Adrenalin!

San Gil i Columbia er stedet for de som er ute etter et adrenalinkick, men også en by i fantstiske omgivelser med utflukter til nydelige steder. Jeg bodde på Sam VIP hostel, som ligger ved parken midt i byen. Parken er et samlepunkt for store og små, lokale og turister døgnet rundt.

Det første jeg meldte meg på var Rafting i Suarez elven. Den har partier hvor man ligger på nivå 4-5. Nå vet jeg ikke så mye om dette, men så lenge det overgår 3+, begynner det å bli vilt og farlig. Level 5 er vel ansett som høyeste level hvor det fremdeles er forsvarlig og rafte. Vi hadde to båter denne dagen, 5 i hver båt. Det var helt villt! Når det var roligere partier hoppa vi ute og bare fløt nedover elven. Det var en distanse på ca 3 mil totalt. Jeg vil påstå at sikkerheten var så god som man kan få den, og de som styrte båtene kjente elva utrolig godt.  Fantastiske omgivelser og adrenalin...når vi kom tilbake til hostelet, var det på tide med en øl, og roe nervene litt.

Dagen etter dro jeg og 3 gutta boys med lokalbuss ut i gokk til et fossefall som var 160 meter høyt. Men vi var ikke der bare for å se fossefallet. Vi var det for å rappelere ned siste del av fossefallet, som er 70 meter høyt. Jeg har rappelert før, under fjellklatring i Thailand, men dette var noe helt annet.
Jeg har høydeskekk til de grader, men av og til må man bare utfordre seg selv - og dette til det ekstreme, fra min side. Det er vanskelig å ta steget over kanten....men når jeg endelig greide det....da var det ingen vei tilbake da, bare å kjøre på. Det var ekkelt i de partier det var ekstra mye vann som trommet på hjelmen min, og samtidig måtte jeg huske å puste. Skummelt! Men jeg kom meg da ned, og det var bare fantastisk!

Ja....det er meg helt der oppe!!!

Siste utfordring - Paragliding!! Jeg og Peter fra tyskland meldte oss på sammen - litt som moralsk støtte. Vi dro på morgenen, måtte kjøre 1 time for å komme dit. Da er vi på toppen av et lite fjell, og vi har store dalsøkk rundt oss på alle sider. Dette er desidert det mest ekstrme jeg har gjort...og herregud så redd jeg var. Han som hadde meg som passasjer fortalte meg at denne dagen var perfekt for paragliding, og det var lenge sia en så fin dag. Vindforholdene var så gode at vi kom opp mot 1800 meter. Om det ikke høres mye ut....DET ER MYE! Jeg følte meg trygg og det var kjempegøy. Vi seilte rundt der oppe i kanskje 40 minutter, og for å gjøre det hele enda mer ekstremt, gjorde han noen krumspring med skjermen, slik at vi falt rett ned i en periode, eller i en ekstrem rask spiral nedover, hvor jeg ble veldig svimmel.

Men nå har jeg gjort det, det var gøy og verdt pengene - men jeg tror jeg har fått tilfredsstilt min nyskjerrighet for det ekstreme for en stund.

Julelys og vaksine

Medellin er enda en av de stedene som man strander i, og det tar ork å komme seg videre. Det er en spesiell by, med over 2 mill innbygere. Sentrum ligger som i bunnen av en gryte, og oppover sidene, ligger husene tett i tett i tett. De bygger bare oppover og oppover.

En dag tok jeg the cable car hele veien opp den ene fjellsiden, og hadde en fantastisk utsikt over hele byen. Jeg så veldig godt at jo lengre og lengre opp vi kom, jo fattigere ble alt sammen.

Medellin er ekstrem når det gjelder julepynt og julelys. Det sees selvfølgelig ikke så godt på dagen, men så fort det er mørkt...nydelig. Langs elven har de masse lys på begge sider, samt lys som henger på  kryss og tvers over elven. I parkene henger julelysene (figurer ol) ned fra trærne ol. Det er visstnok en konkurranse i Colombia hvert år...hvilken by har de beste juledekorasjonene? Og medellin har vunnet de siste 3 årene. Her snakker vi MYE lys og skulpturer.

Fant plutselig ut at jeg trengte en vaksine mot gulfeber for å komme inn i Bolivia..det er ingenting i mitt vaksinasjonskort som sier at jeg har hatt den så....på tide å hilse på helsevesenet i Colombia. Jeg var veldig skeptisk til å finne frem, og antok at ventetiden ville bli lang. Fant fram til Hospital General de Medellin....og fikk spurt meg fram. Kontoret tilsvarer vel det samme som en poliklinikk for vaksiner hjemme...men her var det mye folk. De tok passet mitt, jeg forklarte hva jeg trengte og jeg måtte vente. 15 min senere hadde jeg fått vaksina mio!!!! Da jeg spurte hvor jeg skulle betale, fikk jeg en overraskelse når det var gratis? Effektivt og gratis var ikke det jeg hadde regna med.

Jeg tok metroen (første metro jeg har opplevd på 3 måneder) til sentrum av byen....jeg vandret rundt kanskje 1 time...da var jeg helt ferdig. Det er så mye butikker, og ting som selges i gatene, at det av og til er ufremkommelig, for ikke å glemme mye folk. Man blir sliten bare av å gå der, og støynivået er temmelig høyt. Enklere og dra til hostellet, og dersom det er noe man trenger, så var det bare å dra til Exito (stor supermarkedkjede), og man fant som regel det man trengte. (latskap?)

Medellin har som de fleste byer i Colombia en "Zona Rosa", som en festsone rett og slett. I denne byen var det mye festligheter for å si det mildt.  En kveld dro vi en stor gjeng fra mitt hostel til Casa Kiwi, et skikkelig partyhostel. Det var livemusikk som var skikkelig bra, og stappfult. Vil man ha høy partyfactor, bor man på Casa Kiwi. Jeg var glad for en gangs skyld at jeg kunne velge å dra til festen...og ikke bo midt oppi den. Og Casa Kiwi ligger også i Zona Rosa så ingen fred å få der.

Etter 5 dager var det seriøst på tide og komme seg videre....ny bussreise på 12 timer venter...San Gil neste...Ekstremsportmekka!!!!

Heldige meg

Vel fremme i Medellin etter en 16 timers kald busstur, dro jeg til hostellet, The black sheep. Jeg gikk ut av taxien og....masse politi. Jeg tenkte, ånei, nok en razzia av et eller annet slag. Viktig element her nå, jeg skulle vært på dette hostellet dagen i forveien, dersom jeg kunne betale online flybillett med viva colombia.
Det som hadde skjedd var: Dagen i forveien hadde en/to sjekket inn på hostellet på dagen, trolig colombianere. De hadde sagt i resepsjonen at de skulle dra inn til byen og møte to venner, og at de ville komme tilbake på kvelden.
Og kom tilbake gjorde de! Rundt kl.22 kom 4 menn inn, minst en hadde pistol. Det er bare en som betjener resepsjonen på hostellet på sen kveld og natt her. De tok med seg ham og alle andre de kunne finne til felles uteareal.
Når det gjelder oppbevaringsbokser for verdisaker på dette hostellet var de ikke på rommene, men i fellesarealet, midt i hostellet. Tydelig hadde tyvene vært der endel først, og visste helt og holdent hvor folk hadde verdisakene sine og hvordan ting fungerte.
De hadde med seg en stor avbitertang ot kujern og tok seg inn i alle skapene som hadde hengelås. Disse skapene er jo den eneste sikkerheten backpackere har, og så skjer dette? Skumle saker.

Noen mistet alt, noen mistet kanskje pass og penger, men behold visakort og omvendt. Men alt fra kameraer til pc'er forsvant også. Alle backpackere er alltid oppmerksom på gaten mot lommetyver etc, men ingen kunne drømt at dette kunne hende.
Hostellet hadde mye overvåking, og når jeg ankom sto politiet og så gjennom dette. Det virket ikke som de fikks å mye ut av det, da 3 hadde masker, og 1 aldri så opp mot kamera.

MEN.....ingen ble skadd. I resepsjonen er det en alarmknapp direkte til politi. Jeg ser for meg at denne blir trykket på, alt det som skjedde foregår, og så kommer det 10-20 skyteglade politifolk med minst 2 skytevåpen hver? Det kunne gått riktig ille...

Lazy days in Taganga

Det holdt med noen få dager i Cartagena, før jeg satte meg på nok en herlig busstur, bare 5 timer denne gangen:) Taganga ligger 10 min nord for Santa Marta, og er en minimal by, kanskje opptil 5000 mennesker som bor der, og ligger i en bukt på en måte. Byen har en trivelig hovedgate (som så og si er det eneste gaten uten masse hull), som ligger rett ved havet. I enden er det en strand, og livet genrelt på dette stedet er bare avslappet og behangelig. I den andre enden er det masse fiskebåter.

Jeg møtte to amerikanske fyrer på bussen, og vi tok inn på Benjamin hostel. Hadde du ikke visst at det var et hostel, ville du trodd hotel! Stort svømmebasseng, store fine rom, mye uteområder osv. Det var relativt rolig der akkurat nå jeg var der, og dessverre må jeg si at stedet som var kjempeflott, ikke hadde wiben for et hostel. Men hostellet hadde en papegøye som husdyr, veldig morsom, men ikke gøy på natta når amn skal sove, og papegøyen aldri holder kjeft.
I Taganga var det sinnsykt varmt, rundt 40 grader og stekende sol...så et rom med aircon var fantastisk. Derfor ble det flere late late dager.

Det er to utesteder på dette stedet, så man møter de samme folkene...dette er også f.eks flere av folkene fra båten fra Panama til Colombia.
En dag fikk jeg tak i fantastisk lunsj: Hummer med masse hvitløk!!!

Me and my lobster

Etter Taganga ville jeg dra sørover til Madellin, som ligger i innlandet, og tar 16 timer med buss fra nabobyen. Jeg fant ganske billige billetter på internet, kanskje 100kr mer enn bussturen. Men hos VivaColombia går det ikke an å booke og betale med utenladske visakort....sinnsykt irriterende! Så da ble det en uendelig lang og kald busstur igjen da....

Mud

Etter den lengre båtturen fra Panama, våknet vi plutselig opp i havnen i Cartagena. Jeg fikk et fantastisk førsteinntrykk av Colombia. Etter at stempel i passet og en tur til minibanken var unnagjort, alle fra båten i samme retning. De fleste hosteller ligger sentrert i noen få gater, i gamlebyen. Flere av oss bodde på Media Luna hostel, som faktisk er søsterhostellet til det jeg bodde på i Panama City.

Hostellet hadde et lite svømmebasseng faktisk, og det var kjempevarmt de dagene jeg var der, og luftfuktigheten var høy, så det var herlig!
Deilig og dusje i kaldt vann, og mens man tørker av vannet begynner svetten og renne igjen? Men dette hostellet hadde "the wibe", og jeg hadde bare ikke lyst til å dra.

Andre dag i byen, meldte vi oss alle på en utflukt. Utflukten innehold "mudvulcano", en tur til stranden og lunch. Men altså, denne vulkanen...var på en minimal "fjelltopp". Når vi kom opp der, så vi kanskje 15 mennesker som badet i tykk gjørme. Det ble også min tur, og jeg ble lagt ned på ryggen, fløt, ble smurt inn og sendt videre. Jeg fikk litt massasje (jeg glemte og si nei, eller rakk ikke), og lempet over på magen. Gjørmen er skikkelig tykk og minte meg om våt betong.

Det gikk ikke an å bevege seg stort, men man sank ikke heller. Mistet man litt balansen og falt bakover, var det et svare strev å komme seg i stående igjen.

Det morsomme var etterpå, når alle skulle ned til vannet for å få vasket seg. De som "jobber" der er veldig veldig pågående for å tjene penger på alt mulig. De ville vaske oss! Jeg sprang fra en dame med en liten bøtte, måtte si nei om og om igjen, og springe lengre ut i vannet. Jeg vil da vaske meg selv, denne gjørma var jo overalt!!! Noen av vennene mine rakk ikke å komme seg unna, og ble vasket. Plutselig hadde damen med bøtten dratt av de bikinitoppen og vasket den litt i vannet, før de hjalp til å putte den på igjen. Og sannelig, de tok også av bikinitrusa og gjorde det samme. Sært!

Ble i Cartagena i 3 dager. Hostellet er litt partyhostel, og samtidig chill. En kveld var det rigga opp til film på storskjerm på taket. Det er alltid rart å sitte i varmen slik og se på film, det er jo noe jeg gjør når det er kaldt og mørkt hjemme.
Å gå gjennom gamlebyen er fantastisk, gamle bygninger, torg, og mye farger. De har virkelig jobbet for å beholde stilen og byggverket sitt i denne byen. Men der det er gater er det også biler, masse taxier....og som alle andre stedet her, elsker de å tute.

Bortsett fra og trave rundt, var det egnetlig ikke så mye å finne på, bortsett fra godt selskap og en liten fest.  Tror nok jeg kommer til å dra tilbake dit.

Jacqueline!

Vel ombord på Jaqueline begynner en fantastisk reise (nesten bare fantastisk). Fra Panama til Cartagena.
16 personer stuck på en katamaran i 5 dager, må si det har gått bra:) Oki, jeg ble litt skeptisk da jeg fant ut at det var 6 irske jenter som reiste sammen ombord. Jeg har en genuin frykt for grupper. De  har hverandre og har på en måte ikke behov for andre, og som da singel reisende føler man seg plutselig needy. I tillegg til disse var det 3 par ombord, og 4 ensomme travere.  aldersforskjellen var ikke stor, 24-36?

Før avreise har alle fått med seg at man må ta med seg alkohol selv, samt eventuelt blandevann og snacks.  Så se for deg provianten til alle sammen... Når det gjelder soveplasser var dette litt ymse, litt random plasserte madrasser kanskje? Min seng og "lugar" var noe som minte om en kiste i øvre del av en køyeseng, hvor jeg hadde backpacken min i fotenden, og et lite hull og krype gjennom for å komme inn og ut. Det var varmt!! Hadde mareritt første natten om at det var en kiste, og at jeg ble levende begravd...fikk kravla meg ut av den og gått rundt båten noen ganger.

De første 2 nettene var vi ankret opp 2 forskjellige steder rundt om San Blas Islands. Herfra kunne vi hoppe fra båten, snorkle så mye vi ville, og svømme til øyene rundt. Vannet var bare fantastisk.  San blas islands er jo en veldig stor øygruppe, med flere større øyer også, hvor folk overnatter, så ingen av disse. men det gjorde ikke så mye når vi var så mange på båten, man rakk ikke akkurat å føle seg ensom.
Vi hadde to do/dusjer..som greide å bli tett 2 ganger. Da var det noen som ikke var helt fornøyd, og han sa mye fint med sitt spansk/østeriske/engelske språk. Tror det verste kom ut på tysk.  jeg sverger, det var ikke meg som flusha dopapir.

De to første kveldene gikk det med store mengder rom. Vi hadde drikkeleker for å bli bedre kjent, og ting tok til tider litt av, og stemninga kunne ikke vært bedre. Det regnet litt nå og da, men da hadde vi bare noe vi kunne trekke ned og vi var varme og fine. Etter mye drikke var det godt med litt ekstra luft, så da gikk vi på "trampolinene"fremme på båten, lå der, så på stjernene og sang forskjellige sanger.

På bakre dekk spiste vi også alle våre måltider. Ombord var Jose, som var kokken vår, må si han var flink, det meste falt i smak, og man hadde lyst på mer, men han hadde beregna godt hver gang.
Til frokost hver dag, fikk vi nybakt brød, med noe grovt i, noe jeg har savnet noe enormt. Grovbrød!!!

Foran på den kjære båten vår hadde vi noe som kan minne om trampoliner, 2 stk, hvor man kunne ligge og sole seg. Jeg fant ut at jeg var gammeldags da jeg hadde med meg bøker, de fleste hadde jo Kindel's, tror jeg må skaffe en sik senere, slippe å drasse på bøker. men late dager i finvær på en båt, det kan bare nytes.

Ettermiddagen den 3.dagen var det på tide og reise videre, over åpen sjø til cartagena i colombia. Begge seila var oppe, og innen 30 min på åpen sjø lå deriblant jeg og spydde over rekka. jeg pleier ikke bli sjøsyk, men denna gangen til de grader. heldigvis får en si, jeg var ikke alene. Kombinert med at man har drukket endel dagene i forveien, er generelt litt dehydrert, så var ca.halvparten av oss helt satt ut. Ingen sov i sengene sine den natten, jeg sov vel ute på dekk første delen, for sikkerthets skyld, og fant et sted på gulvet for resten. Men neste dag var også lang....Har aldri erfart så store bølger på nært hold før.
Kapteinen vår Fritz måtte jo innrømme at sjøen var litt røff, men samtidig var han vant at noen ble syke på hver tur.  Dag 2 i åpent hav, tok han en liten omvei, siden vi hadde reist så fort pga go vind, seilte vi litt i le en stund, og dette hjalp noe...og alle bare lå og sov i stedet, overalt. men det er bedre enn å henge over rekka.
Vi ankom vel Cartagena rundt 4 på natta eller noe den 5.dagen, og når jeg våkna den morningen lå vi midt i havnen med mye båter rundt oss og finfin utsikt. Fikk et veldig bra førsteinntrykk av Colombia får en si.

Breakfast in Cartagena, Colombia

Oppfordrer alle som skal reise fra Panama til Colombia å reise med båt (ikke speedboat), opplevelsen kan ikke beskrives, og i alle fall ikke måles i penger. Takker alle som var med på turen for en fantastisk opplevelse!