Etter en humpete og lang busstur er vi endelig i Baracua, dette her helt nordøst på Cuba. Det er en liten by, med en helt egen sjarm.
Ganske enkelt avslappet |
Malecon i Baracua, love the sound of the waves |
Det føles godt å være på et mer avslappende sted etter alle byene vi har sust igjennom på rekordtid. Dette er siste kvelden min her, D dro videre 2 dager siden, men vi møtes igjen senere. Følte at jeg trengte et par dager ekstra, godt å være litt for seg selv også faktisk, bare for å hente meg inn igjen.
Lørdag er jo selvfølgelig den store utedagen, men lørdag i denne lille byen var veldig spesiell. Hele familien jeg bodde hos kledde seg pent, hadde på sminke og drakk litt før alle bare møttes rundt en veldig liten park, hvor det er en liten kirke også. Det var masse livemusikk og folk danset og drakk i gatene. men ingenting mot overstadig beruset nei. Skjønte at hver lørdag var slik, og alle var med, unge og gamle, skikkelig moro.
Klimaet og landskapet er helt annerledes her. Her er regnskog, strender og fjell. Det komiske er at calle streder untatt en strand har svart sand. Men den ene stranden med hvit sand, herregud den er fantastisk og faktisk ganske folketom.Stranden ligger vel bare 21 km fra Baracua, hehe, men veien dit er så humpete og langsom med bil at det tar latterlig lang tid. De kjører i sikksakk på en vei som er kanskje 10 meter bred pga store hull i "asfalten".
Var på hiking i dag, vi var 5. Gikk en time i heavy motbakke i stekende sol, holdt på å daue. Ble litt bedre da vi kom oss inn i skogen, og særlig etter et forfriskende bad ved et fossefall og til slutt en kort tur til stranden med hvit sand:)
Det er alltid så gøy å høre om planter som blir brukt som alternativ medisin, hvordan noen trær faktisk dreper andre trær, og prøve noen lokale frukter ol på disse turene. Antar at uanett hva som feiler folk her og har gratis helsehjelp, så bruker de nok mindre medisiner enn oss i Norge. De liker urter, planter, alt mellom himmel og gjord. Alt mot hypertensjon og diare, til lindrende blader mot brannsår f.eks
En kveld satt jeg og D og drakk mye rom sammen med sønnen i huset, Menolo. Han hadde studert engelsk, samt noe annet (6 år til sammen) så endelig kunne jeg og kommunisere. Fikk sterkt inntrykk av hvodan det er er å være ung på cuba, samtidig "fanget" på en øy. Etter at turismen har økt her, har de bare hørt mer og mer om andre steder i verden, og ønsker nå mer enn alt annet å komme seg fra Cuba. Så når de sier "pass deg for cubanere, de vil gifte seg med deg" så skjnner jeg nå hvorfor, og at ja...det stemmer vel.
Men Menolos historie rørte meg.Han er bare 28 år gammel, og har en datter på 7 år. Han lot moren ta henne med til nederland hvor hun hadde en bestemor, bare fordi han ville at datteren skulle ha bedre muligheter videre i livet. Han har søkt om visum dit 2 ganger, han er velkommen i nederland, men kubanske myndigheter nekter ham å dra.
Cuba er seriøst et merkelig land, og folket fremdeles så avskjært fra resten av verden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar