Camaguey i full fart

Speed-travelling
Neste stopp, altså en natt: Camaguey. Ved ankomst var vi temmelig sta denne gangen, og begynte bare og gå i retningen vi trodde sentrum lå. Vi gikk riktignok en 1km kanskje med mye bagasje i riktig retning.  En mann på sykkeltaxi begynte og prate og komme med tilbud og ville ikke la oss være i fred. Vi fant også ut at det fremdeles var 2km å gå til sentrum. han hadde et ærlig ansikt og var hyggelig samtidig som ikke for plagsom.
vi gjorde noe vi ikke hadde gjort før, altså ta en sykkeltaxi, samt at vi lot ham vise oss sitt casa. Jeg syntes så synd på ham, dobbel bagasje, to personer og jeklig varmt. Han strevde til tross for at det var flatt. Rommet var kjempefint, og vi fikk det til 20 cuc inkl forkost til sammen, altså 60 kr hver. Det ER mye enklere å reise sammen med noen, ingen tvil om det. Man må uansett betale for rommet som har 2-3 senger.

Vil kalle dette kraktivt

Fargerikt:)

 

Denne byen forundret meg, fargerik nok en gang, men så mye kunstverk på bygninger har jeg aldri sett. Hele fasader i bilder og sterke farger. Dette må bare være en veldig kunstnerisk by med kreaktive folk.

Fant endelig en bank i denne byen...hadde kanskje 80 kr igjen eller noe, som akkurat hadde rukket til bussen til neste by.
Rom og cola til kvelden på "terrassen" i 2.etg. Så trivelig og se livet i gaten på kvelden, riktignok et vanlig boligstrøk. Alle har dørene sine åpne,folk sitter i dørkarmen, barna leker på gaten:) Det rare er kanskje at barna ikke går inn for å legge seg før kanskje 11-12. Men barna leker og fremstår glade og nyskjerrige.
Nå fremstår det kanskje at jeg drikker mye? Jeg vil ikke påstå det, eller at jeg er i retning av å bli alkoholiker. Men nå har jeg endleig blitt vant til rom, lært meg og like det, samtidig som jeg liker veldig godt Bucanero (cubansk øl). Men har ikke vært på fylla enda egentlig, bare en drink til kvelden, eller til maten. Vin har jeg riktignok ikke sett noe til enda her. Tror ikke de har noe, de liker jo ikke å importere noe her.
Før vi dro gjorde vi enda en ting vi aldri hadde gjort før, altså stole på en anbefaling fra ham vi bodde hos til overnatting i neste by. Samtidig ble vi ble hentet på busstasjonen:)

Vår kjære vert og sjåfør i rødt:) Det ble nok en hard tur for ham.

Så hvem reiser egentlig til cuba? Sånt interesserer meg alltid, hvem som drar hvor og hva de vil ha ut av det. Samtidig sammenlikner jeg alltid med sør-østasia. Som helt fra starten av i havanna, de fleste reiser alene, noen få par har jeg møtt.  Listen over hyppigst forekomst er: Tyskland (veldig mange), england, belgia, sveits, nederland og litt av ymse slag. Så her er sentral europa overrepresentert. men det er godt at så mange reiser alene i utgangspunktet...i asia har man horder av partygale svensker, engelskmenn, nederlendere osv.

Har enda ikke møtt så mange som reiser over lengre tid, men heller tar 2-6 uker bare på cuba og kanskje et land til. Jeg har vært borte i mindre enn 2 uker og det føles ut som et par måneder allerede.  Det føles ut som jeg er på ferie i noen uker også. Har enda ikke gått opp for meg alt som skal skje framover, hvor mye som skal ordnes. Antar det blir noe bedre når jeg kan ha tilgang til internet og bestille ting.
Føler meg sliten allerede, men den visste jeg ville komme veldig raskt. Når jeg følger D's plan pakker man så og si backpacken hver morgen, man vasker litt tøy hver dag, og må legge nye planer. Jeg vil kalle den siste uken "speed-travelling", liten tid, men får sett se og opplevd veldig mye uansett. Samtidig er det veldig mange steder som skal besøkes i løpet av kort tid.
I morgen tidlig går allerede turen til neste by: Santiago de Cuba. Bussene er som sagt veldig fine og gjør det enkelt og komme seg rundt, men de er ekstremt kalde. Jeg setter stor pris på air-con, men ikke når jeg har på genser og bukse mm, men greier fremdeles ikke slappe av eller sove fordi jeg fryser.
Jeg er så glad jeg har Denise inntil videre...hun kan en del spansk. jeg kan ekstremt lite. Sitter her nå på en rolig kveld etter nok en lang dag med bare vandring i flere timer (vi tar aldri taxi om vi kan gå). Prøver å lære meg noen gloser her og der, men det går tregt. Er jeg bare veldig dum, og må ha alt inn med teskje? Gleder meg til jeg endleig får tatt et spanskkurs et sted, så jeg kan kommunisere litt i alle fall. Når man bor hjemme hos folk er det greit å si mer enn: hei, god dag/kveld, spørre hvordan man har det, spørre om retning, forstå noen tall, og kanskje bestemme klokkeslett for middag.
Det er ikke meningen at denne bloggen skal være en dagbok, eller en fortelling om alt jeg har gjort og sett. I tilfellet blir det veldig mye oppramsing, så da kan man likegodt bare google landet og byen og lese det som står der.

Jeg prøver å få fram hvordan jeg føler meg alene på tur,  forståelsen av en annen kultur/religion og landskap. Jeg sier negative og positive ting, akkurat som det passer meg. Jeg skriver for tiden kanskje noe detaljert, vi får se om det holder seg. Det er spesielt viktig for at min kjære mamma hjemme i Kristiansund skal vite at jeg har det bra, og kan følge litt med på hva jeg opplever.