Arequipa og bussing

Etter er par netter til i Cusco etter Machu Picchu, var det virkelig på tide å komme seg videre. Men Cusco er en fantastisk by, og å rive seg løs er vanskelig. Jeg hadde tenkt og dra til Bolivia etterpå, men jeg hadde tatt ut mye penger i Peru (noen ga meg feil beløp for 8 dager på hostellet), så jeg valgte å ta bussen til Arequipa i Peru i stedet. Delvis for å se mer av Peru, men også for å få brukt opp pengene.

Bussturen!
En titimers nattbuss fra Cusco til Arequipa overgikk alle mine forventninger. Busselskapet Cruz del Sur har semi-cama (vanlig nattbuss hvor man kan legge setene noe tilbake), og full- cama (nesten senger), som kosta kanskje 40 kroner mer. Valget var ikke vanskelig. Det liknet business class på fly, setene er breie, og fotplassen enorm. Jeg kunne legge setet langt tilbake...hadde pute og teppe. I tillegg viste de film mens vi fikk servert middag. Kan ikke klage på en sånn tur. Og for en gangs skyld fikk jeg sove på en nattbuss også.

Arequipa ligger sør i Peru, oppi fjellene, eller rettere sagt mellom 2 store vulkanoer, som er 5500 og 6000 meter høye. Utrolig vakkert område. Som så mange andre steder er det meste sentrert rundt Plaza de Armas, med katedralen, en fin park, og butikker og resturanter rundt omkring. Det er en behagelig by og vandre rundt i.  I selve sentrum ser man selvfølgelig ikke mye til de fattigste...det så jeg heller på bussturen ut av byen på dagtid. Da ble jeg litt trist...det må sies.

I Arequipa bodde jeg på Wild Rover hostel, også kjent som et partyhostel. Men det var lavsesong når jeg kom dit, så det var ikke overfylt, og det gikk faktisk an å slappe av litt også. De hadde et lite basseng, så det var et par late formiddag med sol og varme (godt etter å ha vært høyt i fjellene de siste ukene).

Jeg og et par gærne jenter fra hostellet fant sushi en dag! Sikkert et halvt år siden jeg hadde suchi. Til å være her er det kanskje ikke billig, men noe billigere enn hjemme er det jo selvfølgelig. Å dele et stort fant med sushi, sikkert 40 biter av ymse slag...70 kroner? AH, Sushi!

Jeg gjorde egentlig ikke så mye på mine 3 dager her, selvfølgelig en fest (utelivet er veldig bra), men mest avslapping og nyte god mat. Jeg tror at når jeg kom dit var jeg ufattelig sliten av å farte rundt, og bare trengte et par dager til å komme meg igjen før det var på tide å pakke sekken igjen, en ny lengre busstur og grensekryssing til Bolivia.

Siden jeg hadde en så god erfaring med Cruz del Sur til Arequipa, tok jeg samme selskap til Puno, som er nærmeste by for å komme seg til Copacobana. Denne gangen på dagtid, i "toppetasjen". Å kjøre gjennom fjellene der, og plutselig dukker det opp små byer her og der....helt fantastisk.

Somewhere between Arequipa and Puno

Inka Jungle Track--> Machu Picchu

Inca Jungle biking tour, 3 netter/4 dager

Jeg hadde planer om å feire nyttår i Cusco, og dra til Machu Picchu over nyttår, men etter 8 dager i cusco føltes det riktig og dra videre. Jeg satte igjen de meste av sakene mine på hostellet.
Dette viste seg og være en tung tur, full av opplevelser og mange flotte mennesker i bli kjent med på veien til "The lost city of the Incas". Oki, 12 i gruppa, morsom sammensetning: 4 fra sør-korea (ingen av de kjente hverandre fra før), en tysker, ei tysk/chilensk, et svensk par, et par brødre fra Bulgaria (men vi er fra usa sien vi har bodd der ei stund), og en greker ( også "fra" usa) - og selvfølgelig meg:) Alder...22-39 - viste seg å være en fantastisk gruppe.

Los Chaskis

Dag 1: Fra Cusco (3400moh) ble vi hentet fra forskjellige hosteller tidlig på morningen. Vi kjørte gjennom Sacred Valley og gjennom noe som heter malaga Pass (4316moh). Fra toppen av dette fjellet ble vi utstryrt med masse beskyttelse på arrmer/knær osv, og måtte kle oss godt. Her oppe var det kaldt. Så da var det bare og sette utfor, og sykle i heftig nedoverbakke med krasse svinger i et par timer, helt ned til 1500 meter. Landskapet forandret seg heftig hele veien, var helt fantastisk. Etter å ha spist en lunsh, som var veldig veldig tørr, ble vi hentet av en liten buss, som kjørte oss på en smal vei oppover en fjellside, hvor vi hadde en heftig elv på andre siden av bussen. Og så måtte vi begynne å gå...opp opp opp!!! Heftig terreng i trang jungel i kanskje 40 minutter. jeg er ikke i form!!! "Byen" nede ved elven, Santa Maria besto kanskje av 15 hus. Vi skulle bo langt oppi fjellskrenten på et homestay, hvor alle 10 av oss delte et dorm, og det svenske paret fikk "luksussuite". 3 av menna på turen, oppi 30 åra, hadde aldri overnatta på et hostel før, så det var en ny opplevelse for de. Men det var kaldt, sinnsykt kaldt!

Dag 2 - selveste nyttårsaften
Etter en tidlig frokost var det på tide og komme seg av gårde. Vi fulgte en sti fra huset vi bodde i, som snodde seg om mulig enda mer opp gjennom jungelen. Plutselig var på "the Inka Trail"! Vår tur besto av deler fra Inca Trail. Det var bare helt utrolig, stentrapper i fjellveggen, og lang langt der nede var elven. En stor og mekig elv som går gjennom hele amazonas. Underveis hadde vi pauser hvor Carlos (guiden vår) fortalte oss om the Inca Trail, hva det ble brukt til osv, fasinerende at det strekker seg gjennom hele sør-amerika i utgangspunktet. men veldig mye ble ødelagt av spanjolene noen århundrer tilbake.

Etter å leke fjellgeit i et par timer, gikk det nedover mot elven, som vi fulgte i flere timer, vi gikk 9 timer tilsammen den dagen. Men omisder fikk vi avslappende belønning "Thermal baths of Cocalmaya", varme kilder? Og endelig, fikk jeg tatt en dusj også. Etterpå var det å gå til Santa Teresa, enda 50 min til å gå. Santa Teresa er en liten, stygg by (om det er lov og si), med to hovedgater og en liten park/square. Hostellet var helt basic, men det ville i alle fall ikke være like kaldt som natten i forveien.
Men det var selveste nyttårsaften, så det var på tide med nyttårsmiddag, eller en middag som likner alle andre middager...noe tørr og kjedelig. Men stemninga kunne ingen si noe på. Det gikk unna i øl og pisco-sour (en egen drikk i sør-amerika, angiveligvig opprinnelse i peru). Det var flere grupper som campet i ST denne natten.

New years eve

Etter middag var vi alle dansehumør, og dro til byens eneste bar/disco. Vår gruppe var den første som inntok dansegulvet, alle er med, og ingen slapp unna og danse solo heller. Vi danset fra kl ni....og var veldig slitne, og lurte på om det var midnatt snart....ved midnatt var vi ute i parken, hvor det var noe fyrverkeri. Etterpå var det tilbake til dansegulvet og natten ble lang...Siden det var 4 fra sør-korea i vår gruppe, ble gagnam style spilt hyppig til  deres (og alle andres) store glede. Antageligvis den beste nyttårsaften på mange år.

Dag 3
Vel...1.nyttårsdag, var ikke formen helt på topp men opp måtte vi, mange timers gange ventet. Noen av oss, skippet den første delen av marsjen pga at vi skulle på zip-lining. Det er seriøst skummelt og kaste seg utenfor, hengende i en kabel som er flere hundre meter lang, og når man må stoppe...så må man gjøre det selv, med den ene hånden med hanske. Det ble varmt. Men herregud så gøy! Det var 5 lines totalt, den ene gikk i tillegg over den enorme elva i full fart. Og jeg var den eneste jenta som ble med:) *stolt* Deretter tok vi buss for å ta igjen de andre....og så var det bare å gå og gå og gå...følge togskinnene helt til Aguas Calientes, som er byen rett ved Machu Picchu. På veien er det magiske høye fjell og flotte fossefall.

Framme i Aguas Calientes fikk vi sjekket inn på et hostel, og endelig en ny dusj. Så var det tid for fellesmiddag...og si hadet til Carlos, siden han ikke skulle bli med til toppen. Det var mye styr med inngangsbilletter til Machu Picchu og togbiletter tilbake til cusco...så det ble ikke mye søvn den natten.














Dag 4: MACHU PICCHU (2490moh)
Oppe og klar? til å klatre fjell kl.04? Ikke helt. Fremdeles mørkt ute, og det tok ca en halvtime bare å gå til brua, som er inngangen til MP. Pass/billettkontroll der åpner kl.05, og da var køen allerede lang. Vi hadde litt over en time på oss til å rekke guiden vår på toppen...og etter å ha møtt ham kvelden i forveien, ville jeg ikke komme for sent, han var skummel. De av oss som tok turen helt på morningen mistet hverandre...så jeg gikk og sullet for meg selv på ferden. Herregud så mange trapper....trappetrinn for trappetrinn, en pause i annenhver sving eller noe slikt..det gikk da fremover.

 Veien oppover fra magisk også, ikke bare det å komme fram. Dessverre har de også laget en vei hele veien opp, og det går busser i hytt og gevær. Hvem drar til Machu Picchu og tar bussen opp???
Men siden jeg gikk sakte men sikkert opp, og ikke tok noe buss...er jeg SÅ stolt!!!!!!
Når alle møttes på toppen var vi stolte av hverandre. Men jeg var kanskje en av de som var li dårligere form...så dette var en bragd. Oki, nok skryting kanskje.

I to timer gikk vi sammen med guide, og fikk mye historie, og forklaringer. Noe virket absurd, noe av det det var en aha-opplevelse får en si. Etter turen hadde jeg ingenting jeg skulle gjøre før toget mitt gikk kl.21. Jeg ble værende der oppe, bare å nyte utsikten i flere timer. Og ja, selvfølgelig har jeg tatt mye bilder? Hvem gjør ikke det på slike steder? Jeg kunne se ned på elven...elven vi gikk langs hele dagen i forveien. Vi var kjempeheldig med været...jeg ble solbrent i trynet, sikkert pga at jeg sovna der oppe, og jeg var ikke den eneste.

 Fjellettoppen i bakgrunnen er Veina Picchu, som betyr nytt fjell, i forhold til selve Machu picchu som betyr gammel fjell.










Oh, en snodig sak. Vi holdt på å ta noe bilder, og en fyr begynner å hyle til meg at jeg bare må bli der, så skulle han komme. Jeg skjønte ikke bæret. Han spurte bare om jeg ikke huska ham? Og jeg med min dårlige husk når det gjelder ansikter og navn....måtte bare riste på hodet. Det viste seg at vi møttes 1.5 år siden på Gilli Islands, og jeg har ham på FB. Ikke fått med oss at den andre var på ferd dit. Det var litt stas.

Dette stedet MÅ bare oppleves, bilder er fine, men følelsen av å være på toppen der:) Ubeskrivelig!

Merry Christmas from Cusco

En annerledes jul

For 3 uker siden satt jeg og lurte på hvor jeg skulle feire jul og nyttår i år, og jeg endte opp her i Cusco i Peru. Siden jeg var så treig som jeg alltid er med å bestemme meg og booke billett, ble den ikke riktig så billig som jeg hadde tenkt heller. Men Cusco er i gokk i fjellene i Peru, 3400 moh. Men det er en fantastisk by, selv om det er kaldt. Ikke så kaldt som i norge selvfølgelig men... Og man merker at lufta er tynnere med en gang, man blir anpusten bare man går i trappene, en liten bakke ol. Derfor drikkes det coca-tea av de fleste hver dag, for å forhindre høydesyke. Man trenger mer søvn og er mer sliten generelt...liker og tro at de coca-bladene hjelper...

Pariwana hostel in Cusco

Dumme flyselskapet greide ikke å få med backpacken min på flyet fra Bogota til Lima. Men jeg var ikke alene (heldigvis). Men det var et mareritt av en flyreise. Jeg kom til Lima rundt kl.01, da var det å stå i kø i 2 timer i kø for immigrasjon. Endelig ferdig der....ingen bagasje og finne. Siden mange hadde mista bagasjen sin, tok de tkanskje 2 timer før jeg i det hele tatt fikk ordnet papirer og sånn for at de skulle sende bagasjen til Cusco. jeg sprang for å rekke flyet, sånn rundt kl.05.30, men rakk det fint. Men vi tok aldri av, vi måtte ut av flyet igjen. Det var for dårlig vær i cusco for landing.  Trøtt, sliten og kald...3 timer senere kom vi oss avgårde, fremdeles uten bagasje.

 Jeg måtte vente over 2 dager på den fordømte bagasjen. Det er ikke mye man har med seg på en slik tur, men når backpacken uteblir, da er man sårbar. Innkjøp av varm genser, undertøy, tannbørste etc var nødvendig.  Andre dagen uten bagasje, og en tur til flyplassen for å mase. Da jeg kom tilbake var jeg litt lei og hun som gjorde rent rommet spurte hvorfor jeg var så trist. Jeg forklarte så godt jeg kunne, og samtidg at jeg virkelig ønsket en dusj, og rene klær. Et par timer senere finner jeg et håndkle (hostellet ville jeg skulle kjøpe et hos de), og shampoo og dusjsåpe (gjenglemt) under hodeputa mi. Det var en veldig veldig god dusj. Takker denne fantastiske damen for den. Det er ikke så mye som skal til alltid for å glede noen andre. Hun fikk en stor klem av meg:)

Jeg bor på hostel Pariwana her i Cusco, et veldig stort et, sikkert mer enn 200 sengeplasser, med noe for de fleste. Hver kveld er forskjellig i baren/oppholdsrom med Quiz (bingo faktisk), Live band, Ladies night osv. Sentralt er det også. Hovedgaten er to gater bort, og Plaza de Armas (den største parken i byen), ca 10 gange.

Det har vært rart og være her i jula. Det er riktignok kaldt nok her, men ingen snø. Men viktigs av alt: ingen mamma og øvrig famliie og venner, ingen norsk julemat, ikke et juletre jeg har pynta. Savn! Tror nok jeg har sterke tradisjoner når det gjelder jul, spes 24-25. Men det er mange andre reisende i samme båt heldigvis, problemet på julaften var at så og si alle feira jul den 25. Så da gikk jeg rundt og sulla litt for meg selv og drømte om julaften da, noe melankolsk.

Og hva spiste den norske jenta til jul i år? vel....tørt brød med syltetøy til frokost (ikke mammas julegrøt), nachos (veldig god, men ikke jul akkurat) til lunsh, og snacks til middag....(ikke akkurat ribbe/kalkun eller pinnekjøtt). Ble sulten av å tenke og skrive dette...

Her i Cusco er det et fantastisk stor julemarked hvert år, kun den 24. Og tro meg, mange mange tusen tok turen dit, inkudert jeg og noen venner. Skikkelig gøy, men veldig slitsomt. Når man går og står i kø, og den såvidt snegler seg avgårde...da ble det veldig varmt. De selger selvfølgeig masse masse suvenirer, samt alt som har alpakka i seg....gode varme klær:) Men også alt fra mat, frukt, stygge skulpturer, pynt. Men det er ikke kun på julaften det skjer ting på Plaza de armas, det er sentrum av sentrum i Cusco. Rundt plassen finner du alt du trenger: reisebyråer i fleng, utesteder (bra utesteder), barer, resturanter osv...

Plaza de Armas Christmas market...crowded indeed

Me and Vivian christmas-sightseeing

 På ettermiddagen var det pingpong-turnering i bakgården...ikke det jeg assosierer med jul men. Og til kvelden var det julefest, voldtsomt til julefest. De siste ukene er det blitt sendt opp fyrverkeri i  hytt og gevær hver dag, visstnok i forbindelse med nedtelling til jul....Ved midnatt gikk vi til Plaza de Armas hvor fyrverkeri ble sendt opp over alt. Det ble også solgt fyrverkeri over alt. De jeg var ute med kjøpte mye, og hadde det topp. Selv er jeg litt redd fyrverkeri, og hadde nok med å hoppe når kinaputter eksploderte ved føttene mine til enhver tid. De hadde også slike 1-2 meter lange, som man holder. Små barn lekte gledelig med kinaputter. Det føltes mer som nyttårsaften enn julaften for å si det mildt.

1.juledag hadde en litt større julewibe. Det var fra morgenen av maraton på julefilmer: alene hjemme, santa claus osv. Jeg hadde meldt meg på julelunsj som var i baren/oppholdsrom/resturanten kl 15. Hadde ikke spist frokost, så var skikkelig gira. Må si jeg ble skuffet da det eneste kjøttet vi fikk var litt juleskinke, og et par små skiver kalkun. Alt tilbehør var diverse kalde salater (potetsalat, pastasalat, alla italiensk salat osv).
Til kvelden var stemninga litt roligere enn på julaften. Vi satt en gjeng og spilte brettspill i flere timer...som så ble til drikkeleker, som så endte i en lang natt.

Julekos

 

Vil påstå dette er/har vært en annerledes jul som på en måte har vært en postiv og negativ opplevelse samtidig. God jul!

Bye bye Colombia

Siste stopp i Colombia: Bogota! Bogota er en jekla stor by med "bare" 8.5 mill innbygere. Byen er den høyeste jeg har vært i, på 2400moh, og da også selvfølgelig den kaldeste.
Da jeg endlig kom fram til Crazy Croc hostel var jeg trøtt, sliten og kald. Jeg fikk omsider senga mi, og herregud, det var den beste senga siden norge. Men også den første senga med dyne, tykk dyne (det var en grunn til behovet). Lenge siden jeg har sovet så godt.

Andre dagen dro jeg og en gjeng fra hostelet for å bli med på bike-tour Bogota. Det kostet litt, men var verdt pengene. Vi dro mange forskjellige steder...vi så på mye grafitti, hovedgater, parker, en kaffefabrikk, en kirkegård, the red light district, meatpacker district, mer downtown og hjem igjen. 

Oki, stedet vi dro til for å se kaffeproduksjon og drikke kaffe var veldig liten. Men kaffe måtte til. Plutselig var det så mange lokale gutter der (8-13 år), som jeg først følte var litt innpåslitne. De begynte og leke med kameraene våre (på et tidspunkt trodde jeg aldri vi kom til å se de igjen), tok masse bilder og hadde det gøy.

 Da vi dro fulgte de etter oss på sykler...jeg tenkte også det verste om dette. Men selvfølgelig, Paul, som har denne turen så og si hver dag, kjenner jo disse guttene.

Vi dro så til en kirkegård...ikke lik noen annen kirkegård, det så ut som en liten landsby. Vi fikk forklart veldig mye av tradisjoner, og se graver til neon kjente personer. Sist men ikke minst...så fremførte disse guttene en rap, som faktisk var bra. Disse guttene hadde vokst opp i dette harde miljøet...uten særlig foreldre, skole etc. Og nå hadde de funnet en måte og tjene penger på, som ikke innebar stjeling ol. Jeg var imponert :) Og jeg har den på film

Ferdig fremført rap på kirkegården

Så hva er lov i Bogota?
1) Prostitusjon
2) Tagging/graffiti

Å sykle gjennom horestrøket der....var selvfølgelig spesielt. Ingen bilder...selvfølgelig. Men de var i mine øyne ikke pene, ikke galante, men hadde stygge, altfor trange klær.
Etterpå dro vi til et marked, hvor Paul, guiden vår introduserte oss for mange merkelige frukter. Vi hadde en større prøverunde. Noen veldig gode, noen ikke fullt så gode...men alltid gøy med nye ting.

På kveldene på hostellet så vi mye film på oppholdsrommet, og fyrte i peisen også ved et par anledninger. Det var veldig kaldt, og med tanke på at de ikke bruker noe elektrisk varme i det hele tatt...Innså at det vi fyrte med var gamle køyesenger.  Men film og øl er kos.

Andre dagen var latskap, men jeg dro til Museo del Oro, gullmuseumet. I starten vandret jeg rundt på egen hånd, ikke særlig produktivt...men så joina jeg den engelske guidede turen, som var veldig bra. For det er ikke masse masse gull og smykker, men veldig forskjellig. Guiden fortalte om meninger av alle symboler og historien rundt de. Må si en museumtur som startet kjedelig, ble veldig interssant.

Dagen etter ventet et nytt museum. Fire av oss dro til Museo de Fernando Botero, som var gratis. Personlig har jeg aldri hørt om fyren men...Etter kort tid begynte vi å analysere bildene hans i hytt og pine. Han maler veldig mye frukt, og fete mennesker. Vi greide og finne betydningen i hans malerier, gjennom at alt ble seksuelt....alt fra fargene som ble brukt til små detaljer. Lurer på om dersom folk forsto oss...at vi var gale? Haha! Men har aldri hatt en slik gøyal opplevelse med ørti bilder og endel skulpturer. Lærdom: Ikke gå alene på museum..., og bruk fantasien når du analyserer.

at museo de Fernando Botero

Etterpå dro jeg og Iwan fra Wales til taubanen som tok oss opp til et fantastisk utsiktspunkt over hele byen. Vi var selvfølgelig ikke de eneste som tok den turen. På toppen var også en kirke (og før jul, JULEPYNT!), samt et lite marked, og mange steder hvor vi kunne kjøpe mat. Turen opp dit var ikke billig, men så verdt pengene.

Dette var den siste kvelden i Bogota eller Colombia for så mange av oss...så vi var 10 som dro ut for å spise sammen. Vi endte opp på en veldig veldig liten bar, som vi tilfeldigvis så i 2.etg med et vindu. Her var det god stemning med salsa, salsa og enda mer salsa. Jeg dansa litt, som minte meg på at jeg trenger et salsakurs. Middag og dans med flotte mennesker var en fantastisk slutt for Bogota, og for meg også Colombia.

Jeg hadde ikke store forventningene til Colombia i det hele tatt. Så filosofien min om å tenke negativt og bli positiv overrasket funket.  Ja, det er et fattig land, men det har så mye vakkert, så flotte mennesker, så mye og se og gjøre. Skulle gjerne hatt mer tid der. Anbefaler Colombia på det sterkeste. Der får du alt fra sol og varme strender ved det karibiske hav, til høyland med ekstremsport, fantastiske småbyer i fleng osv.
Jeg tror nok jeg må dra tilbake en dag, for å se mer....

Adrenalin!

San Gil i Columbia er stedet for de som er ute etter et adrenalinkick, men også en by i fantstiske omgivelser med utflukter til nydelige steder. Jeg bodde på Sam VIP hostel, som ligger ved parken midt i byen. Parken er et samlepunkt for store og små, lokale og turister døgnet rundt.

Det første jeg meldte meg på var Rafting i Suarez elven. Den har partier hvor man ligger på nivå 4-5. Nå vet jeg ikke så mye om dette, men så lenge det overgår 3+, begynner det å bli vilt og farlig. Level 5 er vel ansett som høyeste level hvor det fremdeles er forsvarlig og rafte. Vi hadde to båter denne dagen, 5 i hver båt. Det var helt villt! Når det var roligere partier hoppa vi ute og bare fløt nedover elven. Det var en distanse på ca 3 mil totalt. Jeg vil påstå at sikkerheten var så god som man kan få den, og de som styrte båtene kjente elva utrolig godt.  Fantastiske omgivelser og adrenalin...når vi kom tilbake til hostelet, var det på tide med en øl, og roe nervene litt.

Dagen etter dro jeg og 3 gutta boys med lokalbuss ut i gokk til et fossefall som var 160 meter høyt. Men vi var ikke der bare for å se fossefallet. Vi var det for å rappelere ned siste del av fossefallet, som er 70 meter høyt. Jeg har rappelert før, under fjellklatring i Thailand, men dette var noe helt annet.
Jeg har høydeskekk til de grader, men av og til må man bare utfordre seg selv - og dette til det ekstreme, fra min side. Det er vanskelig å ta steget over kanten....men når jeg endelig greide det....da var det ingen vei tilbake da, bare å kjøre på. Det var ekkelt i de partier det var ekstra mye vann som trommet på hjelmen min, og samtidig måtte jeg huske å puste. Skummelt! Men jeg kom meg da ned, og det var bare fantastisk!

Ja....det er meg helt der oppe!!!

Siste utfordring - Paragliding!! Jeg og Peter fra tyskland meldte oss på sammen - litt som moralsk støtte. Vi dro på morgenen, måtte kjøre 1 time for å komme dit. Da er vi på toppen av et lite fjell, og vi har store dalsøkk rundt oss på alle sider. Dette er desidert det mest ekstrme jeg har gjort...og herregud så redd jeg var. Han som hadde meg som passasjer fortalte meg at denne dagen var perfekt for paragliding, og det var lenge sia en så fin dag. Vindforholdene var så gode at vi kom opp mot 1800 meter. Om det ikke høres mye ut....DET ER MYE! Jeg følte meg trygg og det var kjempegøy. Vi seilte rundt der oppe i kanskje 40 minutter, og for å gjøre det hele enda mer ekstremt, gjorde han noen krumspring med skjermen, slik at vi falt rett ned i en periode, eller i en ekstrem rask spiral nedover, hvor jeg ble veldig svimmel.

Men nå har jeg gjort det, det var gøy og verdt pengene - men jeg tror jeg har fått tilfredsstilt min nyskjerrighet for det ekstreme for en stund.

Julelys og vaksine

Medellin er enda en av de stedene som man strander i, og det tar ork å komme seg videre. Det er en spesiell by, med over 2 mill innbygere. Sentrum ligger som i bunnen av en gryte, og oppover sidene, ligger husene tett i tett i tett. De bygger bare oppover og oppover.

En dag tok jeg the cable car hele veien opp den ene fjellsiden, og hadde en fantastisk utsikt over hele byen. Jeg så veldig godt at jo lengre og lengre opp vi kom, jo fattigere ble alt sammen.

Medellin er ekstrem når det gjelder julepynt og julelys. Det sees selvfølgelig ikke så godt på dagen, men så fort det er mørkt...nydelig. Langs elven har de masse lys på begge sider, samt lys som henger på  kryss og tvers over elven. I parkene henger julelysene (figurer ol) ned fra trærne ol. Det er visstnok en konkurranse i Colombia hvert år...hvilken by har de beste juledekorasjonene? Og medellin har vunnet de siste 3 årene. Her snakker vi MYE lys og skulpturer.

Fant plutselig ut at jeg trengte en vaksine mot gulfeber for å komme inn i Bolivia..det er ingenting i mitt vaksinasjonskort som sier at jeg har hatt den så....på tide å hilse på helsevesenet i Colombia. Jeg var veldig skeptisk til å finne frem, og antok at ventetiden ville bli lang. Fant fram til Hospital General de Medellin....og fikk spurt meg fram. Kontoret tilsvarer vel det samme som en poliklinikk for vaksiner hjemme...men her var det mye folk. De tok passet mitt, jeg forklarte hva jeg trengte og jeg måtte vente. 15 min senere hadde jeg fått vaksina mio!!!! Da jeg spurte hvor jeg skulle betale, fikk jeg en overraskelse når det var gratis? Effektivt og gratis var ikke det jeg hadde regna med.

Jeg tok metroen (første metro jeg har opplevd på 3 måneder) til sentrum av byen....jeg vandret rundt kanskje 1 time...da var jeg helt ferdig. Det er så mye butikker, og ting som selges i gatene, at det av og til er ufremkommelig, for ikke å glemme mye folk. Man blir sliten bare av å gå der, og støynivået er temmelig høyt. Enklere og dra til hostellet, og dersom det er noe man trenger, så var det bare å dra til Exito (stor supermarkedkjede), og man fant som regel det man trengte. (latskap?)

Medellin har som de fleste byer i Colombia en "Zona Rosa", som en festsone rett og slett. I denne byen var det mye festligheter for å si det mildt.  En kveld dro vi en stor gjeng fra mitt hostel til Casa Kiwi, et skikkelig partyhostel. Det var livemusikk som var skikkelig bra, og stappfult. Vil man ha høy partyfactor, bor man på Casa Kiwi. Jeg var glad for en gangs skyld at jeg kunne velge å dra til festen...og ikke bo midt oppi den. Og Casa Kiwi ligger også i Zona Rosa så ingen fred å få der.

Etter 5 dager var det seriøst på tide og komme seg videre....ny bussreise på 12 timer venter...San Gil neste...Ekstremsportmekka!!!!

Heldige meg

Vel fremme i Medellin etter en 16 timers kald busstur, dro jeg til hostellet, The black sheep. Jeg gikk ut av taxien og....masse politi. Jeg tenkte, ånei, nok en razzia av et eller annet slag. Viktig element her nå, jeg skulle vært på dette hostellet dagen i forveien, dersom jeg kunne betale online flybillett med viva colombia.
Det som hadde skjedd var: Dagen i forveien hadde en/to sjekket inn på hostellet på dagen, trolig colombianere. De hadde sagt i resepsjonen at de skulle dra inn til byen og møte to venner, og at de ville komme tilbake på kvelden.
Og kom tilbake gjorde de! Rundt kl.22 kom 4 menn inn, minst en hadde pistol. Det er bare en som betjener resepsjonen på hostellet på sen kveld og natt her. De tok med seg ham og alle andre de kunne finne til felles uteareal.
Når det gjelder oppbevaringsbokser for verdisaker på dette hostellet var de ikke på rommene, men i fellesarealet, midt i hostellet. Tydelig hadde tyvene vært der endel først, og visste helt og holdent hvor folk hadde verdisakene sine og hvordan ting fungerte.
De hadde med seg en stor avbitertang ot kujern og tok seg inn i alle skapene som hadde hengelås. Disse skapene er jo den eneste sikkerheten backpackere har, og så skjer dette? Skumle saker.

Noen mistet alt, noen mistet kanskje pass og penger, men behold visakort og omvendt. Men alt fra kameraer til pc'er forsvant også. Alle backpackere er alltid oppmerksom på gaten mot lommetyver etc, men ingen kunne drømt at dette kunne hende.
Hostellet hadde mye overvåking, og når jeg ankom sto politiet og så gjennom dette. Det virket ikke som de fikks å mye ut av det, da 3 hadde masker, og 1 aldri så opp mot kamera.

MEN.....ingen ble skadd. I resepsjonen er det en alarmknapp direkte til politi. Jeg ser for meg at denne blir trykket på, alt det som skjedde foregår, og så kommer det 10-20 skyteglade politifolk med minst 2 skytevåpen hver? Det kunne gått riktig ille...

Lazy days in Taganga

Det holdt med noen få dager i Cartagena, før jeg satte meg på nok en herlig busstur, bare 5 timer denne gangen:) Taganga ligger 10 min nord for Santa Marta, og er en minimal by, kanskje opptil 5000 mennesker som bor der, og ligger i en bukt på en måte. Byen har en trivelig hovedgate (som så og si er det eneste gaten uten masse hull), som ligger rett ved havet. I enden er det en strand, og livet genrelt på dette stedet er bare avslappet og behangelig. I den andre enden er det masse fiskebåter.

Jeg møtte to amerikanske fyrer på bussen, og vi tok inn på Benjamin hostel. Hadde du ikke visst at det var et hostel, ville du trodd hotel! Stort svømmebasseng, store fine rom, mye uteområder osv. Det var relativt rolig der akkurat nå jeg var der, og dessverre må jeg si at stedet som var kjempeflott, ikke hadde wiben for et hostel. Men hostellet hadde en papegøye som husdyr, veldig morsom, men ikke gøy på natta når amn skal sove, og papegøyen aldri holder kjeft.
I Taganga var det sinnsykt varmt, rundt 40 grader og stekende sol...så et rom med aircon var fantastisk. Derfor ble det flere late late dager.

Det er to utesteder på dette stedet, så man møter de samme folkene...dette er også f.eks flere av folkene fra båten fra Panama til Colombia.
En dag fikk jeg tak i fantastisk lunsj: Hummer med masse hvitløk!!!

Me and my lobster

Etter Taganga ville jeg dra sørover til Madellin, som ligger i innlandet, og tar 16 timer med buss fra nabobyen. Jeg fant ganske billige billetter på internet, kanskje 100kr mer enn bussturen. Men hos VivaColombia går det ikke an å booke og betale med utenladske visakort....sinnsykt irriterende! Så da ble det en uendelig lang og kald busstur igjen da....

Mud

Etter den lengre båtturen fra Panama, våknet vi plutselig opp i havnen i Cartagena. Jeg fikk et fantastisk førsteinntrykk av Colombia. Etter at stempel i passet og en tur til minibanken var unnagjort, alle fra båten i samme retning. De fleste hosteller ligger sentrert i noen få gater, i gamlebyen. Flere av oss bodde på Media Luna hostel, som faktisk er søsterhostellet til det jeg bodde på i Panama City.

Hostellet hadde et lite svømmebasseng faktisk, og det var kjempevarmt de dagene jeg var der, og luftfuktigheten var høy, så det var herlig!
Deilig og dusje i kaldt vann, og mens man tørker av vannet begynner svetten og renne igjen? Men dette hostellet hadde "the wibe", og jeg hadde bare ikke lyst til å dra.

Andre dag i byen, meldte vi oss alle på en utflukt. Utflukten innehold "mudvulcano", en tur til stranden og lunch. Men altså, denne vulkanen...var på en minimal "fjelltopp". Når vi kom opp der, så vi kanskje 15 mennesker som badet i tykk gjørme. Det ble også min tur, og jeg ble lagt ned på ryggen, fløt, ble smurt inn og sendt videre. Jeg fikk litt massasje (jeg glemte og si nei, eller rakk ikke), og lempet over på magen. Gjørmen er skikkelig tykk og minte meg om våt betong.

Det gikk ikke an å bevege seg stort, men man sank ikke heller. Mistet man litt balansen og falt bakover, var det et svare strev å komme seg i stående igjen.

Det morsomme var etterpå, når alle skulle ned til vannet for å få vasket seg. De som "jobber" der er veldig veldig pågående for å tjene penger på alt mulig. De ville vaske oss! Jeg sprang fra en dame med en liten bøtte, måtte si nei om og om igjen, og springe lengre ut i vannet. Jeg vil da vaske meg selv, denne gjørma var jo overalt!!! Noen av vennene mine rakk ikke å komme seg unna, og ble vasket. Plutselig hadde damen med bøtten dratt av de bikinitoppen og vasket den litt i vannet, før de hjalp til å putte den på igjen. Og sannelig, de tok også av bikinitrusa og gjorde det samme. Sært!

Ble i Cartagena i 3 dager. Hostellet er litt partyhostel, og samtidig chill. En kveld var det rigga opp til film på storskjerm på taket. Det er alltid rart å sitte i varmen slik og se på film, det er jo noe jeg gjør når det er kaldt og mørkt hjemme.
Å gå gjennom gamlebyen er fantastisk, gamle bygninger, torg, og mye farger. De har virkelig jobbet for å beholde stilen og byggverket sitt i denne byen. Men der det er gater er det også biler, masse taxier....og som alle andre stedet her, elsker de å tute.

Bortsett fra og trave rundt, var det egnetlig ikke så mye å finne på, bortsett fra godt selskap og en liten fest.  Tror nok jeg kommer til å dra tilbake dit.

Jacqueline!

Vel ombord på Jaqueline begynner en fantastisk reise (nesten bare fantastisk). Fra Panama til Cartagena.
16 personer stuck på en katamaran i 5 dager, må si det har gått bra:) Oki, jeg ble litt skeptisk da jeg fant ut at det var 6 irske jenter som reiste sammen ombord. Jeg har en genuin frykt for grupper. De  har hverandre og har på en måte ikke behov for andre, og som da singel reisende føler man seg plutselig needy. I tillegg til disse var det 3 par ombord, og 4 ensomme travere.  aldersforskjellen var ikke stor, 24-36?

Før avreise har alle fått med seg at man må ta med seg alkohol selv, samt eventuelt blandevann og snacks.  Så se for deg provianten til alle sammen... Når det gjelder soveplasser var dette litt ymse, litt random plasserte madrasser kanskje? Min seng og "lugar" var noe som minte om en kiste i øvre del av en køyeseng, hvor jeg hadde backpacken min i fotenden, og et lite hull og krype gjennom for å komme inn og ut. Det var varmt!! Hadde mareritt første natten om at det var en kiste, og at jeg ble levende begravd...fikk kravla meg ut av den og gått rundt båten noen ganger.

De første 2 nettene var vi ankret opp 2 forskjellige steder rundt om San Blas Islands. Herfra kunne vi hoppe fra båten, snorkle så mye vi ville, og svømme til øyene rundt. Vannet var bare fantastisk.  San blas islands er jo en veldig stor øygruppe, med flere større øyer også, hvor folk overnatter, så ingen av disse. men det gjorde ikke så mye når vi var så mange på båten, man rakk ikke akkurat å føle seg ensom.
Vi hadde to do/dusjer..som greide å bli tett 2 ganger. Da var det noen som ikke var helt fornøyd, og han sa mye fint med sitt spansk/østeriske/engelske språk. Tror det verste kom ut på tysk.  jeg sverger, det var ikke meg som flusha dopapir.

De to første kveldene gikk det med store mengder rom. Vi hadde drikkeleker for å bli bedre kjent, og ting tok til tider litt av, og stemninga kunne ikke vært bedre. Det regnet litt nå og da, men da hadde vi bare noe vi kunne trekke ned og vi var varme og fine. Etter mye drikke var det godt med litt ekstra luft, så da gikk vi på "trampolinene"fremme på båten, lå der, så på stjernene og sang forskjellige sanger.

På bakre dekk spiste vi også alle våre måltider. Ombord var Jose, som var kokken vår, må si han var flink, det meste falt i smak, og man hadde lyst på mer, men han hadde beregna godt hver gang.
Til frokost hver dag, fikk vi nybakt brød, med noe grovt i, noe jeg har savnet noe enormt. Grovbrød!!!

Foran på den kjære båten vår hadde vi noe som kan minne om trampoliner, 2 stk, hvor man kunne ligge og sole seg. Jeg fant ut at jeg var gammeldags da jeg hadde med meg bøker, de fleste hadde jo Kindel's, tror jeg må skaffe en sik senere, slippe å drasse på bøker. men late dager i finvær på en båt, det kan bare nytes.

Ettermiddagen den 3.dagen var det på tide og reise videre, over åpen sjø til cartagena i colombia. Begge seila var oppe, og innen 30 min på åpen sjø lå deriblant jeg og spydde over rekka. jeg pleier ikke bli sjøsyk, men denna gangen til de grader. heldigvis får en si, jeg var ikke alene. Kombinert med at man har drukket endel dagene i forveien, er generelt litt dehydrert, så var ca.halvparten av oss helt satt ut. Ingen sov i sengene sine den natten, jeg sov vel ute på dekk første delen, for sikkerthets skyld, og fant et sted på gulvet for resten. Men neste dag var også lang....Har aldri erfart så store bølger på nært hold før.
Kapteinen vår Fritz måtte jo innrømme at sjøen var litt røff, men samtidig var han vant at noen ble syke på hver tur.  Dag 2 i åpent hav, tok han en liten omvei, siden vi hadde reist så fort pga go vind, seilte vi litt i le en stund, og dette hjalp noe...og alle bare lå og sov i stedet, overalt. men det er bedre enn å henge over rekka.
Vi ankom vel Cartagena rundt 4 på natta eller noe den 5.dagen, og når jeg våkna den morningen lå vi midt i havnen med mye båter rundt oss og finfin utsikt. Fikk et veldig bra førsteinntrykk av Colombia får en si.

Breakfast in Cartagena, Colombia

Oppfordrer alle som skal reise fra Panama til Colombia å reise med båt (ikke speedboat), opplevelsen kan ikke beskrives, og i alle fall ikke måles i penger. Takker alle som var med på turen for en fantastisk opplevelse!