Dårlig magefølelse...

En dårlig følelse....
Jeg booket båtturen fra panama til Cartagena i Colombia gjennom hostellet jeg bodde på. alt virket i skjønneste orden. Koster riktignok 550 usd..men om man trekker fra 4 netter med overnatting, samt 3 måltid inkludert hver dag, så er det ikke ille. Det koster så og si det samme med fly....men da får man ikke en fantastisk opplevelse som den jeg skulle på.

Vel...på morningen, kl 06,  sto mange forventningsfulle folk som ventet på jeeper. Diverse folk som skulle ut mot San Blas Islands for å være der, samt oss som skulle med forskjellige båter. De hadde en liste fra hostellet jeg bodde på, hvor det sto hvilken båt jeg skulle med ol. En av få catamaraner og den eneste som het Jaqueline. Jeg ble stående en stund for å få beskjed om hvilken jeep jeg skulle dra med. Til slutt havnet jeg i den siste jeepen. jeg fikk bare en magefølelse av at dette ikke var helt vel organisert. Vi alle dro til kontoret til transportselskapet for betaling ol, og så kjørte vi videre igjen.

Da vi omsider kom til havna, sånn ca 2 timer fra Panama City oppdaget jeg at fremdeles alle jeepene jeg dro samtidig som, var på samme sted. Fra tavla på hostellet, som ga info om alle båter til colombia og hvor de gikk fra, visste jeg at jeg skulle et annet sted. Jeg spurte mange på min fantastiske spansk...og fikk beskjed om å vente. Nok engang var jeg en av de siste som kom meg på en båt.
En mann jeg spurte ringte noen for å finne det ut...og sa jeg skulle ta sakene mine og dra med DEN båten. Plutselig ombestemte han seg, og stoppet en båt som allerede var på vei til å dra. Vel avgårde tenkte jeg at kanskje skulle de bare transportere meg til en annen havn...men det åpne havet kom, og det tok sin tid, kanskje 40 min. Jeg hadde fremdeles en dårlig magefølelse hele veien. De jeg var på båt med var en gruppe franskmenn oppi åra som skulle til en bestemt båt, samt en litt forvirret italiensk dame som skulle finne båten til vennene sine.

De som styrte denne båten, stoppet plutselig ved en liten øy, hvor det var noen menn i militæruniform., som spurte etter pass. De ville jeg skulle komme på land, og siden ingen forsto noe som helst, skulle jeg få snakke med El capitan, som snakket engelsk. Greit nok...sakene mine ble lempet på land. Plutselig begynte han ene som kjørte båten og kjefte og ville ha 10 dollar. Jeg forklarte så godt jeg kunne at jeg allerede hadde betalt for transport med båt i Panama City noen timer tidligere. De ville overhodet ikke godta dette, og prøvde fanken meg og ta sakene mine ned i båten igjen, noe jeg fikk stoppet.

 På dette tidspunktet var jeg frustrert ja, men også sinnsykt sint. Jeg gråt noen få tårer i sinne. Dette var akkurat det jeg hadde fryktet fra jeg satte meg i en random båt.
Men kapteinen på øya var grei, og fikk kontakt med Fritz, kapteinen på min båt Jaqueline. Jeg fikk også snakket med ham, og han var sint. Ikke på meg, men på hostellet samt transportselskapet. De var 1.5 time unna med catamaranen, men kjære Fritz sa at de skulle komme og hente meg.

Takker guder for kapteinen vår, Fritz fra østerike og hans kone fra Tyrkia. Ting ordner seg til slutt, men dette var et lite mareritt og jeg var helt alene med dette problemet. Ikke gøy.
Men såfort jeg kom på båten, fikk hilset på folket, fikk lunch og utløp for frustrasjon var det begynnelsen på et eventyr.

Panama city og litt jul...

Siden jeg da ble en hel uka på bocas del toro....følte jeg at jeg måtte komme meg til Panama  City for å booke båtturen min til colombia. Dette kan gjøres på nett, men flere hosteller i panama C tilbyr seg og hjelpe meg alt  hva det angår. Jeg tenkte det kan spare meg noen hjerneceller og at jeg da faktisk har en dato og forholde meg til.
Det var en jævla (unnskyld uttrykket) kalde nattbuss fra fastlandet ved bocas ned til Panama City. For en gangs skyld sa de faktisk fra at det blir FRIO, og ja jeg hadde på meg så mye klær som mulig nesten. Men jøssenavn...jeg holdt på å fryse i hjel i mange mange timer, 18 grader på buss med aircon er ikke bra. Og ja...hvorfor må bussen gå kl.19, og man er i en ny hovedstad kl.04.30? Hva i alle dager gjør jeg der på den tiden av døgnet? Joda...sitter der og håper ingen kommer og raner meg, ble sittende på hovedbusstasjonen kanskje 2 timer før det ble lyst og jeg tok en taxi til hostellet som ennå ikke hadde resepsjonen åpen. En annen ting er...hvorfor slå av lyset i bussen, ikke noe leselys engang fra kl.19?

Next to the hostel

Old an new?

Men endelig fremme og fått sove litt...fantastisk hostel, veldig stort og har det meste, og selv om det ikke er aircon på rommene, veldig sterke vifter. Bodde i gamlebyen Casco Vieho, som akkurat nå blir totalrenovert, og sikkert blir kjempefint, det er også her de fleste hosteller ligger.  Hostellet Lunas castle har pannekaker til frokost, røra står der og venter på deg når du omsider står opp. Det kunne bli litt fullt på kjøkkenet og i kjøleskapet...men jeg laga middag 2 dager og hadde brød og sånn til resten (pengesparende? yeah)
En dag dro jeg og en på shopping, som da betydde en ny singlet, og en annen singlet fant søppelbøtta. Det dumme er at det ikke er særlig kollektivtransport i Panama C, så mellom alle stopp tar man taxi. Litt komisk at taxi er litt kombitaxi, hvor man bare sier hvor man vil, om de skal i samme retning kan man hoppe på om man er fornøyd med prisen. Om ikke, er det bare og vente og prøve igjen.
Men det var kult å være på Hard Rock hotel faktisk, 30 etg eller noe? Kan ikke klage på utsikten der med svømmebasseng og greier.
 I de fleste butikker var det julepynt over evne, og julemusikk, spansk julemusikk....hører det er julemusikk, feliz navidad og sånn, men det er ikke norsk julemusikk uansett.

Blir rart med en varm jul uten familie, god mat og god stemning. Vet ikke engang hvor jeg kommer til å være rundt jul: colombia, equador eller peru? Det er så rart at når det gjelder høytider som nærmer seg, da blir alt så melankolsk og nesten trist?

Men uansett, 4 av oss tok taxi til panamakanalen ved Miraflores docks. Vi fikk vite at det var 2 timer til neste båt kom. BLÆH! men vi gjorde museet og så en filmsnutt i mellomtia. Men vente, det måtte vi ja. Ja, panamakanalen er fasinerende og sånt, men jeg (og de andre enda mindre) liker ikke å vente. Men endelig kom båten.....det ville bare ta 45 min før det kom seg gjennom slusa også. Jeg hadde håpet på en NOE større båt, men men.

Jump for peace at the panama canal

I'm so excited...

Jeg fikk booka turen min med Jaqueline den 22.november....alt i orden skulle man tro?
To be continued......

Bocas del toro & ufrivillig 17.mai

Etter å ha fått smaken på havet og streder på østkysten av costa rica, fortsatte jeg like godt i samme fotspor og dro ut til Bocas del toro for noen dager. Dette er en øygruppe, også i Caribbean, nord-øst i Panama. Bocas kan man vel si er hovedøya, og den har et sentrum, som stort sett består av en lengre bred gate. Noen sier dette er et dykkeparadis, noe jeg ikke vet noe om, siden jeg ikke får lov og dykke.

Jeg fant et unikt hostel, Casa Verde, som var det eneste hostellet som lå ved vannet. Det var bare perfekt...hammocks, bar & resturant, store baderinger og krystallklart vann rett utafor døra. De som jobber der er bare fantastiske, de spiller bra musikk og synger med. De bisto også med utflukter ol.

Siden jeg tenkte å bli der kanskje 3 dager, dro jeg og Inga fra nederland (som jeg hengte med for det meste, og hun hadde vært og reist mye og lenge!) på båttur. Første stopp var Dophin bay (de som kjenner meg vet at jeg elsker delfiner, og at jeg har en tatovering av en delfin sier jo litt), så jeg gleda meg..Vi så noen finner som hoppet litt opp innimellom. Morsomt, men ikke spektakulært. Etter dette var det snorkelstopp...i krystallklart vann :)
 På vei til en øy, som også er nasjonalpark, hvor den kjente Red frog beach er...begynte det og regne. MYE! og når man sitter i en mindre speedboat med sjøsprøyten og regn piskende i trynet...det nytes ikke. Red frog beach er veldig nydelig, men bølgene er veldig store (og farlige), perfekt for surfing kanskje, ikke særlig for bading.

Etter dette ble det noen late dager, delvis pga mye regn, og delvis latskap etter en fuktig natt. Bare det å ligge i hengekøya, som jeg har nevnt 100 ganger før, med en øl:) muligheten til  hoppe i vannet når det blir for varmt...ah. Men trivelige folk gjør også at man blir lengre.

Siden jeg ble lengre enn mine 3-4 dager, altså 7 dager totalt, fikk jeg med meg nasjonaldagen til bocas del toro i panama. I panama bruker de mer eller mindre hele november til nasjonaldager....den kommer til forskjellige datoer til forskjellige steder fra når de stedene fikk vite om uavhengigheten.

Jeg og neon folk fra hostellet hadde en lengre natt med endel alkohol...og la oss kanskje rundt 05? klokka 07 begynner trommene...og jeg mener store trommer som trommer konstant. Og selvfølgelig har du alle slags andre trommer også, og noen trompeter her og der. Om man hørte musikk på høyeste volum, for å blokkere det så man kunne sove...så følte man at huset så og si ristet.. "Øvingsstedet" var også rett utenfor hostellet vårt, siden fergekaia var der også.

De hadde samme opplegget som 17 mai faktisk. De har tog...først barnetog, tog med eldre barn, og et kveldstog med voksne og yrkesgrupper. De hadde ikke noen nasjonaldrakter eller noe sånt, men mesteparten hadde på seg penere klær enn til hverdags.

Ved sistnevnte tog, kanskje rundt kl 20, da var stemningen enda høyere, med masse fulle lokale folk som tok helt av. Musikken og paradene var veldig bra, de må sides, bare veldig veldig høylytt. Hadde det bare ikke vært for mangelen på søvn, og en pause av trommene nå og da...så hadde dagen min vært topp også. Føltes ut som ufrivillig deltagelse på en 17mai feiring uten sidestykke.Men å se gleden og engasjementet for denne dagen på Bocas var kjempegøy.
Så det ble 3 dager ekstra på en fantastisk øy, hvor jeg overbeviste meg seg selv hver dag: "i morra drar jeg" Jeg følte meg også trygg på Bocas, ikke noe problemer med å gå ut alene etter at det er mørkt. Folket her er vennlige og hjelpsomme. Om jeg er i Panama igjen...så drar jeg tilbake.

Speedtravelling through Costa Rica

Endelig i Costa Rica etter nok en lang grenseovergang med mye ventetid og nok en lang busstur. Jeg greier ikke å få uttrykt hvor mye jeg hater å komme til en ny by i et nytt land sent på kvelden, og det er mørkt ute. I San Jose sa taxisjåføren også at området hostellet mitt lå i var veldig farlig...herlig.

Hostellet hadde svømmebasseng, takterrasse og var av høy kvalitet. Rent og pent og ferdigpynta til jul...det virker som de kommer til å feire jul heftig her.
Jeg brukte en dag for å gå rundt i San Jose, men det var bare nok en storby. Og det var ikke noe shoppingplass mildt sagt, litt for dyrt, og samtidig er det helt utrolig hvor mye stykke klær det går an å ha i butikker altså, stilen er ikke helt min stil her..mildt sagt.

Jeg fant fort ut at nå var det på tide å komme seg til havet. Jeg h
ar bare reist i innlandet siden cuba, ca 2 mnd siden, og jeg hadde veldig stor behov for å dra til havet, the caribbean sea:) Puerto viejo de Talamanca, en liten perle.

Det er ikke så mye å gjøre her, noe som passer meg veldig veldig bra. Etter en periode hvor jeg ikke har hatt noe tid for meg selv, er det godt å bo alene for en gangs skyld. Traff en fra et "hostel" ved bussen, og fikk rommet til 12 dollar natten. Det var riktignok ikke så mange andre som bodde der, så han holdt meg med selskap. Men jeg hadde min egen platting med en fantastisk hengekøye og en sittegruppe, samt en dobbel og en enkeltseng. Og noe så herlig som å ha eget bad/toalett! Det er rart hva man plutselig setter veldig pris på.
Jeg laget mat for første gang på en evighet også, riktignok sandwicher men...man sparer litt penger på sånt. Ikke mange steder som har kjøkken tilgjengelig. Men det var godt med "alenetid".

Jeg har bare gått rundt i byen, tom.sendt mamma et postkort (fordi for en gangs skyld kunne jeg finne et postkontor).  Dette er det perfekte sted for å bare leie en sykkel og sykle så langt du gidder, så finner du de strendene du drømmer om. Jeg  kan ikke si så mye om utelivet her...jeg hadde det for mye kos i hengekøya med øl og en god bok, nå er boka riktignok på svensk...så tar litt lengre tid. Det er jo også en bra ting og gjøre når det regner endel.

with my guatever t-shirt (which u can't see offcourse)

Siste rest av Nica

Etter den kalde båtturen kom vi oss endelig til San Carlos, hvor vi måtte ta enda en båt nedover Rio San Juan til El Castillo. Dette er en liten by med en hovedgate, og kanskje til sammen 4-5 steder hvor man kan spise ute. Den er bare tilgjengelig med båt, og siden elven er noe grunn og stri noen steder, er det ikke de store båtene vi snakker om heller.

The city, it's a bit bigger than this though

Ingen veier....ingen kjøretøyer! Skikkelig deilig uten alt støy og tuting.
Vi fant oss et hostel, hvor vi hadde overetasjen for oss selv. for første gang på lenge hadde jeg mitt eget rom, det hadde også de 4 andre, og det kosta 7 usd per natt. Det er rart hvor mye man setter pris på noe så primitivt som å ha en egen seng, myggnetting og ha muligheten til å bare lukke døra.

I'm ready

Vi dro på tur i jungelen, noe lengre ned i elven, naturreservat. Elven grenser mot Costa Rica. Heldigvis lånte turistbyrået som også hadde båten og guiden oss: støvler!  Temmelig gjørmete til tider. Etter en lengre båttur gikk vi ca 4 km gjennom regnskogen før vi ble hentet av båten på andre siden. Men guiden vår var kjempeflink (hun var også søsteren til hun som driver hostellet), og hun forklarte så mye om planter, dyr og insekter.
 Jeg finner det særlig interssant med trær/planter som opptrer som parasitter og dreper det andre treet etterhvert som det vokser, hmmm...Vi tok oss mye tid og vi så litt forskjellige fugler og sånn. Det var bare en herlig dag, selv om det var mye regn til tider.

Det er en tålmodighetsprøve å vente på ferdig måltid her. Det er ikke så mye turister her nå, og de har ikke kjøkkenet gående hele tiden. Så etter å ha bestilt, de har som regel ikke så mange retter å velge mellom, først da begynner de å lage maten. MEN...da vet vi at maten er helt fersk og den var fantastisk. Vi hørte at de kuttet opp grønnsakene og kjente lukten spre seg.

Gutta boys brukte en hel morgen for å teste fiskelykken, som var ikke eksisterende. Jeg og K, bare slappet av. men hadde de fanget en...husker ikke navnet på fisken, men den kan bli like lang som jeg er. Og vi hadde gleda oss til en fantastisk middag med "selvfanget" fisk.

Var på dette stedet 2.5 dag, mer enn nok. Kveldene gikk til kortspill og nytelse av rom og cola. Siste natten ble det riktignok lite søvn, først pga alle  hundene som bjeffer i det uendelige. Men så var det også valgdag/natt. Noen fant det for godt å feire skikkelig utover natten, og hadde anlegget sitt mer eller mindre i gaten. De holdt til i nabohuset, føltes som naborommet. Ikke satt så stor pris på når jeg måtte dra kl.05.30 for å ta en grenseovergang til Costa Rica med båt.

Lonely planet, hostelworld og flokkdyr

Når jeg reiser bruker jeg ikke internet like mye som hjemme.. Men her er det viktig (eller kanskje mer betryggende) å bruke internet i form av å finne et sted å bo på nett.
Når jeg reiser i europa og noen deler av asia, bruker jeg, og er en stor fan av: www.hostelworld.com, www.hostelbookers.com, www.hostels.com, og lonelyplanet, om jeg ikke har boken tilgjengelig. Her i central-amerika er det ikke så mange hosteller/guesthouses som bruker disse sidene. Delvis fordi det koster litt penger, delvis pga  manglende dekning på internet.

Så her borte er jeg mer som en gullfisk på land. Hver gang før et nytt sted, som i går kveld...jeg søkte og søkte, men fant så og si nada på nett. Andre ganger har jeg rett og slett ikke hatt internet tilgjengelig.
Min kjære lonelyplanet som sikkert er 2 år gammel, hadde noen anbefalinger, dvs.3 i budsjett prisklasse. Men en bok fra lonely planet og deres anbefalinger kan være ymse, og greier aldri å være oppdatert. Så hver gang jeg ankommer til et nytt sted, så begynner den ville ferden over å finne et sted å bo på nytt, noe som er frustrerende i over 30 grader og med backpacken på ryggen. Så i dag, som noen andre ganger, fulgte jeg lonely planet. Anbefalingen var bra faktisk, det er ikke alltid det som står i "the holy bible" stemmer, eller stemmer overhodet.

I kveld har jeg tenkt over hva slags folk som ender opp på stedene lonely planet foreslår. Jeg antar de fleste er like rådville som meg? Kanskje ikke? De som reiser i grupper tar ting mye lettere virker det som. Men ja, hvem ender opp på en anbefaling fra lonely planet? Dette er delvis et partyhostel, bare uten egen bar, men med takterrasse. Grupper med folk ender opp på slike steder. De okkuperer hele rom disse gruppene som reiser ihop og oppfører seg som de er backpackers mekka. Det er rett og slett jævlig og ende opp i et dorm med 3 og flere som reiser sammen, ofte kan de være 7, og jeg er den 8. Ikke gøy! Da er partysvensker tabu nummer 1, og amerikanere, spesielt jenter, er en god tabu nr.2. Tyskere som reiser sammen holder seg mer for seg selv (nevner de siden det kryr av de her i central-amerika), og gjør ikke så mye ut av seg.
Mange av de andre er gjerne par som holder seg for seg selv...men heldigvis også fantastiske par som er utadvendte og som ikke oppfører seg som par.

Så har man man sånne som meg...som reiser solo. Utrolig mange er som meg og reiser solo, men samtidig er mange som reiser solo litt asosiale og virker til å trives sitt eget selskap (noe som er helt greit). Jeg liker det også, men toppen et par dager av gangen.

I dag var jeg ute og gikk, fant en bar ved vannet og begynte og snakke med en jente. Jeg bare skjønte at hun reiste alene...Hvorfor? Hun var layed-back, fornøyd med sitt eget selskap, men setter pris på nye bekjente. Hun satt med bena i vannet, leste en bok og koste seg med en øl. En person som nyter livet, og som ikke nødvendigvis bryr seg om alt som foregår rundt de, og føler de må delta i alt.  Det er som oftest et tegn på at de har reist i lengre tid.

Ja, jeg er utadvent, og når jeg reiser er jeg til de grader utadvent. Men fakta er: man greier ikke henge seg på en større gruppe som reiser sammen, uavhengig om de er venner hjemmefra, eller har reist sammen over tid. Jeg har prøvd, noen ganger har jeg hatt noen å henge med for kvelden, noen ganger har det vært kjekt. Men de snakker alltid mye internt, og diskuterer hva de sak lgjøre neste dag....uten og høre med meg seff. 

Men det finnes alltid forskjellig typer folk som ender opp på hosteler også. Du har de som har ferie, om det er en uke eller en måned. Disse folka har som oftest en tights timeplan, så det er vanskelig og reise videre med de. Men godt selskap er de, og bli møkke dritings så og si hver kveld, greier de fint. Men så fort de har kofferter og ikke backpacker...hmmmfff.

I tillegg har vi de som vil reise i det "uendelige", gjerne litt yngre. Men disse har gjerne lite penger, så de jobber heller som frivillig på hosteller, bor og spiser gratis, men jobber litt for dette. Men de vil gjerne, veldig gjerne integrere seg med backpackere generelt, fordi de ville også reist rundt på måfå, hadde de bare hatt penger nok. De reiser litt mer stakkato.

Dette var nattens rare tanker. Lurer på hva jeg kunne gjort med dette. Konstant reise rundt og ha en egen bok om overnattingsmuligheter? Og da mener jeg på steder som ikke er nevnt på nettsider eller i lonely planet. Kanskje dette er min nye karriere?

Vulkanoer på en øy i en stor innsjø

Jeg dro som så mange før meg har gjort, tatt ferga til Isla de Ometeppe. Øya har 2 høye vulkanoer og ligger i en innsjø...og ser man på kartet, så er det en stor innsjø. Hele tiden jeg var der hadde jeg en følelse av at jeg var ved havet. Bølgene var "store" og man lå og hørte på bølgeskvulpet. Samtidig kunne man ikke se land noen veier.  Vulkanene er henholdsvis 1610 og 1394 m høye, og man begynte helt fra bunnen så, heftig.

På ferga på veien dit, møtte jeg noe folk, og vi endte opp som en merkelig gruppe i en aldersgruppe fra 20-53 år, 4 nasjonaliteter også. De tre andre kjente hverandre fra språkkurs i Granada. Føltes litt som jeg trengte meg på de men...
Denne øya er spesiell på mange måter, men det er vanskelig og komme seg rundt, da det er lange avstander og noen få bussavganger per dag. Og taxi koster fra 10-30 dollar for en tur... Vi bodde på en resort, in the middle of nowhere på en måte, så vi endte opp med å leie 2 motorsykler i 2 dager for å komme oss rundt og få sett øya. Det å sitte på en liten motorsykkel på de veiene er en opplevelse i seg selv, kjempegøy. Larson var litt bekymret for å ha meg bakpå, da han ikke hadde hatt passasjerer før, men jeg må si han var flink.

En innsjø i en innsjø, det er ikke verst! en liten hiking tur, fantastisk utsikt, og et bad ved "havet" før lunsj er ikke å forakte.

Av oss 4 var det kun Larson som besteg den ene vulkanoen...vi andre drev dank. Men denne øya har et veldig bra rykte, men må si jeg skjønte ikke helt hva det hele dreide seg om når man ikke dro på hiking. Det er jo ikke strender i den forstand, siden det er en innsjø. Ikke er det steder å gå ut heller. De har en slags lagune, hvor man kan henge, drikke øl og få litt sol. Det er som et naturlig svømmebasseng med litt hjelp. Det var deilig og avkjølende, men så beygnte det å klø så jæklig og en brennende følelse på bena: Sandflies...

Det jo fremdeles lavsesong, noe vi merket på stedet vi bodde. Det var oss og kanskje 4 andre som var der. Men framdeles billig å bo på denne øya: ca 7 usd for en natt, som er noe av det billigste man kan finne tror jeg. Etter et par dager hadde jeg og Karolina et lite behov for å se mer folk,s å vi alle flytta til El zopilote. Dette er et hippiested i sin forstand ja, samtidig som det er en økologisk gård. Alle slags dyr vandrer rundt der oppe, det ligger litt i fjellsiden. Vi fikk de to siste rommene, som var loft faktisk med en liten dobbelseng. Vi hadde luke ned og stige, og under bodde folk i hengekøyer, som man også kunne leie for en billigere penge. Det var også mye folks om bodde i telt.
Det var tydelig mange som jobbet der som frivillig over en lengre periode,  når de ikke hadde servering (de stengte den i perioder), så alle satt og laget armbånd og smykker (også gutta boys), og drakk og røykte endel mariuana.
Men de hadde fantastisk hjemmelaget brød der, samt nutella og honning (siden de hadde bikuber der) De hadde også et veldig spesifikt kart som jeg fant underholdende. Zopilote anbefales for en annerledes hostelopplevelse.

Måtte kjøpe meg lommelykt for å finne fram der når det ble mørkt, stier i alle retninger. Ene kvelden var det halloween, så det var tydeligvis noen amerikanere der...og de hadde stenovnsbakt pizza, og jeg mener dettte var en stoooor ovn utendørs altso. Og pizzaen var fantastisk også.

Concepcion

Vi måtte bli på øya en dag ekstra, pga av at fergen vi ville ta gikk 2 dager i uken. Men etter 5 dager på denne øya, selv om det er fantastisk vakkert, var det godt å endelig komme seg videre. En titimers båttur oppe ute på dekk ventet. Mye vind ja, brrrr...så nå blir det ned i elva i jungelen neste.

 

Nicaragua og folk

Nok en lang reise er historie, fra El Salvador til Managua i Nicuaragua. Dette er nok en "farlig" by. Eneste grunnen til at jeg fant den skummel, var fordi det var mørkt når jeg kom til hostellet.  Så allerede neste dag dro ejg videre til Grandada. Men først måtte jeg finne en minibank, denne var på et kjøpesenter ca 10 min gange. Jeg er alltid stolt over min følelse over hvor jeg er på kartet, i forhold til retning og sånn, det er min styrke...men nå var jeg helt lost. Fikk tak i en taxi, som ejg trengte likevel, og prøvde på min fantastiske spansk og forklare ham at han måtte kjøre meg innom hostellet, slik at jeg kunne hente backpacken min, for så og kjøre meg til busstasjonen som tok meg til Granada. Han forsto faktisk, men visste ikke hvor hostellet var, så vi kjørte rundt en liten tur.

Ett en tur med chickenbus (altså, lokalbussene her er kalt det), var Granada nok en utfordring uten et sted å bo. Møtte et par amerikanske jenter når vi gikk av bussen, de visste om et hostel fra forrige gang de var der..til 4 usd per natt. men selv om overnatting her er billig, er ikke nødvendigvis maten og drikken det. Men hostellet var noe for seg selv, et stort trivelig inneområde med 3 hammocker, og jeg har aldri aldri ligget i en så stor og fantastisk hammock, og de hadde wi-fi. så i forhold til prisen kunne jeg ikke klage for mye på rommet hvor det var plass til ca.20, for ikke å glemme 1 dusj som funket på kanskje 40 personer, og 2 toalett. Uten vifte i nærheten av meg på det store rommet fullt av folk og deres ting, måtte jeg kapitulere og legge meg i hammocken i noen timer siste natten, samt gjorde noen andre.

Min drøm og mitt tempel

Dette var det første hostellet hvor jeg møtte utrolig mange spanskspråklige, hovedsaklig fra argentina. Så hvor folk satt var mer eller mindre avhengig av om man kunne spansk eller ikke. jeg hadde noe problemer med å finne de som faktisk snakka engelsk. Skulle tro det var motivasjon til å prøve å snakke spansk, men når de snakker så fort og er så engasjert om et tema...så greier jeg ikke ta den utfordringen.

Jeg snakka med et tysk par, som holdt på å fikse syklene sine, og lurte litt på hvor langt og lenge de skulle sykle. Det viste seg at de hadde syklet fra tyskland, via italia, tyrkia og sørover, gjennom hele afrika. Deretter hadde de tatt båt over til argentina og syklet seg oppover derfra. Fram til nå hadde de brukt 2 år og 4 måneder, og de skal framdeles komme seg til canada. jeg blir helt satt ut av folk som gjør ting så sinnsykt annerledes, og spennende. Føles som min "store reise" plutselig er kjedelig. Jeg gjør som alle andre, og ender opp med mange av de stedene andre drar. Jeg ville syntes camping i seg selv ville være litt skummelt på de stedene, samt heftig terreng. men disse to hadde ikke hatt noen problemer i det hele tatt. Så det går faktisk an og være heldig også.

Granada i seg selv har ikke all verden å by på. Det er en fargerik by med en trivelig sentral park hvor det alltid er mye folk. Kirken er pen. De har et stort marked, men for meg føltes det mer som gater etter gater med marked, som å gå sikksakk i gatene i Bangkok. Men byen i seg selv har en sjarm.  Det er en del som tar spanskkurs her også.  Men jeg merker at oppmerksomheten fra menn er anneledes her igjen, sammenliknet med guatemala. Man er mer et kvinnemenneske man kan lage lyder og lette tilnærmelser med ord til. Ble vant til alt sånt på cuba, så ikke skummelt, bare ubehagelig etter flere uker uten "den typen problem". Det virker også som (etter bare 3 dager i landet vel og merke), at folk i Niquragua er mer reservert enn folk i guatemala. Nå mener jeg på gaten generelt, hvor jeg er vant til å hilse på alle og enhver, og om jeg ikke hilser først, så gjør andre det. her er det litt mer skulende blikk.

Det jeg synes er rart her i central-amerika sammenliknet med europa og asia, er at alt stenger tidlig, og alt slutter tidlig. Man drikker ikke til 22 for så og gå ut og finne et sted og feste. Er man ikke allerde inne et sted før det, så er det for sent.
Jeg som b-menneske, som hater å stå opp tidlig har fremdeles en periode hvor jeg later som jeg er a-menneske, og er allerede trøtt fom kl.21 kanskje, skikkelig rart.