Endelig noe tid til å slappe av. Ligger altså i tidenes største hengekøye, nyter en øl, og prøver å oppdatere meg litt på hva som foregår i norge for tiden...som tydeligvis ikke er så mye.
Men altså...har hatt noen harde dager på harde busseter de siste dagene. Fra Flores i nord-guatemala - guatemala city - san salvador...Ikke mye søvn å få, og bordercrossing er noe herk. Vel endelig fremme i San Salvador som da seff ligger i El Salvador, var det utrolig nok fremdeles lyst.
Har hørt mye negativt om dette landet, et av de farligste landene i central-amerika...særlig hovedstaden osv. Selvfølgelig er det mer dritt som skjer i hovedstadene, det er jo mer folk der. Bare se på oslo som et eksempel.
Men jeg var plutselig så oppmerksom på dette, og turde ikke ta med meg kamera og sånn ut. Det gjorde ikke de jeg var sammen med heller. Alt bare for å være på den sikre siden. Og fra alle kanter fikk vi beskjed om ikke å gå ut etter det er mørkt...og å ta taxi, selv om det bare er et par kvartaler. Har kommet litt over dette nå.
For meg tror jeg det ligger i å komme til et nytt land, samtidig som en storby, og man er litt rådvill. Jeg jeg føler meg raskt sårbar der jeg står med ryggsekken min uten formening om retningen jeg skal i. Alle taxisjåfører vil ha deg som kunde, men jeg trenger litt tid, tid til å skjønner hvor jeg skal. Blir stresset av alle som vil deg noe når man kommer av en lang busstur.
Men når jeg har funnet meg et sted å bo, slappet av litt, så vil jeg utforske. Har jo ikke dratt til byen for å sitte inne.
Ja, det er farlig mange steder, noen mer enn andre. Men mer enn å ta sine forhåndsregler kan man ikke gjøre, og jeg liker ikke å måtte holde meg inne heller. Skal man høre på alle negtive historier, som dessvere har hendt reisende, og holde seg inne etter mørkets frembrudd ol, så får man ikke opplevd noe som helst. Om det noen steder i en by man absolutt ikke bør dra, så er det greit og forholde seg til slike råd.
Neste dag dro jeg og det engelske paret på utflukt utenfor byen, ca 20 mil eller noe. Vi tok lokalbusser, som bare er så sinnsykt billig. Noe vanskelig å finne rett buss, og faktisk vite hvor man sakl gå av. Vi skulle finne museum og ruiner etter et vulkanutbrudd for ørti hundre år siden. Man hopper så og si av og på disse bussene i fart. Vi kom oss rundt, og jeg fikk "snakket" litt med lokale folk på bussene, som er skikkelig morsomt. Bussen var overfylt på vei tilbake, men stemningen god, og musikken var høy. Råning i buss?
Men El Salvador ble bare en overnatting pga langdistansebussene for meg denne gangen. Jeg har rett og slett ikke tid til å utforske alle landene i central og sør-amerika. Jeg håper jeg får anledning til å dra tilbake en annen gang.
Så etter en dag med et tilholdssted var det på tide å komme seg videre. En ny lang busstur, som starter kl 05. Målet mitt var nicaragua..som da innebærer to bordercrossings (Grenseoverganger?), først til Honduras, og så inn til Nicuaragua. Selv om organiserte busselskaper som Ticabus fikser alt med pass og visum/stempel og sånn for deg...så tar dette lang lang tid.
Vel fremme i enda et nytt land, ny hovedstad, og det var blitt senkveld. Jeg hadde resevert rom på hostel...så det gikk knirkefritt. Men nok engang på et par dager var jeg noe redd...som jeg tror kommer fra det ukjente. Jeg må på en måte bli kjent med hvordan landet fungerer, hvordan kollektivtransporten fungerer, og vite litt hvor ting er, så føler jeg meg mer trygg. Tror nok også dette landet vil være et fantastisk eventyr.
Gleder meg til å komme meg videre til Granada i morra.
fredag 26. oktober 2012
tirsdag 23. oktober 2012
Masse templer og en liten øy
Etter nok en lang busstur, var jeg endelig i Flores. Det er på en måte en liten øy i en innskjø som er forbundet med "fastlandet" med en bro. Det tar ca.15 min å gå rundt hele øya, men mange små trivelige bakgater å utforske. Endte opp med hostellet Los Amigos. Dette er som hosteller skal være...masse fellesområder, med hengekøyer, sofaer (ting er delvis utendørs), resturant og bar.
Når jeg gikk rundt øya er det flere steder de har små kaier/flåter hvor folk bader. Noe jeg også gjorde, med endel folk fra guatmala som snakka noen få ord engelsk. Vannet har perfekt temperatur. Luftfuktigheten her oppe er mye høyere enn sør-vest, som antigua og San Pedro.
Men jeg dro til Flores for å gjøre det alle drar hit for...TIKAL! Det er en gammel mayansk by (byer) i en regnskog, startet før jesus noensinne kom til denne jord, så ja, det er gammelt. Det er nesten et must, å ta en liten dagstur dit. Det er som å dra til Cambodia, uten å dra til Angkor Wat. Problemet med denne dagsturen er at den startet kl.04.30. Jeg kan ikke si jeg akkurat er i humør til å vandre blant restene av ruiner fra oldtiden på tiden av døgnet. Men det tar en time med buss og komme dit, og det tar alltid noe tid før man kommer avgårde. Det kostet like mye for å komme inn i parken (150Q, ca 120 kr), som hele turen kostet. Heldigvis visste jeg om dette, mange har måtte bare bli der, og prøve igjen neste dag, fordi det er ikke alltid det blir opplyst om.
Men så tidlig på dagen, i et spesielt tåkelandskap, så var dette noe magisk. Vi klatret opp tempel 4 først (den er jeg er på toppen av på dette bildet), hvor man har best utsikt over resten av området, og tro meg dette er et stort stort område, og mye vakkert og se. Du kan kansjke se et par andre pyramider i bakgrunnen.
Plutselig var jeg glad for at jeg hadde stått opp umenneskelig tidlig, fordi rundt kl.09 begynte det å bli veldig varmt. De holder på å restaurere flere av pyramidene nå (det er ikke som andre pyramider, disse har ikke hulrom), og på grunn av det, kunne jeg ikke bestige det som var heller.
Men en fin dag var det, og det var herlig og komme tilbake til hostellet og bare halvsove i hengekøya.
Jeg ble der en dag ekstra, stort sett fordi det var helg og jeg ville ut og ha det gøy, og samtidig, bare tanken på bussturer, lange bussturer gjorde meg uvel. men fint vært, trivelige folk og en fin liten øy...porque no? hva er en dag ekstra? Om jeg skal reise til et sted for å se noe, se det, for så å reise videre neste dag...da blir jeg utbrendt og sliten veldig veldig kjapt.
For dere som tror at backpacking er ferie...det er ikke ferie i den forstand som med 2 uker på en strand et sted, med all-inclusive ol. Dette er opplevelse og å være eventyrlysten.
Backpacking er som en sport...for hver gang jeg drar til et nytt sted kommer dette:
en ny busstur, et nytt sted (annet land, annet språk, annen kultur), finne et sted å bo, finne fram til det stedet, bli kjent med folk (være veldig veldig sosial), fylle dagene med det som er å gjøre på det stedet...kanskje ta en dag ekstra der, fordi du er sliten, og så starter man på nytt igjen. I tillegg planlegger man sitt neste steg, noe jeg er veldig dårlig til, da jeg elsker å ta ting somd et kommer. men helt nytt sted/land og jeg er alene, da er det greit og ha booket noe for den første natten i det minste. Og ja, i tillegg til at man kontinuerlig bor sammen med nye folk, og har det lille med seg som backpacken tillater, og at man til enhver tid bør vaske klær.
De sier at det er ikke folket i Guatemala som lukter på bussene, men backpackere som tar de...hehe, litt sant kanskje.
I morra drar jeg fra Guatemala og sørover...nicuaragua er målet, men må gjennom honduras eller El Salvador og overnatte en natt før det går an....gleder meg ikke, det er mange mange timer på buss.
Men jeg kommer til å savne guatemala. Jeg visste så og si ingenting om landet da jeg booket billetten, visste ingenting om lang borgerkrig og hva landet hadde å by på. Jeg har blitt positivt overrasket hele veien. Folket her er imøtekommende, vennlige, og prøver gjerne og hjelpe en håpløs turist som kan lite spansk. Folket generelt virker glade (lykkelige er vanskelig og si, da forskjellene mellom rik og fattig kanskje er større her), men barna leker i gatene, voksne ler og vil gjerne slå av en prat. Det har vært en glede å reise gjennom dette landet, vil ikke utelukke at jeg kommer tilbake endag.
Når jeg gikk rundt øya er det flere steder de har små kaier/flåter hvor folk bader. Noe jeg også gjorde, med endel folk fra guatmala som snakka noen få ord engelsk. Vannet har perfekt temperatur. Luftfuktigheten her oppe er mye høyere enn sør-vest, som antigua og San Pedro.
Men jeg dro til Flores for å gjøre det alle drar hit for...TIKAL! Det er en gammel mayansk by (byer) i en regnskog, startet før jesus noensinne kom til denne jord, så ja, det er gammelt. Det er nesten et must, å ta en liten dagstur dit. Det er som å dra til Cambodia, uten å dra til Angkor Wat. Problemet med denne dagsturen er at den startet kl.04.30. Jeg kan ikke si jeg akkurat er i humør til å vandre blant restene av ruiner fra oldtiden på tiden av døgnet. Men det tar en time med buss og komme dit, og det tar alltid noe tid før man kommer avgårde. Det kostet like mye for å komme inn i parken (150Q, ca 120 kr), som hele turen kostet. Heldigvis visste jeg om dette, mange har måtte bare bli der, og prøve igjen neste dag, fordi det er ikke alltid det blir opplyst om.
Men så tidlig på dagen, i et spesielt tåkelandskap, så var dette noe magisk. Vi klatret opp tempel 4 først (den er jeg er på toppen av på dette bildet), hvor man har best utsikt over resten av området, og tro meg dette er et stort stort område, og mye vakkert og se. Du kan kansjke se et par andre pyramider i bakgrunnen.
Plutselig var jeg glad for at jeg hadde stått opp umenneskelig tidlig, fordi rundt kl.09 begynte det å bli veldig varmt. De holder på å restaurere flere av pyramidene nå (det er ikke som andre pyramider, disse har ikke hulrom), og på grunn av det, kunne jeg ikke bestige det som var heller.
Jeg ble der en dag ekstra, stort sett fordi det var helg og jeg ville ut og ha det gøy, og samtidig, bare tanken på bussturer, lange bussturer gjorde meg uvel. men fint vært, trivelige folk og en fin liten øy...porque no? hva er en dag ekstra? Om jeg skal reise til et sted for å se noe, se det, for så å reise videre neste dag...da blir jeg utbrendt og sliten veldig veldig kjapt.
For dere som tror at backpacking er ferie...det er ikke ferie i den forstand som med 2 uker på en strand et sted, med all-inclusive ol. Dette er opplevelse og å være eventyrlysten.
Backpacking er som en sport...for hver gang jeg drar til et nytt sted kommer dette:
en ny busstur, et nytt sted (annet land, annet språk, annen kultur), finne et sted å bo, finne fram til det stedet, bli kjent med folk (være veldig veldig sosial), fylle dagene med det som er å gjøre på det stedet...kanskje ta en dag ekstra der, fordi du er sliten, og så starter man på nytt igjen. I tillegg planlegger man sitt neste steg, noe jeg er veldig dårlig til, da jeg elsker å ta ting somd et kommer. men helt nytt sted/land og jeg er alene, da er det greit og ha booket noe for den første natten i det minste. Og ja, i tillegg til at man kontinuerlig bor sammen med nye folk, og har det lille med seg som backpacken tillater, og at man til enhver tid bør vaske klær.
De sier at det er ikke folket i Guatemala som lukter på bussene, men backpackere som tar de...hehe, litt sant kanskje.
I morra drar jeg fra Guatemala og sørover...nicuaragua er målet, men må gjennom honduras eller El Salvador og overnatte en natt før det går an....gleder meg ikke, det er mange mange timer på buss.
Men jeg kommer til å savne guatemala. Jeg visste så og si ingenting om landet da jeg booket billetten, visste ingenting om lang borgerkrig og hva landet hadde å by på. Jeg har blitt positivt overrasket hele veien. Folket her er imøtekommende, vennlige, og prøver gjerne og hjelpe en håpløs turist som kan lite spansk. Folket generelt virker glade (lykkelige er vanskelig og si, da forskjellene mellom rik og fattig kanskje er større her), men barna leker i gatene, voksne ler og vil gjerne slå av en prat. Det har vært en glede å reise gjennom dette landet, vil ikke utelukke at jeg kommer tilbake endag.
søndag 21. oktober 2012
Fantastisk natur & hammocks
Jeg har hørt om denne plassen siden jeg kom til guatemala...at hit MÅ jeg bare dra. Og nå har jeg dratt hit, og jeg er så takknemmelig for alle tipsene. Semuc Champey utenfor Lancuin er et sted ingen bør gå glipp av!
Men det måtte en 14 timers reise til for å komme hit fra San Pedro, nå er jeg mye mer nord-øst. Etter den siste bussen, den 9 timer lange, hvor jeg satt på et klappsete, har jeg fått en ny dimesjon av ryggsmerter, rettere sagt ufrivillig hard massasje mot ryggen.
Her bor jeg på et fantastis sted, minner om en ranch, ett recoverysenter av ett eller annet slag, avvenning og yogasted om du vil. Jeg er omgitt av grønne fjell, og rett ved meg renner elva. De har en resturant med to langbord, kanskje plass til 40 på hvert. Og de har buffet til middag, som ikke koster mer enn ca.45 kr, inkludert en drink..De spiller musikk og vi har levende lys. De har masse steder hvor man bare slapper av med en bok, ved elven, eller i en av alle hengekøyene. Jeg ELSKER hengekøyer.
Kl 20 er alle så sinnsykt sulte at man bare sitter og venter på at de skal ringe i klokka. Og det er vegetarianere som skal først i køen, why? skjønner at om ikke så forsvinner de kan spise men...og da spiser man som man aldri tror man vil se mat igjen. og så ringer klokka igjen for runde 2, og man spiser enda mer om mulig..
Den store tingen her er selvfølgelig Semuc Champey. For å komme dit sto vi mange på lasteplanet, kjørende på humpete veier, opp og ned i ca.1 time. Første som sto for tur var grottevandring...eller mer grottesvømming. Svømming med talgelys, som ikke er helt enkelt. Jeg har klatret opp stiger og taustiger i små fossefall inni en hule.. Har.også hoppet ned i den mørke avgrunnen helt i enden. Noe skummelt da man ikke ser...og ikke vet hvor stenene er. Men denne turen i hulen var bare noe helt for seg selv.
Etter grotten, var det tid for tubing, store store baderinger ned en ganske rolig elv. Og dette var tubing uten alkhol, men i så skjønne omgivelser, hvem trenger noe sånt? På vei tilbake, ja vi måtte gå med de store baderingene kanskje 1 km opp igjen, på småsten uten sandaler, au! På veien var det en gammel bro, vi alle hoppet fra denne, kanskje 15 meter høy? og jeg har høydeskrekk til de grader men...gruppepress...why not?
Tid for lunsj!! Okey, to the viewpoint...bare ca 30 min gange, på et sted som var veldig veldig bratt. Jeg mista nesten pusten på nytt da jeg så utsikten...vi så rett ned på "de naturlige svømmebassengene", finnes ikke ord som kan beskrive dette. Alle disse svømmebassengene har gjennomstrøm av vann fra elven, og har små vannfall seg i mellom. Men selve elven går under alle, så etter det laveste bassenget er plutselig strømmen kjemesterk.
Vi utforsket selvfølgelig dette naturfenomenet når vi kom ned igjen. En herlig herlig dag, i fantastisk vær og i godt selskap.
Jeg bestemte meg for å bli her en dag ekstra...dette er recovery.com, altså i dag. Bare hengt rundt. 4 av oss dro på tubing i elven som går rett nedenfor her...og denne gangen med et par øl hver:) i solskinn.
Nå ventes det på gonggongen for middagsbuffeen, bbq, men fremdeles ca 2 timer til.
I morgen venter nok en lang busstur nordover til Flores og Tikal.
Ingen kan dra til guatemala og ikke dra til Semuc Champey, selv om det er litt utenfor allfarvei.
Mange som reiser hit er par faktisk, litt uvanlig. Og det er i guatemala som i andre land...veldig mange har samme mål/planer som deg, eller bare gjør hele greia motsatt. Det er enkelte steder som nesten er obligatorisk å besøke...som dette stedet f.eks, samt min neste destinasjon. Det er vanlig å bli her 2-3 netter for så og dra videre, akkurat nok tid til å gjøre det man kom hit for...og kanskje en ekstra dag for å bare chille og forberede seg på neste busstur.
Men det måtte en 14 timers reise til for å komme hit fra San Pedro, nå er jeg mye mer nord-øst. Etter den siste bussen, den 9 timer lange, hvor jeg satt på et klappsete, har jeg fått en ny dimesjon av ryggsmerter, rettere sagt ufrivillig hard massasje mot ryggen.
Kl 20 er alle så sinnsykt sulte at man bare sitter og venter på at de skal ringe i klokka. Og det er vegetarianere som skal først i køen, why? skjønner at om ikke så forsvinner de kan spise men...og da spiser man som man aldri tror man vil se mat igjen. og så ringer klokka igjen for runde 2, og man spiser enda mer om mulig..
Den store tingen her er selvfølgelig Semuc Champey. For å komme dit sto vi mange på lasteplanet, kjørende på humpete veier, opp og ned i ca.1 time. Første som sto for tur var grottevandring...eller mer grottesvømming. Svømming med talgelys, som ikke er helt enkelt. Jeg har klatret opp stiger og taustiger i små fossefall inni en hule.. Har.også hoppet ned i den mørke avgrunnen helt i enden. Noe skummelt da man ikke ser...og ikke vet hvor stenene er. Men denne turen i hulen var bare noe helt for seg selv.
Etter grotten, var det tid for tubing, store store baderinger ned en ganske rolig elv. Og dette var tubing uten alkhol, men i så skjønne omgivelser, hvem trenger noe sånt? På vei tilbake, ja vi måtte gå med de store baderingene kanskje 1 km opp igjen, på småsten uten sandaler, au! På veien var det en gammel bro, vi alle hoppet fra denne, kanskje 15 meter høy? og jeg har høydeskrekk til de grader men...gruppepress...why not?
Vi utforsket selvfølgelig dette naturfenomenet når vi kom ned igjen. En herlig herlig dag, i fantastisk vær og i godt selskap.
Jeg bestemte meg for å bli her en dag ekstra...dette er recovery.com, altså i dag. Bare hengt rundt. 4 av oss dro på tubing i elven som går rett nedenfor her...og denne gangen med et par øl hver:) i solskinn.
Nå ventes det på gonggongen for middagsbuffeen, bbq, men fremdeles ca 2 timer til.
I morgen venter nok en lang busstur nordover til Flores og Tikal.
Ingen kan dra til guatemala og ikke dra til Semuc Champey, selv om det er litt utenfor allfarvei.
Mange som reiser hit er par faktisk, litt uvanlig. Og det er i guatemala som i andre land...veldig mange har samme mål/planer som deg, eller bare gjør hele greia motsatt. Det er enkelte steder som nesten er obligatorisk å besøke...som dette stedet f.eks, samt min neste destinasjon. Det er vanlig å bli her 2-3 netter for så og dra videre, akkurat nok tid til å gjøre det man kom hit for...og kanskje en ekstra dag for å bare chille og forberede seg på neste busstur.
fredag 19. oktober 2012
Ferdig med skole, på tide å komme seg videre
Nå er enda en uke med spanskkurs i San Pedro overstått!!! Vil si jeg nå innehar økt kunnskap om språket, samt å forstå mer....men å snakke, det er vanskelig det! Vil ikke tro jeg kommer til å ha noen dype samtaler på spansk med det første nei.
Min nye familie ja....de var også greie:) Mario, maria og deres to barn. Første natta, natt til mandag, var et helvete, jeg hadde rom ut mot et trangt smug (altså en gate) i 2.etg, med "alle" utestedene rundt meg. Man hørte ikke bare musikken, men også teksten...vurderte å skifte familie. Men fikk skiftet til det andre rommet dagen etter, så da gikk alt så mye bedre. Julie, fra Canada bodde også der, men hun skal være her lengre.
Vi var en gjeng som dro til San Marcus, tar 20 min med båt over innsjøen. Vet ikke hva je ghadde foventet, men et slags sentrum kanskje? men det var fantastisk, helt chill. San marcus er stedet hvor alle de som vil gjøre seriøst yoga drar for en uke eller en måned eller hva. Litt sært de greiene der. På "magic garden/yoga island" dersom folk er der i en månefase....de har ikke lov til å drikke kaffe, drikke alkohol, røyke, kun økologisk mat, vegetarmat. Og den siste uken av 4 har de ikke lov til å SNAKKE! Jeg ville dødd av det.
Vi ble der over natten..først fant vi en restaurant, han laget kanskje 6 store retter med thaimat, samt forret og dessert, og vi spiste og spiste, kjempegodt. nesten like godt som i Thailand! Godt selskap, mye vin, go mat og gale historier. Den ultimate fredagkveld.
Den samme mannen hadde akkurat åpnet et lite nytt hostel. Spilte pink floyd i flere timer:) Denne lille byen er helt annerledes, atmosfæren er mindre stressende enn in San Pedro. Og neste morgen, kl.07 tok vi en dropin-time til yoga...tror nok jeg må finne roen litt mer før jeg prøver igjen.
Jeg må innrømme, jeg har blitt glad i Guatemala. Et land jeg ikke hadde noe som helst kunnskap om før jeg endte opp her...jeg bare endte opp med flybillett hit. Og så mye fantastisk jeg allerede har sett og opplevd! Folket her i Guatemala er utrolig avslappet og imøtekommende. Det føles godt og si: Hola! til så og si alle man møter il øpet av en dag....kanskje kan man si noe mer også?
Men nå er det på tide og komme seg videre....i morgen blir det en lang busstur, ca.14 timer til Lancun, nordover...hvor jeg skal besøke et underverk av natur: Samuc Champey. Gleder meg ikke til bussturen men det som venter tror jeg er verdt det. Etter det blir det enda mer nordover til Tikal, før jeg omsider må finne veien sørover....sør-amerika (som var planen min). Men central america er bare så sinnsykt bra.
Min nye familie ja....de var også greie:) Mario, maria og deres to barn. Første natta, natt til mandag, var et helvete, jeg hadde rom ut mot et trangt smug (altså en gate) i 2.etg, med "alle" utestedene rundt meg. Man hørte ikke bare musikken, men også teksten...vurderte å skifte familie. Men fikk skiftet til det andre rommet dagen etter, så da gikk alt så mye bedre. Julie, fra Canada bodde også der, men hun skal være her lengre.
Vi var en gjeng som dro til San Marcus, tar 20 min med båt over innsjøen. Vet ikke hva je ghadde foventet, men et slags sentrum kanskje? men det var fantastisk, helt chill. San marcus er stedet hvor alle de som vil gjøre seriøst yoga drar for en uke eller en måned eller hva. Litt sært de greiene der. På "magic garden/yoga island" dersom folk er der i en månefase....de har ikke lov til å drikke kaffe, drikke alkohol, røyke, kun økologisk mat, vegetarmat. Og den siste uken av 4 har de ikke lov til å SNAKKE! Jeg ville dødd av det.
Vi ble der over natten..først fant vi en restaurant, han laget kanskje 6 store retter med thaimat, samt forret og dessert, og vi spiste og spiste, kjempegodt. nesten like godt som i Thailand! Godt selskap, mye vin, go mat og gale historier. Den ultimate fredagkveld.
Den samme mannen hadde akkurat åpnet et lite nytt hostel. Spilte pink floyd i flere timer:) Denne lille byen er helt annerledes, atmosfæren er mindre stressende enn in San Pedro. Og neste morgen, kl.07 tok vi en dropin-time til yoga...tror nok jeg må finne roen litt mer før jeg prøver igjen.
Jeg må innrømme, jeg har blitt glad i Guatemala. Et land jeg ikke hadde noe som helst kunnskap om før jeg endte opp her...jeg bare endte opp med flybillett hit. Og så mye fantastisk jeg allerede har sett og opplevd! Folket her i Guatemala er utrolig avslappet og imøtekommende. Det føles godt og si: Hola! til så og si alle man møter il øpet av en dag....kanskje kan man si noe mer også?
Men nå er det på tide og komme seg videre....i morgen blir det en lang busstur, ca.14 timer til Lancun, nordover...hvor jeg skal besøke et underverk av natur: Samuc Champey. Gleder meg ikke til bussturen men det som venter tror jeg er verdt det. Etter det blir det enda mer nordover til Tikal, før jeg omsider må finne veien sørover....sør-amerika (som var planen min). Men central america er bare så sinnsykt bra.
mandag 15. oktober 2012
Mi casa es su casa en San Pedro
San Pedro!!
San pedro er en av flere små byer som ligger rundt en flott innsjø: Lago de Atitlan. Byene ligger oppover fjellsidene, og her er jeg omringhet av høye fjelle og vulkanoer. Et nydelig sted.
Har nå vært her i 1 uke faktisk. 1 uker med spanskkurs, og med homestay i tillegg. Det har føltes litt sært, og bo hjemme hos en familie. Sitte og spise måltider med de osv. Jeg føler det som jeg er tenåring igjen og bor hjemme.
Jeg har fått frokost hver dag, når det har passet meg best. Jeg har tatt ettermiddagsundervisning så frokost kl.09 da...så har dagene gått til å vandre rundt, finne et sted og gjøre lekser og pugge til jeg blir cyanotisk. Før timene mine har begynt kl 13, har jeg måtte dratt hjem igjen for å spise lunsj halv ett.
Etter undervisningen, har skolen et tilbud hvor man har en lærer og man er flere elever. Delt inn i 3 forskjellige nivåer. Hvordan denne fellesundervisningen fungerer varierer fra dag til dag. Men dette har vært et bra tilbud. Etter dette igjen, har det vært varierende aktiviteter: salsatime på onsdag, dokumentarer/filmer på mandag/tirsdag osv.
San Pedro language school er en av mange...lærerene er forskjellige, men har ikke hørt noe vondt om noen. Ønsker man det, kan man bytte lærer også, skolen er veldig imøtekommende.
Fordelen med ettermiddagsundervisning er at det så og si ALLTID begynner å regne rundt kl2-3, og da regner det mye! På denne tiden får man ikke gjort noe likevel, for man bør holde seg innendørs. Og thor og lyn som her...har jeg aldri hørt og sett maken til, høres ut som bomber. Det kan fortsette og regne til neste dag, eller det gir seg etter 6 timer eller noe. Så har alltid hatt med mye klær for å gå på skolen, for kaldt blir det. Etter alle disse aktivitetene er klokka kanskje 7-8, og da er det hjem igjen og spise middag.
Første uka har jeg bodd hos en fantastisk familie, kanskje 10 min fra skolen. Vi var 3 studenter, føltes som et internatskole. Ben fra San Fransisco og Oak fra Autralia. De hadde allerede bodd hos den famlieen i 2 uker. Begge de to tar 5-6 uker undervisning her. Familien og barna deres er vant til fremmede som lusker rundt, og er veldig vennlige. Famlien vet også hvor viktig det er for oss og prøve å snakke spansk, prøve å formidle noe. og ja...jeg har prøvd jeg og. Etter en uke i antigua, hvor jeg bodde på et knøttlite rom med 2 køyesenger og akkurat plass til backpacker på gulvet var det fantastisk godt å ha et eget rom, stor seng, skrivebord og eget toalett og dusj. Det komiske var at til sammen kostet 20 timer språkkurs samt homestay ca 1000 kroner for en uke. Ta i betraktning at man får mat. Denne uka, fram til den første av mange øl på fredag har jeg nesten ikke brukt penger. Om jeg spør om det er greit at jeg...noe...er svaret alltid: mi casa es su casa! Gjør som du ønsker, dette er nå ditt hjem. Men føler ikke at jeg kan gjøre akkurat som jeg vil likevel.
Det gikk plutselig opp for meg hvor billig og bra alternativ dette er, og jeg har bestemt meg for å bli her en uke til. Men jeg må bytte famlie da, siden Ben har reservert mitt rom for ei venninne som kommer nedover ,i forveien. Håper den andre familien er like bra.
Føler meg bortskjemt....en god følelse.
San Pedro er nok et sted som fanger folk. Folk bare ender opp med å være her. De har alle en plan, og alle blir her lengre enn antatt, sånn som meg. Men det er sinnsykt mye man kan gjøre her om man har tid og da, vulkanoer, kajaking, paragliding (jeg VIL), og dagsturer til de andre byene. Har ikke fått tid til noe annet enn å studere enda. Skulle gjøre så mye denne helga, men endte opp med....å ta en titt på utelivet, altså....noen få steder å gå, buddhabar er vel der de fleste ender opp. For de som ender opp her, som har ingen intensjoner om å lære spansk, de bare leier et hus eller noe for noen måneder, og fester, og tar dop. Mye cola og marihuana her...
Det er mest amerikanere her, sikkert enkelt og stikke innom her, ta et spanskkurs og dra videre sørover. På andreplass kommer Israel (eget hostel for israelere her faktisk) og selvfølgelig canada og australia.
Eneste som er med et sted som dette, som tiltrekker seg folk som vil lære spansk...er at de fleste er veldig seriøse, tom litt kjedelige og lite sosiale. Om man er sosial, så ender man opp med de samme folka, som er storartet:)
Men nå har det vært helg, det føles også som fri fra skolen, og at man MÅ gjøre noe gøy, og gjerne til max også, så har gått ut med de jeg bor med, og vi har hatt det fantastisk morsomt på buddabar:)
San pedro er en av flere små byer som ligger rundt en flott innsjø: Lago de Atitlan. Byene ligger oppover fjellsidene, og her er jeg omringhet av høye fjelle og vulkanoer. Et nydelig sted.
 |
| Ustikt over Lago de Atitlan fra takterrassen "hjemme" |
Har nå vært her i 1 uke faktisk. 1 uker med spanskkurs, og med homestay i tillegg. Det har føltes litt sært, og bo hjemme hos en familie. Sitte og spise måltider med de osv. Jeg føler det som jeg er tenåring igjen og bor hjemme.
Jeg har fått frokost hver dag, når det har passet meg best. Jeg har tatt ettermiddagsundervisning så frokost kl.09 da...så har dagene gått til å vandre rundt, finne et sted og gjøre lekser og pugge til jeg blir cyanotisk. Før timene mine har begynt kl 13, har jeg måtte dratt hjem igjen for å spise lunsj halv ett.
Etter undervisningen, har skolen et tilbud hvor man har en lærer og man er flere elever. Delt inn i 3 forskjellige nivåer. Hvordan denne fellesundervisningen fungerer varierer fra dag til dag. Men dette har vært et bra tilbud. Etter dette igjen, har det vært varierende aktiviteter: salsatime på onsdag, dokumentarer/filmer på mandag/tirsdag osv.
San Pedro language school er en av mange...lærerene er forskjellige, men har ikke hørt noe vondt om noen. Ønsker man det, kan man bytte lærer også, skolen er veldig imøtekommende.
 |
| Klasserommet, i en stor hage med mye blomster |
Fordelen med ettermiddagsundervisning er at det så og si ALLTID begynner å regne rundt kl2-3, og da regner det mye! På denne tiden får man ikke gjort noe likevel, for man bør holde seg innendørs. Og thor og lyn som her...har jeg aldri hørt og sett maken til, høres ut som bomber. Det kan fortsette og regne til neste dag, eller det gir seg etter 6 timer eller noe. Så har alltid hatt med mye klær for å gå på skolen, for kaldt blir det. Etter alle disse aktivitetene er klokka kanskje 7-8, og da er det hjem igjen og spise middag.
Første uka har jeg bodd hos en fantastisk familie, kanskje 10 min fra skolen. Vi var 3 studenter, føltes som et internatskole. Ben fra San Fransisco og Oak fra Autralia. De hadde allerede bodd hos den famlieen i 2 uker. Begge de to tar 5-6 uker undervisning her. Familien og barna deres er vant til fremmede som lusker rundt, og er veldig vennlige. Famlien vet også hvor viktig det er for oss og prøve å snakke spansk, prøve å formidle noe. og ja...jeg har prøvd jeg og. Etter en uke i antigua, hvor jeg bodde på et knøttlite rom med 2 køyesenger og akkurat plass til backpacker på gulvet var det fantastisk godt å ha et eget rom, stor seng, skrivebord og eget toalett og dusj. Det komiske var at til sammen kostet 20 timer språkkurs samt homestay ca 1000 kroner for en uke. Ta i betraktning at man får mat. Denne uka, fram til den første av mange øl på fredag har jeg nesten ikke brukt penger. Om jeg spør om det er greit at jeg...noe...er svaret alltid: mi casa es su casa! Gjør som du ønsker, dette er nå ditt hjem. Men føler ikke at jeg kan gjøre akkurat som jeg vil likevel.
Det gikk plutselig opp for meg hvor billig og bra alternativ dette er, og jeg har bestemt meg for å bli her en uke til. Men jeg må bytte famlie da, siden Ben har reservert mitt rom for ei venninne som kommer nedover ,i forveien. Håper den andre familien er like bra.
Føler meg bortskjemt....en god følelse.
 |
| San Pedro fra sjøsiden |
Det er mest amerikanere her, sikkert enkelt og stikke innom her, ta et spanskkurs og dra videre sørover. På andreplass kommer Israel (eget hostel for israelere her faktisk) og selvfølgelig canada og australia.
Eneste som er med et sted som dette, som tiltrekker seg folk som vil lære spansk...er at de fleste er veldig seriøse, tom litt kjedelige og lite sosiale. Om man er sosial, så ender man opp med de samme folka, som er storartet:)
Men nå har det vært helg, det føles også som fri fra skolen, og at man MÅ gjøre noe gøy, og gjerne til max også, så har gått ut med de jeg bor med, og vi har hatt det fantastisk morsomt på buddabar:)
lørdag 13. oktober 2012
Capaya og marshmellows
Har faktisk vært på utflukt også, til vulkanoen Capaya. Capaya en hadde et stort utbrudd for 2 år siden da 300 mennesker måtte flykte, men ingen døde heldigvis.
Vi ble hentet på hostellet kl.06 noe som er hard kost for meg. Og jeg må innrømme, formen er ikke helt på topp...har ingen unnskyldning, jeg er vel bare litt lat. Turen opp tok kanskje 1-1.5 time, jeg aner ikke, hadde nok med å puste. Men herregud så fantastisk utsikt! og dette er også en "aktiv vulkan" i den forstand at det kommer masse damp? ut av kullet fra forrige utbrudd.
Det var stas og grille mashmellows der oppe, og det er lenge siden jeg spiste en også. Alt der oppe var bare fantastisk vakkert! Jeg må innrømme at veien ned var mer morsom, det var som å kjøre slalom i småstein nedover en lang bratt skrent, fra side til side. Gikk kanskje litt vel raskt noen ganger, så jeg endte opp med småstein/sand i alt fra sko til på rumpa. Morsomt var det også at jeg hadde en veldig sammensatt og trivleig gruppe med folk sammen med meg, som jeg gikk ut med på kvelden. James var selvfølgelig med på alt dette. Jeg håper dette ikke blir den siste vulkanen eller fjellet jeg bestiger men...formen MÅ bli bedre.
Så på min siste kveld i Antigua måtte det en liten fest til, og folka fra vulkanoturen var med! Vi endte opp på en salsaclub av alle ting. Jeg kan basic der, men det er fanken meg ikke lett og bli snurret rundt og rundt i alle himmelretninger, og smatidig være sexy? Men salsa er gøy, det husker jeg også fra cuba. Man danser gjerne salsa edru, fordi det er så gøy, og sant må sies...salsa er en treningsøkt.
Nå er det på tide å komme seg videre fra Antigua, har vært her i 8? dager? Blir lett rastløs. Ferden går til San Pedro, ca.3.5 time herfra. Den lille byen ligger ved den største innsjøen i Guatemala sammen med mange andre mindre byer. men denne byen er også kjent for sine språkskoler så...jeg har bestemt meg for å studere en uke til.
Vi ble hentet på hostellet kl.06 noe som er hard kost for meg. Og jeg må innrømme, formen er ikke helt på topp...har ingen unnskyldning, jeg er vel bare litt lat. Turen opp tok kanskje 1-1.5 time, jeg aner ikke, hadde nok med å puste. Men herregud så fantastisk utsikt! og dette er også en "aktiv vulkan" i den forstand at det kommer masse damp? ut av kullet fra forrige utbrudd.
Det var stas og grille mashmellows der oppe, og det er lenge siden jeg spiste en også. Alt der oppe var bare fantastisk vakkert! Jeg må innrømme at veien ned var mer morsom, det var som å kjøre slalom i småstein nedover en lang bratt skrent, fra side til side. Gikk kanskje litt vel raskt noen ganger, så jeg endte opp med småstein/sand i alt fra sko til på rumpa. Morsomt var det også at jeg hadde en veldig sammensatt og trivleig gruppe med folk sammen med meg, som jeg gikk ut med på kvelden. James var selvfølgelig med på alt dette. Jeg håper dette ikke blir den siste vulkanen eller fjellet jeg bestiger men...formen MÅ bli bedre.
Så på min siste kveld i Antigua måtte det en liten fest til, og folka fra vulkanoturen var med! Vi endte opp på en salsaclub av alle ting. Jeg kan basic der, men det er fanken meg ikke lett og bli snurret rundt og rundt i alle himmelretninger, og smatidig være sexy? Men salsa er gøy, det husker jeg også fra cuba. Man danser gjerne salsa edru, fordi det er så gøy, og sant må sies...salsa er en treningsøkt.
Nå er det på tide å komme seg videre fra Antigua, har vært her i 8? dager? Blir lett rastløs. Ferden går til San Pedro, ca.3.5 time herfra. Den lille byen ligger ved den største innsjøen i Guatemala sammen med mange andre mindre byer. men denne byen er også kjent for sine språkskoler så...jeg har bestemt meg for å studere en uke til.
Er det farlig da?
Jeg og James som tar ettermiddagsundervisning begge to, tar alltid lunsj sammen. Vi har funnet en "mexicansk resturant" et par kvartaler fra skolen, og ja...vi har spist der hver dag denne uka. Han digger super burritoen, jeg koser meg med supernachos. Jeg mener seriøst store porsjoner her!!!! Jeg skulle ønske de var enda mer spicy da. Og hadde de hatt rømme!!!??? Herregud som jeg savner rømme. Ikke slankekost, men en del av hverdagen denne uka.
En kveld jeg bare skulle ta det med ro...endte jeg opp med ei jente fra tyskland, som bor her i antigua, og noen lokale gutter, og ut på byen bar det. Det var litt ekstra stas at det var ladies night da..4 Q for en drink, altså ca.3 kroner? Hvem greier å ikke drikke en eller to for mye da?
På fredag, etter siste skoledag, vandret vi til en utkikkspost kalt......på veien dit kom vi over en basketballbane hvor lokale gutter i rullestoler spilte basketball. sånt er litt rørende på en måte. Det er så sinnsykt bra at folk lever fullt ut med det hendicapet de har.
Det var en del oppoverbakke, og jeg må si jeg stusset litt da det var en politimann (turistpoliti) ved starten, enda en var det etter kanskje 10 min, og når vi kom fram var det pinadø en der også. Denne stien opp til utkikkspunktet har vært en av de mest utsatte steder for ran her i lengr tid. de sier 9 av 10 ble ranet på veien dit. De prøvde først med 2 politimenn..det hjalp, men det stoppet ikke, så de trengte en midt på også, og nå har det ikke vært ran der på enn så lenge. I got a jumping pic from up there:)
Det føles så rart å dra fra La Terrassa hostel, det har vært "mitt hjem" i 9 netter. Har blitt godt kjent med de som jobber her. Det heter vel faktisk ikke jobbe....være frivillig. Men man får en seng og ligge i og et par måltider om dagen, så man trenger ikke bruke særlig penger heller. Og det er Mange som gjør dette. De kan reise i mange mange måneder, de bare slår seg til ro med en "frivillig" jobb et sted for noen uker/måneder, og så reiser de videre. Jeg gleder meg til den dagen jeg eventuelt kan gjøre noe sånt. Det å ikke ha noe tidsadspekt...og bare ta ukene og månedene som de kommer. Er det farlig og reise alene? Er det farlig eller mer skummelt og reise i Guatemala? Gjentagende spørsmål. Ikke rart at folk lurer heller, jeg er selv skeptisk fra tid til annen. Tror alt handler om å være på feil sted til feil tid. Jeg som de fleste andre tar selvfølgelig forhåndsregler...men man kan ikke holde seg inne fra det begynner å bli mørkt heller. Ingenting har skjedd meg enda heldigvis, men i løpet av flere måneder...hvem vet.
men her er et par historier fra Antigua da.
En kveld etter vi hadde vært ute og spist middag må jeg innrømme jeg ble litt redd. Utenfor hostelet var det 3 store politibiler, og politiet var inne på hostellet...Siden hostellet også har en bar, var det mest folk oppe, siden det var fredag og happyhour hele dagen. jeg gikk inn døra, og det var seriøst poltit med maskingevær og uzi'er som sto der. Noen sto i skranken og studerte noe jeg trodde var pass, men det var bare innskrivingsliste med nasjonalitet ol. Han som driver hostellet, en fra irland, hadde vært gjennom dette en gang før, ca et år siden. Han sa at statspolitiet gjorde dette noen få ganger i året, hvor de random plukket ut noen hosteller, barer og restauranter for denne sjekken. De var etter de som jobbet ulovlig...men de som "jobber" på hostellet er jo der frivillig....Dette er visstnok for å vise hvem som fremdeles har kontrollen og makten i landet.
De ville serisøt ransake hver enkelt som var i baren, kanskje 40 stykker. I tillegg var det vi som bodde der, og de ville ransake også våres rom for dop og våpen. De kom aldri så langt, kjære irske sam spilte kortene riktig, og de dro fra hostellet uten noe særlig utrettet. Er ikke så begeistret for politiet i dette landet mildt sagt, de er korrupte.
En annen kar, kom frustrert hjem en kveld til rommet vi bodde på. Han hadde riktignok drukket noe, men var ikke full. Han hadde bare ikke husket veien hjem. så politiet hadde visstnok stoppet han da han virket rådvill, han visste ikke hvor han var, og jeg skjønner når det er første dag/natt i antigua, det er like gater. Politimannen tok han med seg i bilen, og de kjørte rundt på jakt etter hostellet, men Peter husket seriøst ikke navnet. Etter kanskje 10 min kjørende rundt mistet politimannen tålmodigheten og ville ha penger for strevet. Han ville ha 1000 Q, ca. 800kr, men peter hadde ikke dette. Politimannen fikk 600 Q i stedet, siden det var det han hadde på seg, og dro sin vei.
Shit happends...sometimes!!!!
mandag 8. oktober 2012
Språkskole, øl og vulkanoer
Antigua:)
Nå har jeg vært her i Antigua i 4 dager (dette blir mest sannsynligvis lagt ut på bloggen om endel dager). Jeg fant et billig hotell som hadde gode anbefaliner. Mye trivelige folk som jobber her også. Jeg vil vel påstå at det er et partyhostel. Takterrassen, som selvfølgelig også er en bar, er åpen for alle. Så folk komme fra alle andre steder, og de som bor her fast, stikker innom baren. Så det er nok trafikk. men stemningen er alltid god. Det er vel kanskje ikke så rart heller når happy-hour begynner kl.12.
Det beste for meg, når jeg trenger litt fred og ro i sinnet....jeg legger meg i hammocken:) Gud som jeg elsker hengekøyer!
Rett over gata er en restaurant. De har kjempegod mat, som er virkelig billig (til å være her i Antigua), og tom. for min mage er disse porsjonene store! Og pga alt det, har jeg spist middag der hver dag.
Antigua er en relativt liten by i fjellene. Byen er omgitt av høye vulkanoer på alle kanter. Ikke alle er aktive nå, men en av de hadde et mindre utbrudd for noen uker siden. jeg vil påstå at dette er en flerkulturell by. Jeg har møtt så mange folk allerede, fra hele verden, som bare har slått seg ned her. De har bodd her i noen måneder eller flere år. De fleste kommer hit i utgangspunktet for å lære spansk...og blir værende.
Men det merkes at jeg er oppe i fjellene, og at det kanskje ikke helt er høysesong for turister nå. Det regner, herregud som det regner! Det regner ikke hele tiden, men når himmelen åpnes, så er det som å bade om man går utendørs. Etterpå kan det være litt skyer, eller blå himmel. Jeg må vel også si at temperaturen her ikke vil tilsi at det er varmt. Jeg har ikke tatt fram ullundertøyet nei, men litt mer klær enn cuba må til.
Jeg har også begynt på skolen!!!! jeg og James, en engelsk kar, fant en bra skole sammen, og begynte for 2 dager siden. Det er en til en-til-en undervisning, og man sier akkurat hva man har behov for å lære. Jeg har ettermiddagsundervisning, 12-16, for jeg fungerer jo veldig dårlig på morgenen. Jeg tror nok den beste lærer vil ha problemer med å få noe inn i nautet jeg har av en hjerne på det umenneskelige tidspunktet 8, hehe. Jeg føler meg litt euforisk, det er så gøy og begynne å lære noe igjen. men jeg tror nok det blir veldig veldig vanskelig, da jeg er treig som bare juling når det kommer til å lære et nytt språk. Læreren min er trivelig, og rutinert, så jeg får satse på at dette går bra:) Jeg og james er helt på samme nivå, altså nivå 0, men vi prøver å snakke litt sammen i pausen og på vei til og fra skolen. Det er greit å ha noen å gjøre det sammen med, og vi kan oppmuntre hverandre.
Men om jeg skal studere lengre? får se hva jeg får lært på 5 dager. Alternativet er en mindre by, hvor alt er mye billigere. Når jeg er ferdig på skolen denne uka har jeg allerede vært her i 7 dager, det er på en måte nok for meg på et sted.
Denne byen er veldig pen, masse farger på husene, bare brosten i alle gater. Byen har et veldig stort marked, som jeg må utforske en gang til. Sentralt i byen er det en vakker park, hvor det spilles musikk av gateartister, og en morsom ting er at de har wi-fi i parken.
Nå har jeg vært her i Antigua i 4 dager (dette blir mest sannsynligvis lagt ut på bloggen om endel dager). Jeg fant et billig hotell som hadde gode anbefaliner. Mye trivelige folk som jobber her også. Jeg vil vel påstå at det er et partyhostel. Takterrassen, som selvfølgelig også er en bar, er åpen for alle. Så folk komme fra alle andre steder, og de som bor her fast, stikker innom baren. Så det er nok trafikk. men stemningen er alltid god. Det er vel kanskje ikke så rart heller når happy-hour begynner kl.12.
Det beste for meg, når jeg trenger litt fred og ro i sinnet....jeg legger meg i hammocken:) Gud som jeg elsker hengekøyer!
Rett over gata er en restaurant. De har kjempegod mat, som er virkelig billig (til å være her i Antigua), og tom. for min mage er disse porsjonene store! Og pga alt det, har jeg spist middag der hver dag.
 |
| My chillspot |
Antigua er en relativt liten by i fjellene. Byen er omgitt av høye vulkanoer på alle kanter. Ikke alle er aktive nå, men en av de hadde et mindre utbrudd for noen uker siden. jeg vil påstå at dette er en flerkulturell by. Jeg har møtt så mange folk allerede, fra hele verden, som bare har slått seg ned her. De har bodd her i noen måneder eller flere år. De fleste kommer hit i utgangspunktet for å lære spansk...og blir værende.
 |
| Nice view from the rooftop terrace |
Men det merkes at jeg er oppe i fjellene, og at det kanskje ikke helt er høysesong for turister nå. Det regner, herregud som det regner! Det regner ikke hele tiden, men når himmelen åpnes, så er det som å bade om man går utendørs. Etterpå kan det være litt skyer, eller blå himmel. Jeg må vel også si at temperaturen her ikke vil tilsi at det er varmt. Jeg har ikke tatt fram ullundertøyet nei, men litt mer klær enn cuba må til.
Jeg har også begynt på skolen!!!! jeg og James, en engelsk kar, fant en bra skole sammen, og begynte for 2 dager siden. Det er en til en-til-en undervisning, og man sier akkurat hva man har behov for å lære. Jeg har ettermiddagsundervisning, 12-16, for jeg fungerer jo veldig dårlig på morgenen. Jeg tror nok den beste lærer vil ha problemer med å få noe inn i nautet jeg har av en hjerne på det umenneskelige tidspunktet 8, hehe. Jeg føler meg litt euforisk, det er så gøy og begynne å lære noe igjen. men jeg tror nok det blir veldig veldig vanskelig, da jeg er treig som bare juling når det kommer til å lære et nytt språk. Læreren min er trivelig, og rutinert, så jeg får satse på at dette går bra:) Jeg og james er helt på samme nivå, altså nivå 0, men vi prøver å snakke litt sammen i pausen og på vei til og fra skolen. Det er greit å ha noen å gjøre det sammen med, og vi kan oppmuntre hverandre.
Men om jeg skal studere lengre? får se hva jeg får lært på 5 dager. Alternativet er en mindre by, hvor alt er mye billigere. Når jeg er ferdig på skolen denne uka har jeg allerede vært her i 7 dager, det er på en måte nok for meg på et sted.
 |
| Fargerik og livlig |
Tilbake til sivilisasjonen
Etter Cuba endte jeg altså opp med Guatemala. Og jeg vil absolutt anbefale Cuba som reisemål:)
Jeg som i utgangspunktet skulle reise kun sør-amerika... Den lille planenen jeg hadde er nå fullstedig annerledes, men det føres godt å kunne gjøre det også. Å gjøre absolutt det som faller meg inn og det jeg ønsker å gjøre, det gjør jeg. Jeg har ingen fly booket eller noe. Det dukker hele tiden opp tips fra andre backpackere om steder jeg aldri har hørt om, ellers om ikke er spesielt nevnt i Lonley planet.
Ved ankomst i Guatemala City var jeg i dårlig form, og hadde sovet 1 time den natten. Jeg følte absolutt ikke for å være i nok en storby, og vurderte ikke engang å bli der noen dager. Jeg har også hørt mye negativt om Guatemala city i ettertid, at det er en skummel by, og at mange har en tendens til og forsvinne der. Mye kriminalitet generelt.
Jeg hadde ikke energi nok til å finne en eventuell busstasjon, eller hvordna jeg skulle komme meg videre til Antigua, hvor jeg skal ta spanskkurs. Jeg valgte den enkle løsningen en taxi til 30 dollar, og turen tok ca.1.5 time.
Når vi kjørte gjennom Guatemala city fikk jeg en følelse av at jeg var tilbake til sivilisasjonen. Etter "isolering" på cuba var det så merkelig og se reklame for internasjonale kjeder. Jeg så butikker generelt, og "resturantkjeder" man finner over hele verden.
Det første jeg gjorde i Antigua var å finne en kafe med internett, noe som ikke er noe problem i dette landet. jeg måtte finne et bra kart, og et hostel. Jeg kunne alltids gå rundt og finne noe, men enklere å booke gjennom hostelworld. Det er sært å være uten internett i nærmere 3 uker. Samtidig som telefonen min er ødelagt og jeg ikke har noe norsk simkort lengre. Det føles på en måte godt å ikke kunne nåes, føles som ekte frihet!
Antigua er en by med ca 50000 innbygere, og er veldig kjent for dens alle språkskoler. Det er veldig mange av de. Det er vel også kanskje den dyreste byen og bo, spise og drikke i i Guatemala. Men en pen by, samt behagelig. Jeg følte meg ganske trygg må jeg si. Samtidig som folk sier at så fort du går utenfor den ytre gaten i den retningen og den ytre gaten i den retningen, så er sjansen stor for ran.
Vi får se, og satse på at jeg ikke er på feil sted til feil tid.
Jeg som i utgangspunktet skulle reise kun sør-amerika... Den lille planenen jeg hadde er nå fullstedig annerledes, men det føres godt å kunne gjøre det også. Å gjøre absolutt det som faller meg inn og det jeg ønsker å gjøre, det gjør jeg. Jeg har ingen fly booket eller noe. Det dukker hele tiden opp tips fra andre backpackere om steder jeg aldri har hørt om, ellers om ikke er spesielt nevnt i Lonley planet.
Ved ankomst i Guatemala City var jeg i dårlig form, og hadde sovet 1 time den natten. Jeg følte absolutt ikke for å være i nok en storby, og vurderte ikke engang å bli der noen dager. Jeg har også hørt mye negativt om Guatemala city i ettertid, at det er en skummel by, og at mange har en tendens til og forsvinne der. Mye kriminalitet generelt.
Jeg hadde ikke energi nok til å finne en eventuell busstasjon, eller hvordna jeg skulle komme meg videre til Antigua, hvor jeg skal ta spanskkurs. Jeg valgte den enkle løsningen en taxi til 30 dollar, og turen tok ca.1.5 time.
Når vi kjørte gjennom Guatemala city fikk jeg en følelse av at jeg var tilbake til sivilisasjonen. Etter "isolering" på cuba var det så merkelig og se reklame for internasjonale kjeder. Jeg så butikker generelt, og "resturantkjeder" man finner over hele verden.
Det første jeg gjorde i Antigua var å finne en kafe med internett, noe som ikke er noe problem i dette landet. jeg måtte finne et bra kart, og et hostel. Jeg kunne alltids gå rundt og finne noe, men enklere å booke gjennom hostelworld. Det er sært å være uten internett i nærmere 3 uker. Samtidig som telefonen min er ødelagt og jeg ikke har noe norsk simkort lengre. Det føles på en måte godt å ikke kunne nåes, føles som ekte frihet!
Antigua er en by med ca 50000 innbygere, og er veldig kjent for dens alle språkskoler. Det er veldig mange av de. Det er vel også kanskje den dyreste byen og bo, spise og drikke i i Guatemala. Men en pen by, samt behagelig. Jeg følte meg ganske trygg må jeg si. Samtidig som folk sier at så fort du går utenfor den ytre gaten i den retningen og den ytre gaten i den retningen, så er sjansen stor for ran.
Vi får se, og satse på at jeg ikke er på feil sted til feil tid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)