Masse templer og en liten øy

Etter nok en lang busstur, var jeg endelig i Flores. Det er på en måte en liten øy i en innskjø som er forbundet med "fastlandet" med en bro. Det tar ca.15 min å gå rundt hele øya, men mange små trivelige bakgater å utforske. Endte opp med hostellet Los Amigos. Dette er som hosteller skal være...masse fellesområder, med hengekøyer, sofaer (ting er delvis utendørs), resturant og bar.
Når jeg gikk rundt øya er det flere steder de har små kaier/flåter hvor folk bader. Noe jeg også gjorde, med endel folk fra guatmala som snakka noen få ord engelsk. Vannet har perfekt temperatur. Luftfuktigheten her oppe er mye høyere enn sør-vest, som antigua og San Pedro.

Men jeg dro til Flores for å gjøre det alle drar hit for...TIKAL! Det er en gammel mayansk by (byer) i en regnskog, startet før jesus noensinne kom til denne jord, så ja, det er gammelt. Det er nesten et must, å ta en liten dagstur dit. Det er som å dra til Cambodia, uten å dra til Angkor Wat. Problemet med denne dagsturen er at den startet kl.04.30. Jeg kan ikke si jeg akkurat er i humør til å vandre blant restene av ruiner fra oldtiden på tiden av døgnet. Men det tar en time med buss og komme dit, og det tar alltid noe tid før man kommer avgårde. Det kostet like mye for å komme inn i parken (150Q, ca 120 kr), som hele turen kostet. Heldigvis visste jeg om dette, mange har måtte bare bli der, og prøve igjen neste dag, fordi det er ikke alltid det blir opplyst om.

Men så tidlig på dagen, i et spesielt tåkelandskap, så var dette noe magisk. Vi klatret opp tempel 4 først (den er jeg er på toppen av på dette bildet), hvor man har best utsikt over resten av området, og tro meg dette er et stort stort område, og mye vakkert og se. Du kan kansjke se et par andre pyramider i bakgrunnen.
 Plutselig var jeg glad for at jeg hadde stått opp umenneskelig tidlig, fordi rundt kl.09 begynte det å bli veldig varmt. De holder på å restaurere flere av pyramidene nå (det er ikke som andre pyramider, disse har ikke hulrom), og på grunn av det, kunne jeg ikke bestige det som var heller.

 Men en fin dag var det, og det var herlig og komme tilbake til hostellet og bare halvsove i hengekøya.
Jeg ble der en dag ekstra, stort sett fordi det var helg og jeg ville ut og ha det gøy, og samtidig, bare tanken på bussturer, lange bussturer gjorde meg uvel. men fint vært, trivelige folk og en fin liten øy...porque no? hva er en dag ekstra? Om jeg skal reise til et sted for å se noe, se det, for så å reise videre neste dag...da blir jeg utbrendt og sliten veldig veldig kjapt.












For dere som tror at backpacking er ferie...det er ikke ferie i den forstand som med 2 uker på en strand et sted, med all-inclusive ol. Dette er opplevelse og å være eventyrlysten.
Backpacking er som en sport...for hver gang jeg drar til et nytt sted kommer dette:
en ny busstur, et nytt sted (annet land, annet språk, annen kultur), finne et sted å bo, finne fram til det stedet, bli kjent med folk (være veldig veldig sosial), fylle dagene med det som er å gjøre på det stedet...kanskje ta en dag ekstra der, fordi du er sliten, og så starter man på nytt igjen. I tillegg planlegger man sitt neste steg, noe jeg er veldig dårlig til, da jeg elsker å ta ting somd et kommer. men helt nytt sted/land og jeg er alene, da er det greit og ha booket noe for den første natten i det minste. Og ja, i tillegg til at man kontinuerlig bor sammen med nye folk, og har det lille med seg som backpacken tillater, og at man til enhver tid bør vaske klær.
De sier at det er ikke folket i Guatemala som lukter på bussene, men backpackere som tar de...hehe, litt sant kanskje.
I morra drar jeg fra Guatemala og sørover...nicuaragua er målet, men må gjennom honduras eller El Salvador og overnatte en natt før det går an....gleder meg ikke, det er mange mange timer på buss.

Men jeg kommer til å savne guatemala. Jeg visste så og si ingenting om landet da jeg booket billetten, visste ingenting om lang borgerkrig og hva landet hadde å by på. Jeg har blitt positivt overrasket hele veien. Folket her er imøtekommende, vennlige, og prøver gjerne og hjelpe en håpløs turist som kan lite spansk. Folket generelt virker glade (lykkelige er vanskelig og si, da forskjellene mellom rik og fattig kanskje er større her), men barna leker i gatene, voksne ler og vil gjerne slå av en prat. Det har vært en glede å reise gjennom dette landet, vil ikke utelukke at jeg kommer tilbake endag.