Mi casa es su casa en San Pedro

San Pedro!!
San pedro er en av flere små byer som ligger rundt en flott innsjø: Lago de Atitlan. Byene ligger oppover fjellsidene, og her er jeg omringhet av høye fjelle og vulkanoer. Et nydelig sted.

Ustikt over Lago de Atitlan fra takterrassen "hjemme"

Har nå vært her i 1 uke faktisk. 1 uker med spanskkurs, og med homestay i tillegg. Det har føltes litt sært, og bo hjemme hos en familie. Sitte og spise måltider med de osv. Jeg føler det som jeg er tenåring igjen og bor hjemme.
Jeg har fått frokost hver dag, når det har passet meg best. Jeg har tatt ettermiddagsundervisning så frokost kl.09 da...så har dagene gått til å vandre rundt, finne et sted og gjøre lekser og pugge til jeg blir cyanotisk. Før timene mine har begynt kl 13, har jeg måtte dratt hjem igjen for å spise lunsj halv ett.
Etter undervisningen, har skolen et tilbud hvor man har en lærer og man er flere elever. Delt inn i 3 forskjellige nivåer. Hvordan denne fellesundervisningen fungerer varierer fra dag til dag. Men dette har vært et bra tilbud. Etter dette igjen, har det vært varierende aktiviteter: salsatime på onsdag, dokumentarer/filmer på mandag/tirsdag osv.
San Pedro language school er en av mange...lærerene er forskjellige, men har ikke hørt noe vondt om noen. Ønsker man det, kan man bytte lærer også, skolen er veldig imøtekommende.

Klasserommet, i en stor hage med mye blomster

Fordelen med ettermiddagsundervisning er at det så og si ALLTID begynner å regne rundt kl2-3, og da regner det mye! På denne tiden får man ikke gjort noe likevel, for man bør holde seg innendørs. Og thor og lyn som her...har jeg aldri hørt og sett maken til, høres ut som bomber. Det kan fortsette og regne til neste dag, eller det gir seg etter 6 timer eller noe. Så har alltid hatt med mye klær for å gå på skolen, for kaldt blir det. Etter alle disse aktivitetene er klokka kanskje 7-8, og da er det hjem igjen og spise middag.
Første uka har jeg bodd hos en fantastisk familie, kanskje 10 min fra skolen. Vi var 3 studenter, føltes som et internatskole. Ben fra San Fransisco og Oak fra Autralia. De hadde allerede bodd hos den famlieen i 2 uker. Begge de to tar 5-6 uker undervisning her. Familien og barna deres er vant til fremmede som lusker rundt, og er veldig vennlige. Famlien vet også hvor viktig det er for oss og prøve å snakke spansk, prøve å formidle noe. og ja...jeg har prøvd jeg og. Etter en uke i antigua, hvor jeg bodde på et knøttlite rom med 2 køyesenger og akkurat plass til backpacker på gulvet var det fantastisk godt å ha et eget rom, stor seng, skrivebord og eget toalett og dusj. Det komiske var at til sammen kostet 20 timer språkkurs samt homestay ca 1000 kroner for en uke. Ta i betraktning at man får mat. Denne uka, fram til den første av mange øl på fredag har jeg nesten ikke brukt penger. Om jeg spør om det er greit at jeg...noe...er svaret alltid: mi casa es su casa! Gjør som du ønsker, dette er nå ditt hjem. Men føler ikke at jeg kan gjøre akkurat som jeg vil likevel.

Det gikk plutselig opp for meg hvor billig og bra alternativ dette er, og jeg har bestemt meg for å bli her en uke til. Men jeg må bytte famlie da, siden Ben har reservert mitt rom for ei venninne som kommer nedover ,i forveien. Håper den andre familien er like bra.
Føler meg bortskjemt....en god følelse.

San Pedro fra sjøsiden

 San Pedro er nok et sted som fanger folk. Folk bare ender opp med å være her. De har alle en plan, og alle blir her lengre enn antatt, sånn som meg. Men det er sinnsykt mye man kan gjøre her om man har tid og da, vulkanoer, kajaking, paragliding (jeg VIL), og dagsturer til de andre byene. Har ikke fått tid til noe annet enn å studere enda. Skulle gjøre så mye denne helga, men endte opp med....å ta en titt på utelivet, altså....noen få steder å gå, buddhabar er vel der de fleste ender opp. For de som ender opp her, som har ingen intensjoner om å lære spansk, de bare leier et hus eller noe for noen måneder, og fester, og tar dop. Mye cola og marihuana her...

Det er mest amerikanere her, sikkert enkelt og stikke innom her, ta et spanskkurs og dra videre sørover. På andreplass kommer Israel (eget hostel for israelere her faktisk) og selvfølgelig canada og australia.
Eneste som er med et sted som dette, som tiltrekker seg folk som vil lære spansk...er at de fleste er veldig seriøse, tom litt kjedelige og lite sosiale. Om man er sosial, så ender man opp med de samme folka, som er storartet:)
Men nå har det vært helg, det føles også som fri fra skolen, og at man MÅ gjøre noe gøy, og gjerne til max også, så har gått ut med de jeg bor med, og vi har hatt det fantastisk morsomt på buddabar:)

Capaya og marshmellows

Har faktisk vært på utflukt også, til vulkanoen Capaya. Capaya en hadde et stort utbrudd for 2 år siden da 300 mennesker måtte flykte, men ingen døde heldigvis.
Vi ble hentet på hostellet kl.06 noe som er hard kost for meg. Og jeg må innrømme, formen er ikke helt på topp...har ingen unnskyldning, jeg er vel bare litt lat. Turen opp tok kanskje 1-1.5 time, jeg aner ikke, hadde nok med å puste. Men herregud så fantastisk utsikt! og dette er også en "aktiv vulkan" i den forstand at det kommer masse damp? ut av kullet fra forrige utbrudd.

Det var stas og grille mashmellows der oppe, og det er lenge siden jeg spiste en også. Alt der oppe var bare fantastisk vakkert! Jeg må innrømme at veien ned var mer morsom, det var som å kjøre slalom i småstein nedover en lang bratt skrent, fra side til side. Gikk kanskje litt vel raskt noen ganger, så jeg endte opp med småstein/sand i alt fra sko til på rumpa. Morsomt var det også at jeg hadde en veldig sammensatt og trivleig gruppe med folk sammen med meg, som jeg gikk ut med på kvelden. James var selvfølgelig med på alt dette.  Jeg håper dette ikke blir den siste vulkanen eller fjellet jeg bestiger men...formen MÅ bli bedre.

Så på min siste kveld i Antigua måtte det en liten fest til, og folka fra vulkanoturen var med! Vi endte opp på en salsaclub av alle ting. Jeg kan basic der, men det er fanken meg ikke lett og bli snurret rundt og rundt i alle himmelretninger, og smatidig være sexy? Men salsa er gøy, det husker jeg også fra cuba. Man danser gjerne salsa edru, fordi det er så gøy, og sant må sies...salsa er en treningsøkt.

Nå er det på tide å komme seg videre fra Antigua, har vært her i 8? dager? Blir lett rastløs.  Ferden går til San Pedro, ca.3.5 time herfra. Den lille byen ligger ved den største innsjøen i Guatemala sammen med mange andre mindre byer. men denne byen er også kjent for sine språkskoler så...jeg har bestemt meg for å studere en uke til.

Er det farlig da?

 Jeg har fått diplom!!! på 20 timer med spanskkurs. Jeg vet ikke helt om jeg er helt fornøyd med min innsats de 5 dagene men. Innbiller meg at jeg gjorde mitt beste, og det tror jeg også læreren min gjorde. Men det er en start, nå kan jeg basic basic. visste jo noe av det før men...herregud som jeg har pugget verb og bøyinger av de!
Jeg og James som tar ettermiddagsundervisning begge to, tar alltid lunsj sammen. Vi har funnet en "mexicansk resturant" et par kvartaler fra skolen, og ja...vi har spist der hver dag denne uka. Han digger super burritoen, jeg koser meg med supernachos. Jeg mener seriøst store porsjoner her!!!! Jeg skulle ønske de var enda mer spicy da. Og hadde de hatt rømme!!!??? Herregud som jeg savner rømme. Ikke slankekost, men en del av hverdagen denne uka.

En kveld jeg bare skulle ta det med ro...endte jeg opp med ei jente fra tyskland, som bor her i antigua, og noen lokale gutter, og ut på byen bar det. Det var litt ekstra stas at det var ladies night da..4 Q for en drink, altså ca.3 kroner? Hvem greier å ikke drikke en eller to for mye da?

På fredag, etter siste skoledag, vandret vi til en utkikkspost kalt......på veien dit kom vi over en basketballbane hvor lokale gutter i rullestoler spilte basketball. sånt er litt rørende på en måte. Det er så sinnsykt bra at folk lever fullt ut med det hendicapet de har.

Det var en del oppoverbakke, og jeg må si jeg stusset litt da det var en politimann (turistpoliti) ved starten, enda en var det etter kanskje 10 min, og når vi kom fram var det pinadø en der også. Denne stien opp til utkikkspunktet har vært en av de mest utsatte steder for ran her i lengr tid. de sier 9 av 10 ble ranet på veien dit. De prøvde først med 2 politimenn..det hjalp, men det stoppet ikke, så de trengte en midt på også, og nå har det ikke vært ran der på enn så lenge. I got a jumping pic from up there:)

Det føles så rart å dra fra La Terrassa hostel, det har vært "mitt hjem" i 9 netter. Har blitt godt kjent med de som jobber her. Det heter vel faktisk ikke jobbe....være frivillig. Men man får en seng og ligge i og et par måltider om dagen, så man trenger ikke bruke særlig penger heller. Og det er Mange som gjør dette. De kan reise i mange mange måneder, de bare slår seg til ro med en "frivillig" jobb et sted for noen uker/måneder, og så reiser de videre. Jeg gleder meg til den dagen jeg eventuelt kan gjøre noe sånt. Det å ikke ha noe tidsadspekt...og bare ta ukene og månedene som de kommer.











Er det farlig og reise alene? Er det farlig eller mer skummelt og reise i Guatemala? Gjentagende spørsmål. Ikke rart at folk lurer heller, jeg er selv skeptisk fra tid til annen. Tror alt handler om å være på feil sted til feil tid. Jeg som de fleste andre tar selvfølgelig forhåndsregler...men man kan ikke holde seg inne fra det begynner å bli mørkt heller. Ingenting har skjedd meg enda heldigvis, men i løpet av flere måneder...hvem vet.
men her er et par historier fra Antigua da. 

En kveld etter vi hadde vært ute og spist middag må jeg innrømme jeg ble litt redd. Utenfor hostelet var det 3 store politibiler, og politiet var inne på hostellet...Siden hostellet også har en bar, var det mest folk oppe, siden det var fredag og happyhour hele dagen. jeg gikk inn døra, og det var seriøst poltit med maskingevær og uzi'er som sto der. Noen sto i skranken og studerte noe jeg trodde var pass, men det var bare innskrivingsliste med nasjonalitet ol. Han som driver hostellet, en fra irland, hadde vært gjennom dette en gang før, ca et år siden. Han sa at statspolitiet gjorde dette noen få ganger i året, hvor de random plukket ut noen hosteller, barer og restauranter for denne sjekken. De var etter de som jobbet ulovlig...men de som "jobber" på hostellet er jo der frivillig....Dette er visstnok for å vise hvem som fremdeles har kontrollen og makten i landet.
 De ville serisøt ransake hver enkelt som var i baren, kanskje 40 stykker. I tillegg var det vi som bodde der, og de ville ransake også våres rom for dop og våpen. De kom aldri så langt, kjære irske sam spilte kortene riktig, og de dro fra hostellet uten noe særlig utrettet. Er ikke så begeistret for politiet i dette landet mildt sagt, de er korrupte.

En annen kar, kom frustrert hjem en kveld til rommet vi bodde på. Han hadde riktignok drukket noe, men var ikke full. Han hadde bare ikke husket veien hjem. så politiet hadde visstnok stoppet han da han virket rådvill, han visste ikke hvor han var, og jeg skjønner når det er første dag/natt i antigua, det er like gater. Politimannen tok han med seg i bilen, og de kjørte rundt på jakt etter hostellet, men Peter husket seriøst ikke navnet. Etter kanskje 10 min kjørende rundt mistet politimannen tålmodigheten og ville ha penger for strevet. Han ville ha 1000 Q, ca. 800kr, men peter hadde ikke dette. Politimannen fikk 600 Q i stedet, siden det var det han hadde på seg, og dro sin vei.

Shit happends...sometimes!!!!

Språkskole, øl og vulkanoer

Antigua:)
Nå har jeg vært her i Antigua i 4 dager (dette blir mest sannsynligvis lagt ut på bloggen om endel dager).  Jeg fant et billig hotell som hadde gode anbefaliner. Mye trivelige folk som jobber her også. Jeg vil vel påstå at det er et partyhostel. Takterrassen, som selvfølgelig også er en bar, er åpen for alle. Så folk komme fra alle andre steder, og de som bor her fast, stikker innom baren. Så det er nok trafikk. men stemningen er alltid god. Det er vel kanskje ikke så rart heller når happy-hour begynner kl.12.
Det beste for meg, når jeg trenger litt fred og ro i sinnet....jeg legger meg i hammocken:) Gud som jeg elsker hengekøyer!
Rett over gata er en restaurant. De har kjempegod mat, som er virkelig billig (til å være her i Antigua), og tom. for min mage er disse porsjonene store! Og pga alt det, har jeg spist middag der hver dag.

My chillspot

Antigua er en relativt liten by i fjellene. Byen er omgitt av høye vulkanoer på alle kanter. Ikke alle er aktive nå, men en av de hadde et mindre utbrudd for noen uker siden.  jeg vil påstå at dette er en flerkulturell by. Jeg har møtt så mange folk allerede, fra hele verden, som bare har slått seg ned her.  De har bodd her i noen måneder eller flere år. De fleste kommer hit i utgangspunktet for å lære spansk...og blir værende.

Nice view from the rooftop terrace

Men det merkes at jeg er oppe i fjellene, og at det kanskje ikke helt er høysesong for turister nå. Det regner, herregud som det regner! Det regner ikke hele tiden, men når himmelen åpnes, så er det som å bade om man går utendørs. Etterpå kan det være litt skyer, eller blå himmel. Jeg må vel også si at temperaturen her ikke vil tilsi at det er varmt. Jeg har ikke tatt fram ullundertøyet nei, men litt mer klær enn cuba må til.

Jeg har også begynt på skolen!!!! jeg og James, en engelsk kar, fant en bra skole sammen, og begynte for 2 dager siden. Det er en til en-til-en undervisning, og man sier akkurat hva man har behov for å lære. Jeg har ettermiddagsundervisning, 12-16, for jeg fungerer jo veldig dårlig på morgenen. Jeg tror nok den beste lærer vil ha problemer med å få noe inn i nautet jeg har av en hjerne på det umenneskelige tidspunktet 8, hehe. Jeg føler meg litt euforisk, det er så gøy og begynne å lære noe igjen. men jeg tror nok det blir veldig veldig vanskelig, da jeg er treig som bare juling når det kommer til å lære et nytt språk. Læreren min er trivelig, og rutinert, så jeg får satse på at dette går bra:) Jeg og james er helt på samme nivå, altså nivå 0, men vi prøver å snakke litt sammen i pausen og på vei til og fra skolen. Det er greit å ha noen å gjøre det sammen med, og vi kan oppmuntre hverandre.
Men om jeg skal studere lengre? får se hva jeg får lært på 5 dager. Alternativet er en mindre by, hvor alt er mye billigere. Når jeg er ferdig på skolen denne uka har jeg allerede vært her i 7 dager, det er på en måte nok for meg på et sted.

Fargerik og livlig

Denne byen er veldig pen, masse farger på husene, bare brosten i alle gater. Byen har et veldig stort marked, som jeg må utforske en gang til. Sentralt i byen er det en vakker park, hvor det spilles musikk av gateartister, og en morsom ting er at de har wi-fi i parken.

Tilbake til sivilisasjonen

Etter Cuba endte jeg altså opp med Guatemala. Og jeg vil absolutt anbefale Cuba som reisemål:)
Jeg som i utgangspunktet skulle reise kun sør-amerika... Den lille planenen jeg hadde er nå fullstedig annerledes, men det føres godt å kunne gjøre det også. Å gjøre absolutt det som faller meg inn og det jeg ønsker å gjøre, det gjør jeg. Jeg har ingen fly booket eller noe. Det dukker hele tiden opp tips fra andre backpackere om steder jeg aldri har hørt om, ellers om ikke er spesielt nevnt i Lonley planet.

Ved ankomst i Guatemala City var jeg i dårlig form, og hadde sovet 1 time den natten.  Jeg følte absolutt ikke for å være i nok en storby, og vurderte ikke engang å bli der noen dager. Jeg har også hørt mye negativt om Guatemala city i ettertid, at det er en skummel by, og at mange har en tendens til og forsvinne der. Mye kriminalitet generelt.

Jeg hadde ikke energi nok til å finne en eventuell busstasjon, eller hvordna jeg skulle komme meg videre til Antigua, hvor jeg skal ta spanskkurs. Jeg valgte den enkle løsningen en taxi til 30 dollar, og turen tok ca.1.5 time.
Når vi kjørte gjennom Guatemala city fikk jeg en følelse av at jeg var tilbake til sivilisasjonen. Etter "isolering" på cuba var det så merkelig og se reklame for internasjonale kjeder. Jeg så butikker generelt, og "resturantkjeder" man finner over hele verden.

Det første jeg gjorde i Antigua var å finne en kafe med internett, noe som ikke er noe problem i dette landet. jeg måtte finne et bra kart, og et hostel. Jeg kunne alltids gå rundt og finne noe, men enklere å booke gjennom hostelworld. Det er sært å være uten internett i nærmere 3 uker. Samtidig som telefonen min er ødelagt og jeg ikke har noe norsk simkort lengre. Det føles på en måte godt å ikke kunne nåes, føles som ekte frihet!
Antigua er en by med ca 50000 innbygere, og er veldig kjent for dens alle språkskoler. Det er veldig mange av de. Det er vel også kanskje den dyreste byen og bo, spise og drikke i i Guatemala. Men en pen by, samt behagelig. Jeg følte meg ganske trygg må jeg si. Samtidig som folk sier at så fort du går utenfor den ytre gaten i den retningen og den ytre gaten i den retningen, så er sjansen stor for ran.
Vi får se, og satse på  at jeg ikke er på feil sted til feil tid.

Vineales og systemet..

Etter 28 timers bussreise fra Baracua, kom jeg meg endelig til Vineales, sørvest for Havana. Her møtte jeg Denise igjen, så vi bodde i samme casa. Denne lille byen er kjent for tobakkplantasjer, horsebackriding og sitt nydelige landskap. Vi var med på denne hesteturen, og røykte cubansk sigar på veien, fikk se hvordan de laget de, og fikk forklart en del. Selvfølgelig ble noe litt "lost in translation". Det var ufattelig morsomt å ri igjen, mange år siden sist. Først var jeg stolt av å i det hele tatt komme meg opp på hesten, for så og ikke falle av, og komme meg ned og kunne gå igjen:)

Me and my horse Cantalope

Having a mojitobreak

Forresten, drakk den beste mojitoen noensinne her, de bruker ikke sukker som hjemme, slikat man føler man tygger sukker. De brukte honning!!!! wow!
Etter hesteturen var vi tre som ville se de fantastiske bildene som er på en fjellvegg, riktignok lissom fra oldtiden...men vi fant jo ut at de ble laget i 1969 da, så det var litt skuffende. Og det var 5km og gå hver vei så...

Etter Vineales dro vi neste dag tilbake til Havana. Når vi kom tilbake til Havana nå, var det ikke skummelt som sist, tror man bare må bli vant til folket så går det bra. Det var min siste kveld på Cuba. Det regnet som det aldri har gjort før, men alt ordnet seg da. Noen gutter på hostellet hadde kun vært i Havana i 2 uker, så de visste hvor vi skulle dra for å ha det gøy. så etter mye rom og cola dro vi til et utested, kjempegøy! Ikke like gøy å bli henta av taxi kl.06 når du har sovet en time.

Men hva synes jeg egentlig om cuba? Et åpent og stort spørsmål egentlig. Kommunismen skal jo dreie seg om likhet...er det likhet?
Så hva er fakta? På cuba "sulter ingen" sier de. De jeg har snakket med fra cuba både skryter av systemet og hater det. De har gratis helsehjelp, tannhelse. de får dekt husleie, strøm og noe mer. Så de har egnetlig ikke særlig utgifter. de får også en viss mengde ris etc per husholdning per måned. De har gratis utdanning også! Problemet for de som har tatt lengre utdanning. La oss si en lærer, en anestesilege og en advokat. Uansett hva de er for noe, så tjener de det samme, dvs: 24 Cuc = 24 us dollar per måned. De får det riktignok utbetalt i Cup, som da blir mer utbetalt, og de får kjøpt mat på markeder ol mye billigere. Men de får samme lønn for ulike jobber, uavhengig av utdanning og innsats elle rikke. Ikke rart at det meste som er drevet av staten er late. Ta f.eks en restaurant som er drevet av staten: tar meg 10 min å få menyen..(de hadde ikke så mange men), 3 står bak baren og bare står. Så latskap er utbredt hos de som jobber for staten. Men jeg skjønner de også.
Så var det f.eks hostorien til Manolo som ikke kommer seg fra Cuba, men har mye kunnskap son kunne vært gull verdt andre steder.
Det vanskelige også er å finne ting. Å finne et supermarked tok sin tid. Og uansett får man stort sett bare kjøpt rom, drikkevarer, og søte kjeks der. Så man må enten spise i casaet hvor man bor eller på restaurant.
Kunne sikkert skrevet mer om hvordan jeg oppfattet dette men tom for batteri nå.
alt i alt, jeg likte cuba kjempegodt, og vil anbefale folk å dra dit! Og ikke dra om 10år, men før jo heller, tror nok ting kommer til å forandre seg ganske kjapt. Landet har varierierende ting og by på, folket er for det meste vennlig, men det er en fordel å snakke spansk.

Chilling and hiking

Hiking and beaches!
Etter en humpete og lang busstur er vi endelig i Baracua, dette her helt nordøst på Cuba. Det er en liten by, med en helt egen sjarm.

Ganske enkelt avslappet

Malecon i Baracua, love the sound of the waves

De vi bor hos er kjempetrivelige, og lager god mat, frokost er inkuldert, men vi får kjøpt middag hos de, noe som egentlig er en bra ting, for det er ikke mange resturanter i denne byen. Spiste pizza ute i går kveld, angret på det.
Det  føles godt å være på et mer avslappende sted etter alle byene vi har sust igjennom på rekordtid. Dette er siste kvelden min her, D dro videre 2 dager siden, men vi møtes igjen senere.  Følte at jeg trengte et par dager ekstra, godt å være litt for seg selv også faktisk, bare for å hente meg inn igjen.

Lørdag er jo selvfølgelig den store utedagen, men lørdag i denne lille byen var veldig spesiell. Hele familien jeg bodde hos kledde seg pent, hadde på sminke og drakk litt før alle bare møttes rundt en veldig liten park, hvor det er en liten kirke også. Det var masse livemusikk og folk danset og drakk i gatene. men ingenting mot overstadig beruset nei. Skjønte at hver lørdag var slik, og alle var med, unge og gamle, skikkelig moro.

Klimaet og landskapet er helt annerledes her. Her er regnskog, strender og fjell. Det komiske er at calle streder untatt en  strand har svart sand. Men den ene stranden med hvit sand, herregud den er fantastisk og faktisk ganske folketom.Stranden ligger vel bare 21 km fra Baracua, hehe, men veien dit er så humpete og langsom med bil at det tar latterlig lang tid. De kjører i sikksakk på en vei som er kanskje 10 meter bred pga store hull i "asfalten". 

Var på hiking i dag, vi var 5. Gikk en time i heavy motbakke i stekende sol, holdt på å daue. Ble litt bedre da vi kom oss inn i skogen, og særlig etter et forfriskende bad ved et fossefall og til slutt en kort tur til stranden med hvit sand:)
Det er alltid så gøy å høre om planter som blir brukt som alternativ medisin, hvordan noen trær faktisk dreper andre trær, og prøve noen lokale frukter ol på disse turene. Antar at uanett hva som feiler folk her og har gratis helsehjelp, så bruker de nok mindre medisiner enn oss i Norge. De liker urter, planter, alt mellom himmel og gjord. Alt mot hypertensjon og diare,  til lindrende blader mot brannsår f.eks

En kveld satt jeg og D og drakk mye rom sammen med sønnen i huset, Menolo. Han hadde studert engelsk, samt noe annet (6 år til sammen) så endelig kunne jeg og kommunisere. Fikk sterkt inntrykk av hvodan det er er å være ung på cuba, samtidig "fanget" på en øy. Etter at turismen har økt her, har de bare hørt mer og mer om andre steder i verden, og ønsker nå mer enn alt annet å komme seg fra Cuba. Så når de sier "pass deg for cubanere, de vil gifte seg med deg" så skjnner jeg nå hvorfor, og at ja...det stemmer vel.
Men Menolos historie rørte meg.Han er bare 28 år gammel, og har en datter på 7 år. Han lot moren ta henne med til nederland hvor hun hadde en bestemor, bare fordi han ville at datteren skulle ha bedre muligheter videre i livet. Han har søkt om visum dit 2 ganger, han er velkommen i nederland, men kubanske myndigheter nekter ham å dra.
Cuba er seriøst et merkelig land, og folket fremdeles så avskjært fra resten av verden.

Camaguey i full fart

Speed-travelling
Neste stopp, altså en natt: Camaguey. Ved ankomst var vi temmelig sta denne gangen, og begynte bare og gå i retningen vi trodde sentrum lå. Vi gikk riktignok en 1km kanskje med mye bagasje i riktig retning.  En mann på sykkeltaxi begynte og prate og komme med tilbud og ville ikke la oss være i fred. Vi fant også ut at det fremdeles var 2km å gå til sentrum. han hadde et ærlig ansikt og var hyggelig samtidig som ikke for plagsom.
vi gjorde noe vi ikke hadde gjort før, altså ta en sykkeltaxi, samt at vi lot ham vise oss sitt casa. Jeg syntes så synd på ham, dobbel bagasje, to personer og jeklig varmt. Han strevde til tross for at det var flatt. Rommet var kjempefint, og vi fikk det til 20 cuc inkl forkost til sammen, altså 60 kr hver. Det ER mye enklere å reise sammen med noen, ingen tvil om det. Man må uansett betale for rommet som har 2-3 senger.

Vil kalle dette kraktivt

Fargerikt:)

 

Denne byen forundret meg, fargerik nok en gang, men så mye kunstverk på bygninger har jeg aldri sett. Hele fasader i bilder og sterke farger. Dette må bare være en veldig kunstnerisk by med kreaktive folk.

Fant endelig en bank i denne byen...hadde kanskje 80 kr igjen eller noe, som akkurat hadde rukket til bussen til neste by.
Rom og cola til kvelden på "terrassen" i 2.etg. Så trivelig og se livet i gaten på kvelden, riktignok et vanlig boligstrøk. Alle har dørene sine åpne,folk sitter i dørkarmen, barna leker på gaten:) Det rare er kanskje at barna ikke går inn for å legge seg før kanskje 11-12. Men barna leker og fremstår glade og nyskjerrige.
Nå fremstår det kanskje at jeg drikker mye? Jeg vil ikke påstå det, eller at jeg er i retning av å bli alkoholiker. Men nå har jeg endleig blitt vant til rom, lært meg og like det, samtidig som jeg liker veldig godt Bucanero (cubansk øl). Men har ikke vært på fylla enda egentlig, bare en drink til kvelden, eller til maten. Vin har jeg riktignok ikke sett noe til enda her. Tror ikke de har noe, de liker jo ikke å importere noe her.
Før vi dro gjorde vi enda en ting vi aldri hadde gjort før, altså stole på en anbefaling fra ham vi bodde hos til overnatting i neste by. Samtidig ble vi ble hentet på busstasjonen:)

Vår kjære vert og sjåfør i rødt:) Det ble nok en hard tur for ham.

Så hvem reiser egentlig til cuba? Sånt interesserer meg alltid, hvem som drar hvor og hva de vil ha ut av det. Samtidig sammenlikner jeg alltid med sør-østasia. Som helt fra starten av i havanna, de fleste reiser alene, noen få par har jeg møtt.  Listen over hyppigst forekomst er: Tyskland (veldig mange), england, belgia, sveits, nederland og litt av ymse slag. Så her er sentral europa overrepresentert. men det er godt at så mange reiser alene i utgangspunktet...i asia har man horder av partygale svensker, engelskmenn, nederlendere osv.

Har enda ikke møtt så mange som reiser over lengre tid, men heller tar 2-6 uker bare på cuba og kanskje et land til. Jeg har vært borte i mindre enn 2 uker og det føles ut som et par måneder allerede.  Det føles ut som jeg er på ferie i noen uker også. Har enda ikke gått opp for meg alt som skal skje framover, hvor mye som skal ordnes. Antar det blir noe bedre når jeg kan ha tilgang til internet og bestille ting.
Føler meg sliten allerede, men den visste jeg ville komme veldig raskt. Når jeg følger D's plan pakker man så og si backpacken hver morgen, man vasker litt tøy hver dag, og må legge nye planer. Jeg vil kalle den siste uken "speed-travelling", liten tid, men får sett se og opplevd veldig mye uansett. Samtidig er det veldig mange steder som skal besøkes i løpet av kort tid.
I morgen tidlig går allerede turen til neste by: Santiago de Cuba. Bussene er som sagt veldig fine og gjør det enkelt og komme seg rundt, men de er ekstremt kalde. Jeg setter stor pris på air-con, men ikke når jeg har på genser og bukse mm, men greier fremdeles ikke slappe av eller sove fordi jeg fryser.
Jeg er så glad jeg har Denise inntil videre...hun kan en del spansk. jeg kan ekstremt lite. Sitter her nå på en rolig kveld etter nok en lang dag med bare vandring i flere timer (vi tar aldri taxi om vi kan gå). Prøver å lære meg noen gloser her og der, men det går tregt. Er jeg bare veldig dum, og må ha alt inn med teskje? Gleder meg til jeg endleig får tatt et spanskkurs et sted, så jeg kan kommunisere litt i alle fall. Når man bor hjemme hos folk er det greit å si mer enn: hei, god dag/kveld, spørre hvordan man har det, spørre om retning, forstå noen tall, og kanskje bestemme klokkeslett for middag.
Det er ikke meningen at denne bloggen skal være en dagbok, eller en fortelling om alt jeg har gjort og sett. I tilfellet blir det veldig mye oppramsing, så da kan man likegodt bare google landet og byen og lese det som står der.

Jeg prøver å få fram hvordan jeg føler meg alene på tur,  forståelsen av en annen kultur/religion og landskap. Jeg sier negative og positive ting, akkurat som det passer meg. Jeg skriver for tiden kanskje noe detaljert, vi får se om det holder seg. Det er spesielt viktig for at min kjære mamma hjemme i Kristiansund skal vite at jeg har det bra, og kan følge litt med på hva jeg opplever.

Santigao de Cuba

Santiago de Cuba
I denne byen holdt det egetlig med en hel dag for meg. En større by, men sentral bykjerne. Alt i gangavstand så og si. Følte vi fikk sett det meste på 4-5 timer. Tror mange liker denne byen bedre enn meg. Det er en travel by, med mye trafikk i de små gatene, og da selvfølgelig mye eksos og mas om å kjøpe ting ol. Annerledes en alle andre steder jeg har vært på cuba, det er nemlig ikke flatt, veldig mye opp og nedoverbakker. men den har fjell og litt sjø

Trodde jeg endelig fant et hotel med wi-fi, men den gang nei. Men vi "fant" takterrassen på hotellet da! Fantastisk utsikt over hele byen, kunne se fjellene i det fjerne. Perfekte sted og sitte i skyggen, lese en bok og slappe av. For gjett om det var varmt?!
Ikke misforstå, dette var også en fargerik og interessant by, med pene bygninger osv. Vi fant spesielt en liten "bokbutikk" som hadde veggene fulle av bilder, utklipp og bøker fra alle land. hadde også endel mynter/sedeler fra hele verden. mannen som eide den var veldig snill og fortalte historier på gebrokkent engelsk. Liker små perler som er annerledes.

 Men som alle byer har Santiago de Cuba sin skjarm. ENDELIG fant vi livemusikk! Har lett så lenge etter det. Vi var vel 6 stykker som gikk ut sammen den kvelden, ingen hadde planer om å danse, men vi alle endte opp med det likevel. som i gruppe-salsa-dansing. Kjempegøy! Senere sto vel jazzklubb på menyen, tydeligvis et kjent band som jeg aldri har hørt om siden jeg ikke er noen særlig stor fan av jazz. Men syntes jeg var flink, og holdt ut lenge.

                                               Live!!!Buena vista social club - Chan Chan

Stjernehimmelen!

Hver dag en ny utfordring!
Nå har jeg og Denise vært veldig effektive og sett/opplevd 3 byer på få dager. Hun har en knallplan, hvor det ikke er særlig rom for min latskap. Viazul er et busseskap som har 1-2 avganger per dag til enkelte byer, som gjør livet enklere. Problemet er alltid at busstasjoenen ligger utenfor bykjernen, og man ender opp med å ta taxi dit, samt at man må være der en time før for å sikre seg billett, som igjen betyr at man må opp jekla tidlig. alle som kjenner meg vet jo at jeg hater å stå opp tidlig.

                                          Nok engang, veldig fargerikt

                       Gammelt kasino, nå bar og resturant, fantastisk utsikt utover havet fra takterassen

                          En liten Pina colada etter flere timers vandring i sola i Camaguey

Jeg hadde ingen plan for cuba, og ingen spesielle steder jeg ønsket og dra. Årsaken er vel at jeg var for lat i forkant til å finne ut av og sette meg inn i ting.  Vi dro altså til Cienfuegos, kom dit på tidlig ettermiddagen og fant et sted å bo. her på cuba er det kun i havanna de har noen få hosteller (kommer sikkert flere etterhvert), så nå er det casa particulares som gjelder. Med andre ord så bor man hjemme hos totalt fremmede, men kommer jo og går som man vil. Man kan også ha inkludert forkost noen steder, samt "kjøpe" middag og spise hjemme.
Cienfuegos var en trivelig by. Fant raskt at her hadde folk litt mer penger siden det fantes butikker, og at de var mer vant til turister.

Ny dag, ny busstur, nå til Trinidad. Har hørt endel gode ord om denne byen. En by kjent for sin lille bykjerne med masse små fargerike hus liggende på rekke og rad. Med fargerik mener jeg at alle hus har forskjellige farger, gjene sterke farger.

Vi fikk et utrolig dårlig førsteinntrykk av denne byen. Grunnen til det var vel kanskje min feil. Nok en gang måtte vi finne et sted og bo. Når vi gikk av bussen, sto det horder av mennesker bak et tau på plassen der. De vil gjerne ha DEG til å leie rom. Jeg forstår at de er ekstra plagsomme nå, siden det er lavsesong. Tabben var å gå mot denne folkemengden, hvor alle kom rundt oss og ikke ville la oss være i fred. Vi skulle sjekke ut noen steder som var anbefalt i lonely planet, men vi fikk ikke sjanse til å finne ut hvor vi var. Det var spesielt en dame, hun var plagsom, og jeg likte henne virkelig ikke.  Da vi sa vi hadde et sted og bo, og bare måtte finne veien, ville hun hjelpe oss og vi måtte gå hele veien tilbake, for å finne ut at det stedet var hennes venn sitt hus. Det er ikke greit i 35 grader med backpack og svetten som siler og klarere toppen.  Så folk prøver og lure deg, men det finnes også de som er skikkelig trivelige og hjelpsomme. Fant omsider dette stedet som var anbefalt, men det var da akkurat blitt fullt. Men han som eide det huset ringte en venn, som vi bodde hos. Veldig trivelige folk.
Byen er trivelig og livlig egentlig, men det er fort gjort å gå seg bort, og skilting av veier er det ikke alltid så bra med.

                           Ser ikke hele fossefallet her, men en fantastisk svømmetur etterpå var ikke galt.

Neste dag i Trinidad dro vi på hikingtur i fjellene gjennom et selskap, komme litt bort fra byen. Det var bare meg og D, men vi hadde en jeep, en guide og en sjåfør. Det var vel ca 4 km og gå totalt. Guiden vår kunne så mye om planter og fugler og alt, ble skikkelig fasinert, og hun snakket veldig bra engelsk. Hovedattraksjonen var et fossefall, hvor vi kunne bade:) En herlig dag borte fra byenes mas og kjas. Full ro og kjempefin natur. Var veldig fornøyd med denne utflukten.

 På kvelden gjorde vi oss klare for å spise. Vi hadde kjøpt en ny flaske rom som var 7 år gammel og cola selvfølgelig. Skulle ta en drink, men så gikk strømmen i hele regionen. Vi bodde på taket av huset og hadde takterasse selvfølgelig. Der ble vi sittende en stund, i totalt mørke og se på stjernene. Jeg har seriøst ALDRI sett en så fantastisk stjernehimmel. Kommer aldri til å glemm de 2 timene vi bare satt der og drakk rom og cola og vi nøt hvert minutt.

Når det kommer til maten her på Cuba er vel ikke den det mest spennende. Det er billig, men et måltid med drikke koster fort 50 kr + likevel. De har veldig mye "los platos" eller noe sånt, hvor man velger kylling, fisk, gris etc fra menyen, og får det servert med ris og bønner, samt salat på siden. Ikke bruker de særlig krydder her heller, mest sannsynlig fordi de ikke har. men mye salt kan jo fungere. De er også veldig glade i f.eks reker og hummer. Dessverre for meg er de ikke glade i saus av noe slag, og majones har jeg funnet et sted fram til nå. Ketsup er det også dårlig med.  Jeg hater jo i prinsippet tørr mat, og ønsker alt av flytende på maten. Dersom jeg spør om saus av noe slagt, ender jeg opp med olje.
Dersom man skal finne et sted og spise noe lett til frokost eller lunsj, ender man som oftest opp med en liten pizza eller sandwish. Sandwishene kommer enten med bare ost, eller med ost og skinke. Heller ikke her noe smør eller majones.
Er i skrivende stund i trinidad, men ikke noe wi-fi eller internett og oppdrive her heller, så dette blir vel lagt ut om et par uker. Forhåpentligvis også med bilder, om jeg finner ut hvordan jeg gjør det.