Endelig noe tid til å slappe av. Ligger altså i tidenes største hengekøye, nyter en øl, og prøver å oppdatere meg litt på hva som foregår i norge for tiden...som tydeligvis ikke er så mye.
Men altså...har hatt noen harde dager på harde busseter de siste dagene. Fra Flores i nord-guatemala - guatemala city - san salvador...Ikke mye søvn å få, og bordercrossing er noe herk. Vel endelig fremme i San Salvador som da seff ligger i El Salvador, var det utrolig nok fremdeles lyst.
Har hørt mye negativt om dette landet, et av de farligste landene i central-amerika...særlig hovedstaden osv. Selvfølgelig er det mer dritt som skjer i hovedstadene, det er jo mer folk der. Bare se på oslo som et eksempel.
Men jeg var plutselig så oppmerksom på dette, og turde ikke ta med meg kamera og sånn ut. Det gjorde ikke de jeg var sammen med heller. Alt bare for å være på den sikre siden. Og fra alle kanter fikk vi beskjed om ikke å gå ut etter det er mørkt...og å ta taxi, selv om det bare er et par kvartaler. Har kommet litt over dette nå.
For meg tror jeg det ligger i å komme til et nytt land, samtidig som en storby, og man er litt rådvill. Jeg jeg føler meg raskt sårbar der jeg står med ryggsekken min uten formening om retningen jeg skal i. Alle taxisjåfører vil ha deg som kunde, men jeg trenger litt tid, tid til å skjønner hvor jeg skal. Blir stresset av alle som vil deg noe når man kommer av en lang busstur.
Men når jeg har funnet meg et sted å bo, slappet av litt, så vil jeg utforske. Har jo ikke dratt til byen for å sitte inne.
Ja, det er farlig mange steder, noen mer enn andre. Men mer enn å ta sine forhåndsregler kan man ikke gjøre, og jeg liker ikke å måtte holde meg inne heller. Skal man høre på alle negtive historier, som dessvere har hendt reisende, og holde seg inne etter mørkets frembrudd ol, så får man ikke opplevd noe som helst. Om det noen steder i en by man absolutt ikke bør dra, så er det greit og forholde seg til slike råd.
Neste dag dro jeg og det engelske paret på utflukt utenfor byen, ca 20 mil eller noe. Vi tok lokalbusser, som bare er så sinnsykt billig. Noe vanskelig å finne rett buss, og faktisk vite hvor man sakl gå av. Vi skulle finne museum og ruiner etter et vulkanutbrudd for ørti hundre år siden. Man hopper så og si av og på disse bussene i fart. Vi kom oss rundt, og jeg fikk "snakket" litt med lokale folk på bussene, som er skikkelig morsomt. Bussen var overfylt på vei tilbake, men stemningen god, og musikken var høy. Råning i buss?
Men El Salvador ble bare en overnatting pga langdistansebussene for meg denne gangen. Jeg har rett og slett ikke tid til å utforske alle landene i central og sør-amerika. Jeg håper jeg får anledning til å dra tilbake en annen gang.
Så etter en dag med et tilholdssted var det på tide å komme seg videre. En ny lang busstur, som starter kl 05. Målet mitt var nicaragua..som da innebærer to bordercrossings (Grenseoverganger?), først til Honduras, og så inn til Nicuaragua. Selv om organiserte busselskaper som Ticabus fikser alt med pass og visum/stempel og sånn for deg...så tar dette lang lang tid.
Vel fremme i enda et nytt land, ny hovedstad, og det var blitt senkveld. Jeg hadde resevert rom på hostel...så det gikk knirkefritt. Men nok engang på et par dager var jeg noe redd...som jeg tror kommer fra det ukjente. Jeg må på en måte bli kjent med hvordan landet fungerer, hvordan kollektivtransporten fungerer, og vite litt hvor ting er, så føler jeg meg mer trygg. Tror nok også dette landet vil være et fantastisk eventyr.
Gleder meg til å komme meg videre til Granada i morra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar