La Paz og ville tilstander

Siden jeg var så heldig at jeg ble lett matforgifta i Copacobana, samt at jeg reagerte noe på høyden....så fikk jeg en heller kjedelig start i La Paz. Men det går alltid så mye bedre å være syk når man har noen å være syk sammen med, kan klage litt til hverandre. Og på en måte ta vare på hverandre.

Først andre dagen i byen, beveget jeg og min syke tyske venn oss utenfor hostellet. Var veldig stolt over å vandre gatelangs i et par timer. Vil ikke påstå at det er så mye fint å se på i La Paz. Det er som enhver annen storby/hovedstad, men dog mer fattig og skitten.  Og siden sentrum på en måte ligger i en gryte, så kommer det alltids en ny oppoverbakke. Etter dette var vi klar for siesta, og til kvelden fikk vi også spist middag (som vi beholt) og feiret med en cola i baren.

Jeg bodde på Wild Rover igjen, og jeg kan trygt kalle dette et partyhostel! Det var ville tilstander i baren. Fullstappa av folk, og endel synes det var veldig gøy å danse på baren, begge kjønn, til manges begeistring. Tror det var på lørdag, da åpna de også et ekstra rom, som de brukte til tatoveringsstudio. Så mange tok turen dit også...og fikk seg minner de ikke ble kvitt dagen derpå.

Ville tilstander på Wild Rover

Jeg hadde også to gærne typer fra Israel på rommet, og en av de skulle feire bursdag. Så vi skulle sende opp fyrverkeri. Den typen fyrverkeri som man holder i hånda, og håper at man slipper i tide, og ikke får alt i trynet. Det var tydeligvis ikke så populært å sende opp fyrverkeri i bakgården...den vakta kom fort! Det morsomme er at dette hostellet har regler for alt mulig rart. Jeg måtte lese hostellets regler når jeg sjekket inn, og man har påminnelser på rommene, på do, over alt. Og gjett om bursdagsbarnet hadde fått med seg dette! Han begynte å krangle, og sa at siden de hadde regler for alt mulig...så hadde de fremdeles ikke en regel som forbyr bruk av fyrverkeri i bakgården. Haha...dette var heller ikke særlig populært hos vaktene.

Neste dag var vi "syke", litt mindre syke...og dro på museum! Coca-museum faktisk! Det var ganske lite..men forklarte bruken av coca-blader, og framstilling av medikamenter og litt sånn, samt mye historie da selvfølgelig. Etterpå var det litt shopping (bare ikke til meg). Den kvelden dro min kjære tyske venn, og jeg måtte jakte på noen nye.

Den fjerde dagen hadde jeg fått nok av partyhostel for en liten stund (selv om jeg ikke hadde deltatt så mye), og valgte å dra til Sucre på en 12 timers nattbuss, bare for å gjøre noe annet. Den bussturen var skummel. Satt helt forrest på "øvre dekk", uten noe sikkerhetsbelter. Ikke at det er komfortabelt å sove med de på, men på de veiene der, da kan det kun hjelpe til å dempe angsten noe. Veiene var skikkelig dårlige, og bare 2 dager i forveien hadde en buss kjørt av veien, og flere døde­, noe som heller ikke hjalp.