Vineales og systemet..

Etter 28 timers bussreise fra Baracua, kom jeg meg endelig til Vineales, sørvest for Havana. Her møtte jeg Denise igjen, så vi bodde i samme casa. Denne lille byen er kjent for tobakkplantasjer, horsebackriding og sitt nydelige landskap. Vi var med på denne hesteturen, og røykte cubansk sigar på veien, fikk se hvordan de laget de, og fikk forklart en del. Selvfølgelig ble noe litt "lost in translation". Det var ufattelig morsomt å ri igjen, mange år siden sist. Først var jeg stolt av å i det hele tatt komme meg opp på hesten, for så og ikke falle av, og komme meg ned og kunne gå igjen:)

Me and my horse Cantalope

Having a mojitobreak

Forresten, drakk den beste mojitoen noensinne her, de bruker ikke sukker som hjemme, slikat man føler man tygger sukker. De brukte honning!!!! wow!
Etter hesteturen var vi tre som ville se de fantastiske bildene som er på en fjellvegg, riktignok lissom fra oldtiden...men vi fant jo ut at de ble laget i 1969 da, så det var litt skuffende. Og det var 5km og gå hver vei så...

Etter Vineales dro vi neste dag tilbake til Havana. Når vi kom tilbake til Havana nå, var det ikke skummelt som sist, tror man bare må bli vant til folket så går det bra. Det var min siste kveld på Cuba. Det regnet som det aldri har gjort før, men alt ordnet seg da. Noen gutter på hostellet hadde kun vært i Havana i 2 uker, så de visste hvor vi skulle dra for å ha det gøy. så etter mye rom og cola dro vi til et utested, kjempegøy! Ikke like gøy å bli henta av taxi kl.06 når du har sovet en time.

Men hva synes jeg egentlig om cuba? Et åpent og stort spørsmål egentlig. Kommunismen skal jo dreie seg om likhet...er det likhet?
Så hva er fakta? På cuba "sulter ingen" sier de. De jeg har snakket med fra cuba både skryter av systemet og hater det. De har gratis helsehjelp, tannhelse. de får dekt husleie, strøm og noe mer. Så de har egnetlig ikke særlig utgifter. de får også en viss mengde ris etc per husholdning per måned. De har gratis utdanning også! Problemet for de som har tatt lengre utdanning. La oss si en lærer, en anestesilege og en advokat. Uansett hva de er for noe, så tjener de det samme, dvs: 24 Cuc = 24 us dollar per måned. De får det riktignok utbetalt i Cup, som da blir mer utbetalt, og de får kjøpt mat på markeder ol mye billigere. Men de får samme lønn for ulike jobber, uavhengig av utdanning og innsats elle rikke. Ikke rart at det meste som er drevet av staten er late. Ta f.eks en restaurant som er drevet av staten: tar meg 10 min å få menyen..(de hadde ikke så mange men), 3 står bak baren og bare står. Så latskap er utbredt hos de som jobber for staten. Men jeg skjønner de også.
Så var det f.eks hostorien til Manolo som ikke kommer seg fra Cuba, men har mye kunnskap son kunne vært gull verdt andre steder.
Det vanskelige også er å finne ting. Å finne et supermarked tok sin tid. Og uansett får man stort sett bare kjøpt rom, drikkevarer, og søte kjeks der. Så man må enten spise i casaet hvor man bor eller på restaurant.
Kunne sikkert skrevet mer om hvordan jeg oppfattet dette men tom for batteri nå.
alt i alt, jeg likte cuba kjempegodt, og vil anbefale folk å dra dit! Og ikke dra om 10år, men før jo heller, tror nok ting kommer til å forandre seg ganske kjapt. Landet har varierierende ting og by på, folket er for det meste vennlig, men det er en fordel å snakke spansk.

Chilling and hiking

Hiking and beaches!
Etter en humpete og lang busstur er vi endelig i Baracua, dette her helt nordøst på Cuba. Det er en liten by, med en helt egen sjarm.

Ganske enkelt avslappet

Malecon i Baracua, love the sound of the waves

De vi bor hos er kjempetrivelige, og lager god mat, frokost er inkuldert, men vi får kjøpt middag hos de, noe som egentlig er en bra ting, for det er ikke mange resturanter i denne byen. Spiste pizza ute i går kveld, angret på det.
Det  føles godt å være på et mer avslappende sted etter alle byene vi har sust igjennom på rekordtid. Dette er siste kvelden min her, D dro videre 2 dager siden, men vi møtes igjen senere.  Følte at jeg trengte et par dager ekstra, godt å være litt for seg selv også faktisk, bare for å hente meg inn igjen.

Lørdag er jo selvfølgelig den store utedagen, men lørdag i denne lille byen var veldig spesiell. Hele familien jeg bodde hos kledde seg pent, hadde på sminke og drakk litt før alle bare møttes rundt en veldig liten park, hvor det er en liten kirke også. Det var masse livemusikk og folk danset og drakk i gatene. men ingenting mot overstadig beruset nei. Skjønte at hver lørdag var slik, og alle var med, unge og gamle, skikkelig moro.

Klimaet og landskapet er helt annerledes her. Her er regnskog, strender og fjell. Det komiske er at calle streder untatt en  strand har svart sand. Men den ene stranden med hvit sand, herregud den er fantastisk og faktisk ganske folketom.Stranden ligger vel bare 21 km fra Baracua, hehe, men veien dit er så humpete og langsom med bil at det tar latterlig lang tid. De kjører i sikksakk på en vei som er kanskje 10 meter bred pga store hull i "asfalten". 

Var på hiking i dag, vi var 5. Gikk en time i heavy motbakke i stekende sol, holdt på å daue. Ble litt bedre da vi kom oss inn i skogen, og særlig etter et forfriskende bad ved et fossefall og til slutt en kort tur til stranden med hvit sand:)
Det er alltid så gøy å høre om planter som blir brukt som alternativ medisin, hvordan noen trær faktisk dreper andre trær, og prøve noen lokale frukter ol på disse turene. Antar at uanett hva som feiler folk her og har gratis helsehjelp, så bruker de nok mindre medisiner enn oss i Norge. De liker urter, planter, alt mellom himmel og gjord. Alt mot hypertensjon og diare,  til lindrende blader mot brannsår f.eks

En kveld satt jeg og D og drakk mye rom sammen med sønnen i huset, Menolo. Han hadde studert engelsk, samt noe annet (6 år til sammen) så endelig kunne jeg og kommunisere. Fikk sterkt inntrykk av hvodan det er er å være ung på cuba, samtidig "fanget" på en øy. Etter at turismen har økt her, har de bare hørt mer og mer om andre steder i verden, og ønsker nå mer enn alt annet å komme seg fra Cuba. Så når de sier "pass deg for cubanere, de vil gifte seg med deg" så skjnner jeg nå hvorfor, og at ja...det stemmer vel.
Men Menolos historie rørte meg.Han er bare 28 år gammel, og har en datter på 7 år. Han lot moren ta henne med til nederland hvor hun hadde en bestemor, bare fordi han ville at datteren skulle ha bedre muligheter videre i livet. Han har søkt om visum dit 2 ganger, han er velkommen i nederland, men kubanske myndigheter nekter ham å dra.
Cuba er seriøst et merkelig land, og folket fremdeles så avskjært fra resten av verden.

Camaguey i full fart

Speed-travelling
Neste stopp, altså en natt: Camaguey. Ved ankomst var vi temmelig sta denne gangen, og begynte bare og gå i retningen vi trodde sentrum lå. Vi gikk riktignok en 1km kanskje med mye bagasje i riktig retning.  En mann på sykkeltaxi begynte og prate og komme med tilbud og ville ikke la oss være i fred. Vi fant også ut at det fremdeles var 2km å gå til sentrum. han hadde et ærlig ansikt og var hyggelig samtidig som ikke for plagsom.
vi gjorde noe vi ikke hadde gjort før, altså ta en sykkeltaxi, samt at vi lot ham vise oss sitt casa. Jeg syntes så synd på ham, dobbel bagasje, to personer og jeklig varmt. Han strevde til tross for at det var flatt. Rommet var kjempefint, og vi fikk det til 20 cuc inkl forkost til sammen, altså 60 kr hver. Det ER mye enklere å reise sammen med noen, ingen tvil om det. Man må uansett betale for rommet som har 2-3 senger.

Vil kalle dette kraktivt

Fargerikt:)

 

Denne byen forundret meg, fargerik nok en gang, men så mye kunstverk på bygninger har jeg aldri sett. Hele fasader i bilder og sterke farger. Dette må bare være en veldig kunstnerisk by med kreaktive folk.

Fant endelig en bank i denne byen...hadde kanskje 80 kr igjen eller noe, som akkurat hadde rukket til bussen til neste by.
Rom og cola til kvelden på "terrassen" i 2.etg. Så trivelig og se livet i gaten på kvelden, riktignok et vanlig boligstrøk. Alle har dørene sine åpne,folk sitter i dørkarmen, barna leker på gaten:) Det rare er kanskje at barna ikke går inn for å legge seg før kanskje 11-12. Men barna leker og fremstår glade og nyskjerrige.
Nå fremstår det kanskje at jeg drikker mye? Jeg vil ikke påstå det, eller at jeg er i retning av å bli alkoholiker. Men nå har jeg endleig blitt vant til rom, lært meg og like det, samtidig som jeg liker veldig godt Bucanero (cubansk øl). Men har ikke vært på fylla enda egentlig, bare en drink til kvelden, eller til maten. Vin har jeg riktignok ikke sett noe til enda her. Tror ikke de har noe, de liker jo ikke å importere noe her.
Før vi dro gjorde vi enda en ting vi aldri hadde gjort før, altså stole på en anbefaling fra ham vi bodde hos til overnatting i neste by. Samtidig ble vi ble hentet på busstasjonen:)

Vår kjære vert og sjåfør i rødt:) Det ble nok en hard tur for ham.

Så hvem reiser egentlig til cuba? Sånt interesserer meg alltid, hvem som drar hvor og hva de vil ha ut av det. Samtidig sammenlikner jeg alltid med sør-østasia. Som helt fra starten av i havanna, de fleste reiser alene, noen få par har jeg møtt.  Listen over hyppigst forekomst er: Tyskland (veldig mange), england, belgia, sveits, nederland og litt av ymse slag. Så her er sentral europa overrepresentert. men det er godt at så mange reiser alene i utgangspunktet...i asia har man horder av partygale svensker, engelskmenn, nederlendere osv.

Har enda ikke møtt så mange som reiser over lengre tid, men heller tar 2-6 uker bare på cuba og kanskje et land til. Jeg har vært borte i mindre enn 2 uker og det føles ut som et par måneder allerede.  Det føles ut som jeg er på ferie i noen uker også. Har enda ikke gått opp for meg alt som skal skje framover, hvor mye som skal ordnes. Antar det blir noe bedre når jeg kan ha tilgang til internet og bestille ting.
Føler meg sliten allerede, men den visste jeg ville komme veldig raskt. Når jeg følger D's plan pakker man så og si backpacken hver morgen, man vasker litt tøy hver dag, og må legge nye planer. Jeg vil kalle den siste uken "speed-travelling", liten tid, men får sett se og opplevd veldig mye uansett. Samtidig er det veldig mange steder som skal besøkes i løpet av kort tid.
I morgen tidlig går allerede turen til neste by: Santiago de Cuba. Bussene er som sagt veldig fine og gjør det enkelt og komme seg rundt, men de er ekstremt kalde. Jeg setter stor pris på air-con, men ikke når jeg har på genser og bukse mm, men greier fremdeles ikke slappe av eller sove fordi jeg fryser.
Jeg er så glad jeg har Denise inntil videre...hun kan en del spansk. jeg kan ekstremt lite. Sitter her nå på en rolig kveld etter nok en lang dag med bare vandring i flere timer (vi tar aldri taxi om vi kan gå). Prøver å lære meg noen gloser her og der, men det går tregt. Er jeg bare veldig dum, og må ha alt inn med teskje? Gleder meg til jeg endleig får tatt et spanskkurs et sted, så jeg kan kommunisere litt i alle fall. Når man bor hjemme hos folk er det greit å si mer enn: hei, god dag/kveld, spørre hvordan man har det, spørre om retning, forstå noen tall, og kanskje bestemme klokkeslett for middag.
Det er ikke meningen at denne bloggen skal være en dagbok, eller en fortelling om alt jeg har gjort og sett. I tilfellet blir det veldig mye oppramsing, så da kan man likegodt bare google landet og byen og lese det som står der.

Jeg prøver å få fram hvordan jeg føler meg alene på tur,  forståelsen av en annen kultur/religion og landskap. Jeg sier negative og positive ting, akkurat som det passer meg. Jeg skriver for tiden kanskje noe detaljert, vi får se om det holder seg. Det er spesielt viktig for at min kjære mamma hjemme i Kristiansund skal vite at jeg har det bra, og kan følge litt med på hva jeg opplever.

Santigao de Cuba

Santiago de Cuba
I denne byen holdt det egetlig med en hel dag for meg. En større by, men sentral bykjerne. Alt i gangavstand så og si. Følte vi fikk sett det meste på 4-5 timer. Tror mange liker denne byen bedre enn meg. Det er en travel by, med mye trafikk i de små gatene, og da selvfølgelig mye eksos og mas om å kjøpe ting ol. Annerledes en alle andre steder jeg har vært på cuba, det er nemlig ikke flatt, veldig mye opp og nedoverbakker. men den har fjell og litt sjø

Trodde jeg endelig fant et hotel med wi-fi, men den gang nei. Men vi "fant" takterrassen på hotellet da! Fantastisk utsikt over hele byen, kunne se fjellene i det fjerne. Perfekte sted og sitte i skyggen, lese en bok og slappe av. For gjett om det var varmt?!
Ikke misforstå, dette var også en fargerik og interessant by, med pene bygninger osv. Vi fant spesielt en liten "bokbutikk" som hadde veggene fulle av bilder, utklipp og bøker fra alle land. hadde også endel mynter/sedeler fra hele verden. mannen som eide den var veldig snill og fortalte historier på gebrokkent engelsk. Liker små perler som er annerledes.

 Men som alle byer har Santiago de Cuba sin skjarm. ENDELIG fant vi livemusikk! Har lett så lenge etter det. Vi var vel 6 stykker som gikk ut sammen den kvelden, ingen hadde planer om å danse, men vi alle endte opp med det likevel. som i gruppe-salsa-dansing. Kjempegøy! Senere sto vel jazzklubb på menyen, tydeligvis et kjent band som jeg aldri har hørt om siden jeg ikke er noen særlig stor fan av jazz. Men syntes jeg var flink, og holdt ut lenge.

                                               Live!!!Buena vista social club - Chan Chan

Stjernehimmelen!

Hver dag en ny utfordring!
Nå har jeg og Denise vært veldig effektive og sett/opplevd 3 byer på få dager. Hun har en knallplan, hvor det ikke er særlig rom for min latskap. Viazul er et busseskap som har 1-2 avganger per dag til enkelte byer, som gjør livet enklere. Problemet er alltid at busstasjoenen ligger utenfor bykjernen, og man ender opp med å ta taxi dit, samt at man må være der en time før for å sikre seg billett, som igjen betyr at man må opp jekla tidlig. alle som kjenner meg vet jo at jeg hater å stå opp tidlig.

                                          Nok engang, veldig fargerikt

                       Gammelt kasino, nå bar og resturant, fantastisk utsikt utover havet fra takterassen

                          En liten Pina colada etter flere timers vandring i sola i Camaguey

Jeg hadde ingen plan for cuba, og ingen spesielle steder jeg ønsket og dra. Årsaken er vel at jeg var for lat i forkant til å finne ut av og sette meg inn i ting.  Vi dro altså til Cienfuegos, kom dit på tidlig ettermiddagen og fant et sted å bo. her på cuba er det kun i havanna de har noen få hosteller (kommer sikkert flere etterhvert), så nå er det casa particulares som gjelder. Med andre ord så bor man hjemme hos totalt fremmede, men kommer jo og går som man vil. Man kan også ha inkludert forkost noen steder, samt "kjøpe" middag og spise hjemme.
Cienfuegos var en trivelig by. Fant raskt at her hadde folk litt mer penger siden det fantes butikker, og at de var mer vant til turister.

Ny dag, ny busstur, nå til Trinidad. Har hørt endel gode ord om denne byen. En by kjent for sin lille bykjerne med masse små fargerike hus liggende på rekke og rad. Med fargerik mener jeg at alle hus har forskjellige farger, gjene sterke farger.

Vi fikk et utrolig dårlig førsteinntrykk av denne byen. Grunnen til det var vel kanskje min feil. Nok en gang måtte vi finne et sted og bo. Når vi gikk av bussen, sto det horder av mennesker bak et tau på plassen der. De vil gjerne ha DEG til å leie rom. Jeg forstår at de er ekstra plagsomme nå, siden det er lavsesong. Tabben var å gå mot denne folkemengden, hvor alle kom rundt oss og ikke ville la oss være i fred. Vi skulle sjekke ut noen steder som var anbefalt i lonely planet, men vi fikk ikke sjanse til å finne ut hvor vi var. Det var spesielt en dame, hun var plagsom, og jeg likte henne virkelig ikke.  Da vi sa vi hadde et sted og bo, og bare måtte finne veien, ville hun hjelpe oss og vi måtte gå hele veien tilbake, for å finne ut at det stedet var hennes venn sitt hus. Det er ikke greit i 35 grader med backpack og svetten som siler og klarere toppen.  Så folk prøver og lure deg, men det finnes også de som er skikkelig trivelige og hjelpsomme. Fant omsider dette stedet som var anbefalt, men det var da akkurat blitt fullt. Men han som eide det huset ringte en venn, som vi bodde hos. Veldig trivelige folk.
Byen er trivelig og livlig egentlig, men det er fort gjort å gå seg bort, og skilting av veier er det ikke alltid så bra med.

                           Ser ikke hele fossefallet her, men en fantastisk svømmetur etterpå var ikke galt.

Neste dag i Trinidad dro vi på hikingtur i fjellene gjennom et selskap, komme litt bort fra byen. Det var bare meg og D, men vi hadde en jeep, en guide og en sjåfør. Det var vel ca 4 km og gå totalt. Guiden vår kunne så mye om planter og fugler og alt, ble skikkelig fasinert, og hun snakket veldig bra engelsk. Hovedattraksjonen var et fossefall, hvor vi kunne bade:) En herlig dag borte fra byenes mas og kjas. Full ro og kjempefin natur. Var veldig fornøyd med denne utflukten.

 På kvelden gjorde vi oss klare for å spise. Vi hadde kjøpt en ny flaske rom som var 7 år gammel og cola selvfølgelig. Skulle ta en drink, men så gikk strømmen i hele regionen. Vi bodde på taket av huset og hadde takterasse selvfølgelig. Der ble vi sittende en stund, i totalt mørke og se på stjernene. Jeg har seriøst ALDRI sett en så fantastisk stjernehimmel. Kommer aldri til å glemm de 2 timene vi bare satt der og drakk rom og cola og vi nøt hvert minutt.

Når det kommer til maten her på Cuba er vel ikke den det mest spennende. Det er billig, men et måltid med drikke koster fort 50 kr + likevel. De har veldig mye "los platos" eller noe sånt, hvor man velger kylling, fisk, gris etc fra menyen, og får det servert med ris og bønner, samt salat på siden. Ikke bruker de særlig krydder her heller, mest sannsynlig fordi de ikke har. men mye salt kan jo fungere. De er også veldig glade i f.eks reker og hummer. Dessverre for meg er de ikke glade i saus av noe slag, og majones har jeg funnet et sted fram til nå. Ketsup er det også dårlig med.  Jeg hater jo i prinsippet tørr mat, og ønsker alt av flytende på maten. Dersom jeg spør om saus av noe slagt, ender jeg opp med olje.
Dersom man skal finne et sted og spise noe lett til frokost eller lunsj, ender man som oftest opp med en liten pizza eller sandwish. Sandwishene kommer enten med bare ost, eller med ost og skinke. Heller ikke her noe smør eller majones.
Er i skrivende stund i trinidad, men ikke noe wi-fi eller internett og oppdrive her heller, så dette blir vel lagt ut om et par uker. Forhåpentligvis også med bilder, om jeg finner ut hvordan jeg gjør det.

Cuba libre!
welcome to havanna!!! Ikke så greit å komme til havana rundt 8-9 på kvelden, for så og finne taxi som tar en  time. Hadde heldigvis booket et hostel i forveien, men min kjære taxisjåfør strevde seriøst med å finne fran. Han fikk tips for strevet da for å si det sånn, syntes litt synd på ham. han var snill og grei, men vi hadde ikke så mye å prate om da han snakka lite engelsk og jeg snakka lite spansk, nesten ikke noe. Men vi lo og hørte musikk, det er en start.  Fikk ikke det beste førsteinntrykket da vi snodde oss gjennom smågater etter smågater i mørket, endel folk (sovende, sittende). Jeg prøver så godt jeg kan og komme på dagen til et nytt sted. Enklere og orientere seg og litt mindre skummelt og slitsomt.
En stor utfordring når jeg kommer til et nytt land synes jeg er å finne ut hva ting faktisk bør koste. 1 Cuc = 1 us Dollar, egentlig ganske enkelt. men hvor mye bør en flaske vann koste? En overnatting, middag, øl, taxi osv. Det tar deg kanskje noen få timer, så skjønner du hvor du skal kjøpe ting og når folk prøver og lure deg.
Ronaldos' backpackers er et jekla bra sted. Har 15 senger, akkurat passe. De som jobba der prøvde alt de kunne for å hjelpe. Men det fantastiske var at for første gang på et såpass stort hostel, så var det bare single reisende! Det er magisk det! noen drar og nye kommer, jadda. Men makan til trivelige folk.  De kom fra hele verden.

 Første kveld i Havanna: Havanaclub og kubansk sigar:)

 Jeg var så heldig at jeg "fant" ei jente fra tyskland, denise, som jeg nå reiser videre med og har hengt døgnet rundt med de siste 3 dagene.  Hadde jeg visst at vi kom med samme fly fra frankfurt, kunne vi delt taxi og spart endel penger.
Men første kveld, takterrassen med bar og en fantastisk kar i baren med mange historier. Jeg har aldri egentlig likt rom, men det er utrolig hva man blir vant til.
Denise og jeg likte ikke havana club blanco, så vi kjøpte en flaske havana rom 7 år gammel til ca.8 cuc, altså rundt 50lappen. jeg synes seriøst den var bedre.  Hun liker rom, men jeg kjente faktisk forskjell jeg også, selv omd et brenner i hele epigastriet og mere til. har bare vært her i 5 dager, men begynner å lære meg å like rom altså.
Men havanna er en fantastisk by, noe skummel, men ikke særlig på dagtid. Når det begynner og bli mørkt derimot, er det godt å ha noen å gå sammen med, edru eller full. Men siden man spiste god mat på hostellet ca kl 21, så satt alle og drakk sammen, noen kjøpte i baren, men det var ingenting i veien for å kjøpe egen drikke til en noe billigere penge. men fint og kunne gå ut flere sammen. Så mange bakgater som finnes der, er det ikke lett og finne fremi mørket, men etter en dag med sightseeing i dagslys, så var det ikke noe problem lengre.
når det gjelder utelivet i havanna, så må jeg ærlig innrømme at jeg ikke har sett så mye til det. Man sitter gjerne ved Malacon (ved havet) og drikker. Det er veldig få utesteder som er åpen etter ca midnatt. enden på visa 3 netter på r ad var at man kjøpte en flaske rom og endel cola, fant en park eller dro til malacon og satt der og drakk. Hadde man bare greid å gå ut tidlgiere....
Uansett, seighseeing i havanna. Det er så mye bedre  å gjøre det sammen med noen enn alene, no kidding. men det var noe alle visste. fikk gjort fantstisk mye første dag, gikk sikkert rundt 2-3 mil men jeg tar ikke skade av det. Old town er fantastisk og er veldig variert. 2.dag gikk også med til effektiv sightseeing. Lenge siden jeg har gått så mye.

                                          Havana og Cuba generelt er utrolig fargerikt

                                          Livemusikk til lunsjen

Det er vanskelig  her å få tatt ut penger. skulle tro at man i hovedstaden kunne finne flere banker/minibanker men...Fant endelig en som var ute av drift, og køen inn til banken var på sikkert 30 personer, så gav opp. Måtte prøve igjen, og sto i kø i 40 minutter.
En ting skal cubanerene ha: de er vanvittig tålmodige! Ingen trengsel i køen, offing og sure miner. det er vel strengt tatt bare en bunsh med folk, men ingen prøver og snike, alle vet hvem den som kom rett før de. 
Jeg ble veldig sliten av å gå gatelangs dag etter dag, hele dagen. Det er så mange som vil noe til enhver tid. taxi, taxi taxi??! Nei, nei og atter en gang nei. Menn her har det med og plystre, eller lage smaskelyder når man passerer, som jeg synes er litt ekkelt. Men etter litt tid skjønner jeg at det ikke er noe personlig.
Nå har jeg vært i havanna i 3 dager, i morgen skal jeg reise videre sammen med Denise. Hun er effektiv, snakker noe spansk og har en veldig klar plan for seg. Men tyskere er gjerne slik at de vil ha alt planlagt. Akkurat nå føler jeg meg litt fortapt uten en plan, så da er det greit og henge med henne.  Jeg tror det å føle seg fortapt er mer det å ikke ha tilgang til internett for å søke opp steder og steder og bo. Ikke har jeg lonely planet (the holy bibel for backpackere) cuba heller, og da er jeg helt lost, men D, hun har den:) Det tar litt tid og forstå hvordan alt fungerer i et nytt land.
I morgen tidlig går ferden videre til Cienfuegos, ca 6 timer med buss østover.

Forberedelser og siste liten

Nå har jeg endelig fått opprettet en blogg :) Skulle gjort det for minst 2 år siden, så alle mine reiser har blitt med. Men jeg litt lat og treig rett og slett. Men først nå har jeg skaffet meg en minipc, så alt skal bli litt lettere. Men bedre sent enn aldri?

Nå er det lørdag og jeg drar på mandag, og det et er MYE som skal ordnes! Som sagt, en fin lørdag som jeg bruker på å pakke det siste, vaske, og vaske enda mer. Det lukter klor her, men det er det eneste som duger. Det får heller bli salmiakk og grønnsåpe helt til slutt. Det er ikke bare mitt rom som skal vaskes, hele leiligheten skal vaskes i fellesskap også. Det er så rart at man aldri vet hvor mye man har før man skal flytte, selv om jeg har flyttet mange ganger og kastet mye hver gang.

De siste ukene har vært travle. Jeg har jobbet full stilling i hele sommer, samt mange helger, så det er ikke så mange dager jeg har hatt til overs til å fikse alt mulig. Startet med å si til arbeidsgiver at jeg skal reise, så si opp hybelen. Da begynte det å gå opp for meg. Men fremdeles utsatte jeg alt det andre, det var jo tross alt 2 måneder til, 1 måned til, 1 uke til...og så plutselig begynner jeg å gå tom for tid. Det er alt fra å få hentet ut epilepsimedisiner, få legeerklæring på at jeg trenger det til å kjøpe en ny backpack, ny reiseforsikring, samt mye småting, alt fra en nye joggesko til en barberhøvel.

Jeg har også akkurat her og nå en gru/glede meg følelse. Jeg føler jeg har så mye mer jeg har å gjøre på et og et halvt døgn, i morgen skal ting flyttes til en bod. Får heldigvis flyttehjelp. I tilegg er det sinnsykt mye kan skje. Jeg regner med en del sykdom av ymse slag, det har jeg vært med på flere ganger før. Bare at denne turen blir den lengste turen ever.

Endelig fant jeg ut at jeg skulle starte på Cuba, litt random valg? men så var det å få visum i tide da, noe som heldigvis ordnet seg. Det siste jeg hørte i går er at jeg trenger flybillett ut av Cuba for å få komme inn i landet. Har tittet litt på det, men har fremdeles ikke greid å bestemme meg. Jeg er bare den typen som ikke liker å ha ting planlagt. Jeg liker å ta ting som de kommer. Man møter folk som man reiser sammen med til ett nytt sted, enkelte land liker man rett og slett bedre enn andre. Mange ganger har jeg dratt steder for å bli der noen dager, og endt opp med å bli der mye lengre. Andre ganger har jeg fått tips om steder og ting å gjøre jeg aldri har hørt om, og ender med å dra dit.

Alltid er spørsmålet, hvor lenge blir jeg borte. Svar: Jeg vet ikke. Hvordan er reiseplanen? Jeg vet hvor jeg starter og har en overordnet plan.
Min overordnede plan er altså å starte på cuba. Jeg vet jeg skal til Equador og Peru. Jeg har lyst innom Brasil og Argentina. Jeg håper på å være i Australia før jul, slik at jeg kan være der rundt jul og nyttår:) Bondi beach:) Så trenger jeg litt tid der, kanskje 2 måneder? Har enda ikke vært på filippinene, eller i Indonsia (bare bali og gilli islands), og jeg tror Fiji kunne vært bra. Jeg ELSKER Thailand og folket der, så må kanskje innom? Jeg VIL så mye, det er tid det står på, ikke penger (tror og håper jeg). Hadde jeg kunnet, hadde jeg sikkert blitt borte et par år, jobbet litt her og der, men det går rett og slett ikke pga epilepsi og behov for medisiner.

Skal prøve og fikse layout og sånn som kan bli bra, men så langt har jeg ikke kommet enda. Synes dette var litt vanskelig jeg.

Men nå er det tilbake til klorin og skrubbing.