more like a platform to meet this people, and have a great time with them. They are from all over the world, everyone has  their experiences, opinions, tips that they are happy to share...and these up to date tips are better than all tips from travel guides and the internet which can quickly go out of date.

Å reise slik som jeg og tusenvis av andre gjør, passer ikke for alle. Men har du ikke prøvd det, da har du gått glipp av noe. Utforske nye steder, folk fra hele verden, situasjoner man må takle, og andre kulturer. Noen ganger blir menneske jeg møter på hostellet min mindertidige familie (og når jeg er langt borte fra familie og venner, føles dette godt). Vi er alle i samme båt.
To travel like I'm doing, and thousands of others, doesn't suit everybody. But if you haven't tried it, you are missing out on something by experiencing new places, people from all over the world, situations and cultures. Sometimes the people u meet, becomes your familiy for a while (and when u are far far away from home, that feels good)

Så vær så snill, ikke døm meg ( og andre) for denne type livsstil når man reiser....det er mitt valg. Du lærer samtidig mye om deg selv, tålmodighet og å være utandvendt. Verdens flotteste eventyr!
So please, don't judge me ( or others) for this kind of lifestyle while travelling....it's my choice. At the same time, you learn so much about yourself, to be understand and patient and to be outgoing. The best adventure in the world!!!