Jeg hadde planer om å feire nyttår i Cusco, og dra til Machu Picchu over nyttår, men etter 8 dager i cusco føltes det riktig og dra videre. Jeg satte igjen de meste av sakene mine på hostellet.
Dette viste seg og være en tung tur, full av opplevelser og mange flotte mennesker i bli kjent med på veien til "The lost city of the Incas". Oki, 12 i gruppa, morsom sammensetning: 4 fra sør-korea (ingen av de kjente hverandre fra før), en tysker, ei tysk/chilensk, et svensk par, et par brødre fra Bulgaria (men vi er fra usa sien vi har bodd der ei stund), og en greker ( også "fra" usa) - og selvfølgelig meg:) Alder...22-39 - viste seg å være en fantastisk gruppe.
 | |
| Los Chaskis |
Dag 1: Fra Cusco (3400moh) ble vi hentet fra forskjellige hosteller tidlig på morningen. Vi kjørte gjennom Sacred Valley og gjennom noe som heter malaga Pass (4316moh). Fra toppen av dette fjellet ble vi utstryrt med masse beskyttelse på arrmer/knær osv, og måtte kle oss godt. Her oppe var det kaldt. Så da var det bare og sette utfor, og sykle i heftig nedoverbakke med krasse svinger i et par timer, helt ned til 1500 meter. Landskapet forandret seg heftig hele veien, var helt fantastisk. Etter å ha spist en lunsh, som var veldig veldig tørr, ble vi hentet av en liten buss, som kjørte oss på en smal vei oppover en fjellside, hvor vi hadde en heftig elv på andre siden av bussen. Og så måtte vi begynne å gå...opp opp opp!!! Heftig terreng i trang jungel i kanskje 40 minutter. jeg er ikke i form!!! "Byen" nede ved elven, Santa Maria besto kanskje av 15 hus. Vi skulle bo langt oppi fjellskrenten på et homestay, hvor alle 10 av oss delte et dorm, og det svenske paret fikk "luksussuite". 3 av menna på turen, oppi 30 åra, hadde aldri overnatta på et hostel før, så det var en ny opplevelse for de. Men det var kaldt, sinnsykt kaldt!
Dag 2 - selveste nyttårsaften
Etter en tidlig frokost var det på tide og komme seg av gårde. Vi fulgte en sti fra huset vi bodde i, som snodde seg om mulig enda mer opp gjennom jungelen. Plutselig var på "the Inka Trail"! Vår tur besto av deler fra Inca Trail. Det var bare helt utrolig, stentrapper i fjellveggen, og lang langt der nede var elven. En stor og mekig elv som går gjennom hele amazonas. Underveis hadde vi pauser hvor Carlos (guiden vår) fortalte oss om the Inca Trail, hva det ble brukt til osv, fasinerende at det strekker seg gjennom hele sør-amerika i utgangspunktet. men veldig mye ble ødelagt av spanjolene noen århundrer tilbake.
Etter å leke fjellgeit i et par timer, gikk det nedover mot elven, som vi fulgte i flere timer, vi gikk 9 timer tilsammen den dagen. Men omisder fikk vi avslappende belønning "Thermal baths of Cocalmaya", varme kilder? Og endelig, fikk jeg tatt en dusj også. Etterpå var det å gå til Santa Teresa, enda 50 min til å gå. Santa Teresa er en liten, stygg by (om det er lov og si), med to hovedgater og en liten park/square. Hostellet var helt basic, men det ville i alle fall ikke være like kaldt som natten i forveien.
Men det var selveste nyttårsaften, så det var på tide med nyttårsmiddag, eller en middag som likner alle andre middager...noe tørr og kjedelig. Men stemninga kunne ingen si noe på. Det gikk unna i øl og pisco-sour (en egen drikk i sør-amerika, angiveligvig opprinnelse i peru). Det var flere grupper som campet i ST denne natten.
 |
| New years eve |
Etter middag var vi alle dansehumør, og dro til byens eneste bar/disco. Vår gruppe var den første som inntok dansegulvet, alle er med, og ingen slapp unna og danse solo heller. Vi danset fra kl ni....og var veldig slitne, og lurte på om det var midnatt snart....ved midnatt var vi ute i parken, hvor det var noe fyrverkeri. Etterpå var det tilbake til dansegulvet og natten ble lang...Siden det var 4 fra sør-korea i vår gruppe, ble gagnam style spilt hyppig til deres (og alle andres) store glede. Antageligvis den beste nyttårsaften på mange år.
Dag 3
Vel...1.nyttårsdag, var ikke formen helt på topp men opp måtte vi, mange timers gange ventet. Noen av oss, skippet den første delen av marsjen pga at vi skulle på zip-lining. Det er seriøst skummelt og kaste seg utenfor, hengende i en kabel som er flere hundre meter lang, og når man må stoppe...så må man gjøre det selv, med den ene hånden med hanske. Det ble varmt. Men herregud så gøy! Det var 5 lines totalt, den ene gikk i tillegg over den enorme elva i full fart. Og jeg var den eneste jenta som ble med:) *stolt* Deretter tok vi buss for å ta igjen de andre....og så var det bare å gå og gå og gå...følge togskinnene helt til Aguas Calientes, som er byen rett ved Machu Picchu. På veien er det magiske høye fjell og flotte fossefall.
Framme i Aguas Calientes fikk vi sjekket inn på et hostel, og endelig en ny dusj. Så var det tid for fellesmiddag...og si hadet til Carlos, siden han ikke skulle bli med til toppen. Det var mye styr med inngangsbilletter til Machu Picchu og togbiletter tilbake til cusco...så det ble ikke mye søvn den natten.
Dag 4: MACHU PICCHU (2490moh)
Oppe og klar? til å klatre fjell kl.04? Ikke helt. Fremdeles mørkt ute, og det tok ca en halvtime bare å gå til brua, som er inngangen til MP. Pass/billettkontroll der åpner kl.05, og da var køen allerede lang. Vi hadde litt over en time på oss til å rekke guiden vår på toppen...og etter å ha møtt ham kvelden i forveien, ville jeg ikke komme for sent, han var skummel. De av oss som tok turen helt på morningen mistet hverandre...så jeg gikk og sullet for meg selv på ferden. Herregud så mange trapper....trappetrinn for trappetrinn, en pause i annenhver sving eller noe slikt..det gikk da fremover.
Veien oppover fra magisk også, ikke bare det å komme fram. Dessverre har de også laget en vei hele veien opp, og det går busser i hytt og gevær. Hvem drar til Machu Picchu og tar bussen opp???
Men siden jeg gikk sakte men sikkert opp, og ikke tok noe buss...er jeg SÅ stolt!!!!!!
Når alle møttes på toppen var vi stolte av hverandre. Men jeg var kanskje en av de som var li dårligere form...så dette var en bragd. Oki, nok skryting kanskje.
I to timer gikk vi sammen med guide, og fikk mye historie, og forklaringer. Noe virket absurd, noe av det det var en aha-opplevelse får en si. Etter turen hadde jeg ingenting jeg skulle gjøre før toget mitt gikk kl.21. Jeg ble værende der oppe, bare å nyte utsikten i flere timer. Og ja, selvfølgelig har jeg tatt mye bilder? Hvem gjør ikke det på slike steder? Jeg kunne se ned på elven...elven vi gikk langs hele dagen i forveien. Vi var kjempeheldig med været...jeg ble solbrent i trynet, sikkert pga at jeg sovna der oppe, og jeg var ikke den eneste.
Fjellettoppen i bakgrunnen er Veina Picchu, som betyr nytt fjell, i forhold til selve Machu picchu som betyr gammel fjell.
Oh, en snodig sak. Vi holdt på å ta noe bilder, og en fyr begynner å hyle til meg at jeg bare må bli der, så skulle han komme. Jeg skjønte ikke bæret. Han spurte bare om jeg ikke huska ham? Og jeg med min dårlige husk når det gjelder ansikter og navn....måtte bare riste på hodet. Det viste seg at vi møttes 1.5 år siden på Gilli Islands, og jeg har ham på FB. Ikke fått med oss at den andre var på ferd dit. Det var litt stas.
Dette stedet MÅ bare oppleves, bilder er fine, men følelsen av å være på toppen der:) Ubeskrivelig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar