Nå er enda en uke med spanskkurs i San Pedro overstått!!! Vil si jeg nå innehar økt kunnskap om språket, samt å forstå mer....men å snakke, det er vanskelig det! Vil ikke tro jeg kommer til å ha noen dype samtaler på spansk med det første nei.
Min nye familie ja....de var også greie:) Mario, maria og deres to barn. Første natta, natt til mandag, var et helvete, jeg hadde rom ut mot et trangt smug (altså en gate) i 2.etg, med "alle" utestedene rundt meg. Man hørte ikke bare musikken, men også teksten...vurderte å skifte familie. Men fikk skiftet til det andre rommet dagen etter, så da gikk alt så mye bedre. Julie, fra Canada bodde også der, men hun skal være her lengre.
Vi var en gjeng som dro til San Marcus, tar 20 min med båt over innsjøen. Vet ikke hva je ghadde foventet, men et slags sentrum kanskje? men det var fantastisk, helt chill. San marcus er stedet hvor alle de som vil gjøre seriøst yoga drar for en uke eller en måned eller hva. Litt sært de greiene der. På "magic garden/yoga island" dersom folk er der i en månefase....de har ikke lov til å drikke kaffe, drikke alkohol, røyke, kun økologisk mat, vegetarmat. Og den siste uken av 4 har de ikke lov til å SNAKKE! Jeg ville dødd av det.
Vi ble der over natten..først fant vi en restaurant, han laget kanskje 6 store retter med thaimat, samt forret og dessert, og vi spiste og spiste, kjempegodt. nesten like godt som i Thailand! Godt selskap, mye vin, go mat og gale historier. Den ultimate fredagkveld.
Den samme mannen hadde akkurat åpnet et lite nytt hostel. Spilte pink floyd i flere timer:) Denne lille byen er helt annerledes, atmosfæren er mindre stressende enn in San Pedro. Og neste morgen, kl.07 tok vi en dropin-time til yoga...tror nok jeg må finne roen litt mer før jeg prøver igjen.
Jeg må innrømme, jeg har blitt glad i Guatemala. Et land jeg ikke hadde noe som helst kunnskap om før jeg endte opp her...jeg bare endte opp med flybillett hit. Og så mye fantastisk jeg allerede har sett og opplevd! Folket her i Guatemala er utrolig avslappet og imøtekommende. Det føles godt og si: Hola! til så og si alle man møter il øpet av en dag....kanskje kan man si noe mer også?
Men nå er det på tide og komme seg videre....i morgen blir det en lang busstur, ca.14 timer til Lancun, nordover...hvor jeg skal besøke et underverk av natur: Samuc Champey. Gleder meg ikke til bussturen men det som venter tror jeg er verdt det. Etter det blir det enda mer nordover til Tikal, før jeg omsider må finne veien sørover....sør-amerika (som var planen min). Men central america er bare så sinnsykt bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar