Nicaragua og folk

Nok en lang reise er historie, fra El Salvador til Managua i Nicuaragua. Dette er nok en "farlig" by. Eneste grunnen til at jeg fant den skummel, var fordi det var mørkt når jeg kom til hostellet.  Så allerede neste dag dro ejg videre til Grandada. Men først måtte jeg finne en minibank, denne var på et kjøpesenter ca 10 min gange. Jeg er alltid stolt over min følelse over hvor jeg er på kartet, i forhold til retning og sånn, det er min styrke...men nå var jeg helt lost. Fikk tak i en taxi, som ejg trengte likevel, og prøvde på min fantastiske spansk og forklare ham at han måtte kjøre meg innom hostellet, slik at jeg kunne hente backpacken min, for så og kjøre meg til busstasjonen som tok meg til Granada. Han forsto faktisk, men visste ikke hvor hostellet var, så vi kjørte rundt en liten tur.

Ett en tur med chickenbus (altså, lokalbussene her er kalt det), var Granada nok en utfordring uten et sted å bo. Møtte et par amerikanske jenter når vi gikk av bussen, de visste om et hostel fra forrige gang de var der..til 4 usd per natt. men selv om overnatting her er billig, er ikke nødvendigvis maten og drikken det. Men hostellet var noe for seg selv, et stort trivelig inneområde med 3 hammocker, og jeg har aldri aldri ligget i en så stor og fantastisk hammock, og de hadde wi-fi. så i forhold til prisen kunne jeg ikke klage for mye på rommet hvor det var plass til ca.20, for ikke å glemme 1 dusj som funket på kanskje 40 personer, og 2 toalett. Uten vifte i nærheten av meg på det store rommet fullt av folk og deres ting, måtte jeg kapitulere og legge meg i hammocken i noen timer siste natten, samt gjorde noen andre.

Min drøm og mitt tempel

Dette var det første hostellet hvor jeg møtte utrolig mange spanskspråklige, hovedsaklig fra argentina. Så hvor folk satt var mer eller mindre avhengig av om man kunne spansk eller ikke. jeg hadde noe problemer med å finne de som faktisk snakka engelsk. Skulle tro det var motivasjon til å prøve å snakke spansk, men når de snakker så fort og er så engasjert om et tema...så greier jeg ikke ta den utfordringen.

Jeg snakka med et tysk par, som holdt på å fikse syklene sine, og lurte litt på hvor langt og lenge de skulle sykle. Det viste seg at de hadde syklet fra tyskland, via italia, tyrkia og sørover, gjennom hele afrika. Deretter hadde de tatt båt over til argentina og syklet seg oppover derfra. Fram til nå hadde de brukt 2 år og 4 måneder, og de skal framdeles komme seg til canada. jeg blir helt satt ut av folk som gjør ting så sinnsykt annerledes, og spennende. Føles som min "store reise" plutselig er kjedelig. Jeg gjør som alle andre, og ender opp med mange av de stedene andre drar. Jeg ville syntes camping i seg selv ville være litt skummelt på de stedene, samt heftig terreng. men disse to hadde ikke hatt noen problemer i det hele tatt. Så det går faktisk an og være heldig også.

Granada i seg selv har ikke all verden å by på. Det er en fargerik by med en trivelig sentral park hvor det alltid er mye folk. Kirken er pen. De har et stort marked, men for meg føltes det mer som gater etter gater med marked, som å gå sikksakk i gatene i Bangkok. Men byen i seg selv har en sjarm.  Det er en del som tar spanskkurs her også.  Men jeg merker at oppmerksomheten fra menn er anneledes her igjen, sammenliknet med guatemala. Man er mer et kvinnemenneske man kan lage lyder og lette tilnærmelser med ord til. Ble vant til alt sånt på cuba, så ikke skummelt, bare ubehagelig etter flere uker uten "den typen problem". Det virker også som (etter bare 3 dager i landet vel og merke), at folk i Niquragua er mer reservert enn folk i guatemala. Nå mener jeg på gaten generelt, hvor jeg er vant til å hilse på alle og enhver, og om jeg ikke hilser først, så gjør andre det. her er det litt mer skulende blikk.

Det jeg synes er rart her i central-amerika sammenliknet med europa og asia, er at alt stenger tidlig, og alt slutter tidlig. Man drikker ikke til 22 for så og gå ut og finne et sted og feste. Er man ikke allerde inne et sted før det, så er det for sent.
Jeg som b-menneske, som hater å stå opp tidlig har fremdeles en periode hvor jeg later som jeg er a-menneske, og er allerede trøtt fom kl.21 kanskje, skikkelig rart.