Nå har jeg endelig fått opprettet en blogg :) Skulle gjort det for minst 2 år siden, så alle mine reiser har blitt med. Men jeg litt lat og treig rett og slett. Men først nå har jeg skaffet meg en minipc, så alt skal bli litt lettere. Men bedre sent enn aldri?
Nå er det lørdag og jeg drar på mandag, og det et er MYE som skal ordnes! Som sagt, en fin lørdag som jeg bruker på å pakke det siste, vaske, og vaske enda mer. Det lukter klor her, men det er det eneste som duger. Det får heller bli salmiakk og grønnsåpe helt til slutt. Det er ikke bare mitt rom som skal vaskes, hele leiligheten skal vaskes i fellesskap også. Det er så rart at man aldri vet hvor mye man har før man skal flytte, selv om jeg har flyttet mange ganger og kastet mye hver gang.
De siste ukene har vært travle. Jeg har jobbet full stilling i hele sommer, samt mange helger, så det er ikke så mange dager jeg har hatt til overs til å fikse alt mulig. Startet med å si til arbeidsgiver at jeg skal reise, så si opp hybelen. Da begynte det å gå opp for meg. Men fremdeles utsatte jeg alt det andre, det var jo tross alt 2 måneder til, 1 måned til, 1 uke til...og så plutselig begynner jeg å gå tom for tid. Det er alt fra å få hentet ut epilepsimedisiner, få legeerklæring på at jeg trenger det til å kjøpe en ny backpack, ny reiseforsikring, samt mye småting, alt fra en nye joggesko til en barberhøvel.
Jeg har også akkurat her og nå en gru/glede meg følelse. Jeg føler jeg har så mye mer jeg har å gjøre på et og et halvt døgn, i morgen skal ting flyttes til en bod. Får heldigvis flyttehjelp. I tilegg er det sinnsykt mye kan skje. Jeg regner med en del sykdom av ymse slag, det har jeg vært med på flere ganger før. Bare at denne turen blir den lengste turen ever.
Endelig fant jeg ut at jeg skulle starte på Cuba, litt random valg? men så var det å få visum i tide da, noe som heldigvis ordnet seg. Det siste jeg hørte i går er at jeg trenger flybillett ut av Cuba for å få komme inn i landet. Har tittet litt på det, men har fremdeles ikke greid å bestemme meg. Jeg er bare den typen som ikke liker å ha ting planlagt. Jeg liker å ta ting som de kommer. Man møter folk som man reiser sammen med til ett nytt sted, enkelte land liker man rett og slett bedre enn andre. Mange ganger har jeg dratt steder for å bli der noen dager, og endt opp med å bli der mye lengre. Andre ganger har jeg fått tips om steder og ting å gjøre jeg aldri har hørt om, og ender med å dra dit.
Alltid er spørsmålet, hvor lenge blir jeg borte. Svar: Jeg vet ikke. Hvordan er reiseplanen? Jeg vet hvor jeg starter og har en overordnet plan.
Min overordnede plan er altså å starte på cuba. Jeg vet jeg skal til Equador og Peru. Jeg har lyst innom Brasil og Argentina. Jeg håper på å være i Australia før jul, slik at jeg kan være der rundt jul og nyttår:) Bondi beach:) Så trenger jeg litt tid der, kanskje 2 måneder? Har enda ikke vært på filippinene, eller i Indonsia (bare bali og gilli islands), og jeg tror Fiji kunne vært bra. Jeg ELSKER Thailand og folket der, så må kanskje innom? Jeg VIL så mye, det er tid det står på, ikke penger (tror og håper jeg). Hadde jeg kunnet, hadde jeg sikkert blitt borte et par år, jobbet litt her og der, men det går rett og slett ikke pga epilepsi og behov for medisiner.
Skal prøve og fikse layout og sånn som kan bli bra, men så langt har jeg ikke kommet enda. Synes dette var litt vanskelig jeg.
Men nå er det tilbake til klorin og skrubbing.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar